Handlings- og økonomiplan 2025-2028

Hitra kommunestyre vedtar følgende verbalforslag:

Verbalforslag 1 Øyregion Hitra og Frøya har ett mangfoldig og attraktivt næringsliv. Vi har vekst og tilflytting til begge kommunene. Til tross for dette har vi ett økende antall ledige stillinger. Ser vi over til Ørland, som også har vekst pga. Forsvarets aktivitet i området, så har de stor nytte av pendlerruta med kystekspressen som daglig anløper Brekstad. Kystekspressen knytter Trondheim og omegn sammen med Ørland på en måte som gir tilgang på god kompetanse og økt arbeidskraft, noe som er helt nødvendig med den utviklingen som skjer i dette området. Tilsvarende muligheter kunne vi ha fått i øyregion om kystekspressen hadde hatt en mer tilpasset rute mht. tider som gjør strekningen attraktiv for pendlere. Hitra kommunestyre ber om at fylkeskommunen sammen med AtB ser på en løsning som inkluderer pendlerbåt med tidligrutetilknytning til øyregion Hitra og Frøya.

Verbalforslag 2 Kommunal overtakelse av ansvaret for gravferd Bakgrunn: Stortinget har vedtatt en lov for tros- og livssynssamfunn med tilhørende endringer i gravferdsloven, som åpner for at statsforvalteren etter søknad kan fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet skal ligge til kommunen. I Hitra kommune er det nå Hitra kirkelige fellesråd som har ansvar for gravplassforvaltningen på vegne av alle innbyggerne. Ordningen er finansiert av det offentlige. At Den norske kirke har ansvaret for gravferd, er etter Rødt sin mening en levning fra den tiden da så godt som alle innbyggere i landet var medlemmer av dette trossamfunnet. Nå tilsier undersøkelser at bare halvparten ønsker å ha en begravelsesseremoni i regi av Kirken, og at tallet er synkende. Rødt mener at det er på tide at denne oppgaven overføres til det offentlige, og at et offentlig forvaltningsansvar er et bedre utgangspunkt for lik behandling av innbyggerne. Noen kommuner tar allerede dette ansvaret, og Oslo kommune har hatt denne oppgaven siden år 2002. Forslaget: Kommunestyret ber om at kommunedirektøren søker statsforvalteren om at Hitra kommune får overta ansvaret for gravplassforvaltningen. Ansatte under Hitra kirkelige fellesråd, som i dag jobber med dette, skal få tilbud om å fortsette i de samme stillingene som kommunalt ansatte.

Verbalforslag 3 Rødt vil be om at det fra kommunedirektørens side utarbeides et forslag til hvordan kommunen kan legge til rette for en utbygging av seniorboliger i sentrale strøk. Her tenkes på rimelige, små boenheter ca 45/50 kvadratmeter, som kan tilbys mennesker som i dag bor i alene i store eneboliger i grisgrendte strøk, men som ønsker å kunne bo mere sentralt og lettvint. Dette gjelder i høy grad mennesker som ikke lengre har egne førerkort, eller av andre årsaker ønsker å bo i et større felleskap. Mennesker som ønsker å kunne gå på butikker, kafeer og ulike arrangementer av sosial og kulturell karakter. Dette er også helt i tråd med å kunne bidra til at folk kan bo lengre hjemme alene og stelle seg selv. Dette vil også kunne lette på presset til vår hjemmesykepleie. En utredning 0m dette bør inneholde forslag til sted, for eksempel K3 i Fillan sentrum, eventuelle kostnader og andre konsekvenser, fordeler og ulemper. Forventes ferdigstilt innen kommunestyret skal vedta nytt revidert budsjett til sommeren 2025.

Verbalforslag 4 I forbindelse med at Hitra kommune pr i dag ikke klarer å tilfredsstille behovet for å kunne tilby egne innbyggere egnet sykehjemsplasser, og vi har en meget presset hjemmehjelpstjeneste, så ønsker Rødt at vi må vurdere å oppgradere vårt bosenter på Melandsjøen til å bli et omsorgssenter igjen. Dette vil bety nødvendig oppbemanning og tilrettelegging for nødvendig utstyr slik at vi kan tilby innbyggerne et bedre tilbud når sykdom inntreffer. Dette for å forhindre at våre innbyggere må bli innlagt på sykehus, eller ta opphold i andre kommuner, noe vi er vitne til i dag. Rødt ber derfor om at denne muligheten utredes med tanke på praktisk gjennomføring, kostnader og bemanning. Saken legges fram for vurdering til kommunestyret i god tid før revidert budsjett sommeren 2025.

Verbalforslag 5 Kort om forslaget Livssynsåpent hus er et fellesskap der mennesker fra forskjellige tro- og livssynssamfunn kan komme sammen og dele erfaringer, ha arrangementer og aktiviteter sammen og bli kjent med hverandre, samtidig som det er rom for utøvelse av egen tro. Et slikt fellesskap skaper mer forståelse og dialog på tvers av befolkningsgrupper, og gode, felles opplevelser med mennesker man kanskje ellers ikke ville møtt. Bakgrunn Hitra kommune bør gjøre et vedtak om å være en livssynsåpen kommune. I dag eksisterer det ingen planer om bygg eller rom for ulike tro, livssyn og religioner i kommunen. Livssynsåpent hus er en inkluderende møteplass og samfunnsarena for dialog, mer forståelse og samarbeid på tvers av befolkningsgrupper. Formålet med forslaget er å sette ambisjon, mål, rammer og innhold for en 3-årig pilot av et livssynsåpent hus i Hitra. Gjennom innspillsrunder, intervjuer, samlinger og arbeidsmøter, kan vi gjennom en forprosjekt-fase skape en felles kultur og et konsept for pilotprosjektet. Forslaget blir følgende Kommunestyret pålegger Kommunedirektøren med bakgrunn i intensjonen for forslaget å starte en utredning med tanke på et eget hus som vil gi muligheten til de andre trossamfunnene i Hitra kommune å kunne skape sine egne rom for å utvikle sine trosretninger. Utredningen legges fram for politisk behandling før neste års budsjett i 2025.

Hitra kommunestyre godkjenner drifts- og investeringsbudsjettet slik det fremgår i Framsikt.

• Bevilgningsoversikt drift og investering og økonomisk oversikt drift.

• Årlig utvikling i gjeld i planperioden. Kommunalområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til bevilgningsoversikt drift og rammetildelingen er netto driftsrammer.

1. Betalingssatser og gebyrer Gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator 4,1% (ordinær pris og lønnsvekst). Det vises for øvrig til enkeltsaker for detaljert oversikt over gebyrregulativ der også statlige satser er med. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp, feiing, plan- og byggesaksbehandling og kart/oppmåling.

Vanngebyret foreslås økt med 25%:

• Abonnementsgebyret økes fra kr 2.484 til kr 3.074 eks. mva.

• Forbruksgebyret økes fra kr 15,22 til kr 19,20 eks. mva. pr. m3

• Øvrig gebyr (tilknytningsgebyr, tilleggsgebyr m.m.) innