Uttalelse til Energistrategi for Trøndelag mot 2050

Hitra kommunestyre vedtar å sende følgende uttalelse til Trøndelag fylkeskommune sin høring av «Energistrategi for Trøndelag mot 2050»

1. Hitra kommune deler forståelsen av situasjonsbeskrivelsen og vurderer det som viktig og riktig at det utarbeides en energistrategi for Trøndelag. Trøndelag fylkeskommune har gjennom tid vært sterke i fremstillingen av statistikk for fylket, og det er derfor også til hjelp for kommunene i regionen når det utvikles fremstillinger slik som «Kunnskapsgrunnlag – Energisystemet i Trøndelag». Et slikt felles kunnskapsgrunnlag kan hjelpe oss til å løfte energidiskusjonen i flere fora, mellom flere aktører og beslutningstakere, og vil kunne bidra som underlag for konklusjoner og måleindikatorer for de mål vi som region, må sette oss i fellesskap.

2. Hitra kommune mener det med utgangspunkt i energisituasjonen i Trøndelag og med utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget formidler, burde vært satt mye tydeligere målbare mål i strategien. Slik dokumentet fremstår i dag er det ikke en strategi, men en langsiktig plan. En strategi er, slik vi ser det, noe som tydelig forteller oss hvor vi ønsker å være, hva kommunene ønsker å oppnå og hvorfor dette er viktig - og samtidig tydeliggjøre hvordan vi skal gjennomføre den ved omforente strategiske mål og tiltak. I tillegg er det en svakhet i strategien at man ikke definerer roller - hvem har ansvar for hva og når skjer det?

3. Hitra kommune registrerer at begrepet «vi» brukes flere steder i strategien uten at det er tydelig hvem som er inkludert i «vi»-et. Det er også utfordrende at strategien bruker begrepet (…)sånn jobber Trøndelag fram mot 2030 (…) når strategiens oppbygging og ordlyd understøtter at dette egentlig betyr (…)sånn jobber Trøndelag fylkeskommune fram mot 2030(…). Dette utfordrer forståelsen av rollene i det videre arbeidet, og det er ikke opplagt at vi i kommunene klarer å identifisere hvordan vi skal kunne begynne vårt arbeid uten at vi må vente på koordineringen fra fylkeskommunen selv. Dette gjør det videre strategiske arbeidet innenfor energiområdet lite effektivt.

4. Hitra kommune ber om at ansvarsfordelingen blir tydeliggjort i strategien, da det er behov for et effektivt og koordinert arbeid innenfor energifeltet med avklarte rollefordelinger. Det er også viktig å sette målbare mål. Tallfestede faktorer som viser når felles målsettinger nås. Hitra kommune ber derfor om at det settes måleindikatorer og tidsfaktorer i handlingsplanen som tydeliggjør hva skjer når og hvem sørger for det.

5. Strategien peker til Regional plan for arealbruk, men inneholder få arealstrategiske grep. Det er utfordrende at strategien ikke er tydeligere på felles valg for regionen ut fra det kunnskapsgrunnlaget forteller. Dette ville nok vært lettere dersom kunnskapsgrunnlaget hadde vært analysert enda grundigere. Med prioriteringer som f.eks; hvilke næringstyper er prioritert for tilknytning, hvilke områder skal styrkes med nettkapasitet på kort, mellomlang og lang sikt, hvilke energityper passer hvor; vannkraft, vindkraft, varme, atom mm, hvilke områder bør utvikles som energisamfunn og da i sammenheng med arealforvaltningen i kommunene, ville strategien vært raskt omsettbar og ikke minst kunne skapt retning for oss som region. Sånn sett kan man nesten lese strategien som nok et kunnskapsunderlag slik den foreligger nå.

6. I strategien står følgende: Kommunene må regulere areal for nye kraftverk, planlegge og legge til rette for prosesser knyttet til lokal energiutnyttelse, omgivelsesvarme, overskuddsvarme, samlokalisering av industri og næringsaktører, samt energieffektivisering i bygninger og i industrien. Samordning på tvers av kommunegrenser blir enda viktigere når energisystemet desentraliseres. Det er nødvendig å planlegge areal, energi og transport helhetlig. Dette betyr å ha et regionalt blikk på energiinfrastruktur og næringsarealer og hvilke transportbehov de utløser. Kompetansen i fylkeskommunene og kommunene bør videreutvikles i samspill med kunnskapsmiljøer i forvaltning og i akademia for å sikre samfunnsperspektivet i beslutningsgrunnlagene.(…) Hitra kommune vil kommentere utsagnet over ved å påpeke at det å regulere areal for kraftutbygging henger sammen med svært mange vurderinger. Den overordnede analysen på behovet for kraft mangler, de modne prosjektene er unntatt offentlighet, utbyggingstakten på overføringsnettet skjer etter hvor de modne prosjektene er meldt inn (som er unntatt offentlighet), kommunene skal ikke bygge ut natur unødig og slik kunne vi fortsatt å ramse opp hvilke krav som må ligge til grunn for arealbruk. Hitra kommune er for øvrig av den oppfatning at kommunene har sterk kompetanse, men vi møter et aktørbilde rundt oss hvor det er få som sitter med en helhetsforståelse av situasjonen og når kunnskapen vi har i felleskap, heller ikke er koordinert, så betyr det at man løser lite. Her er dessverre ikke det vedlagte kunnskapsgrunnlaget til hjelp.

7. I strategien står det også: Elektrifisering av sokkelen Utenfor kysten av Trøndelag har OKEA ASA fått godkjenning fra Energidepartementet til å elektrifisere Draugen og Njord, og Equinor planlegger å elektrifisere ytterligere tre plattformer på Haltenbanken med kraft fra land. Elektrifisering av sokkelen er et av enkelttiltakene som vil bidra til størst kutt i det norske klimagassutslippsregnskapet. For at oljeplattformene på Haltenbanken skal kunne elektrifiseres, planlegges det omfattende utbyggings- og utbedringsprosjekt av nettinfrastruktur langs kysten. Dette er områder som i dag sliter med knapp nettkapasitet. Ved elektrifisering av plattformer med kraft fra land er det viktig at plassering av overføringslinjer og transformatorstasjoner ses i sammenheng med framtidig kraft og nettbehov på land. Staten pålegger olje og gass-sektoren å skaffe seg elektrisk kraft selv gjennom tilgjengelig teknologi for rensing og karbonfangst. Det er ikke godt nok kjent hvilke påvirkninger elektrifiseringsprosjektene vil ha på kraft- og effektbalansen i Trøndelag, men tiltakene representerer et betydelig kraftuttak. Fra regionalt politisk hold er det bred enighet om at elektrifisering av sokkelen med kraft fra land ikke er ønsket i Trøndelag. Elektrifisering av sokkelen har i politiske vedtak blitt beskrevet som et viktig klimatiltak, men at det heller bør ses i sammenheng med havvindsatsning og karbonfangst og - lagring.(…) Aktørene på sokkelen gjennomfører det oppdraget de er pålagt av sentrale myndigheter, men i helheten er det en stor utfordring at elektrifisering av sokkelen skjer før det er sikret tilstrekkelig og fremtidsrettet forsyning på land. Hitra kommune mener derfor at man må avvente elektrifisering av sokkelen inntil dette er sikret. Det er også av betydning at det vurderes hvilke løsninger man innfører hvor uten at de er like overalt. Her nevner vi eksemplet reduksjonen av busstilbudet i distriktene med 30% fordi man skal innføre elektriske busser og ikke har infrastruktur i dag. Det er viktig at det i fremtiden velges fornybare løsninger hvor effektene er størst først. I fremtiden vil vårt energiforbruk ikke bare være et spørsmål om ressursforvaltning, men en avgjørende faktor for hvordan vi former våre samfunn. Overgangen til bærekraftig energi vil kreve en global innsats som påvirker både økonomi, teknologi og livsstil, og vil definere hvordan vi håndterer utfordringer som klimaendringer, sosial ulikhet og økonomisk vekst.

Forslag fremmet av ordfører John Lernes, tillegg i punkt 7:

• Staten pålegger olje og gass-sektoren å skaffe seg elektrisk kraft selv gjennom tilgjengelig teknologi for rensing og karbonfangst.

• Punkt 1 ble vedtatt, 23 stemte for og 2 stemte mot. Jann O. Krangnes (R) og Lise Krangnes (R) stemte mot,

• Punkt 2 ble vedtatt, 23 stemte for og 2 stemte mot. Jann O. Krangnes (R) og Lise Krangnes (R) stemte mot,

• Punkt 3 ble vedtatt, 23 stemte for og 2 stemte mot. Jann O. Krangnes (R) og Lise Krangnes (R) stemte mot,

• Punkt 4 ble vedtatt, 23 stemte for og 2 stemte mot. Jann O. Krangnes (R) og Lise Krangnes (R) stemte mot,

• Punkt 5 ble vedtatt, 23 stemte for og 2 stemte mot. Jann O. Krangnes (R) og Lise Krangnes (R) stemte mot,

• Punkt 6 ble vedtatt, 23 stemte for og 2 stemte mot. Jann O. Krangnes (R) og Lise Krangnes (R) stemte mot,

• Punkt 7 ble vedtatt, 23 stemte for og 2 stemte mot. Jann O. Krangnes (R) og Lise Krangnes (R) stemte mot,

• Det ble votert over tillegget fremmet av ordfører Lernes. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

• Innstillingen ble enstemmig vedtatt.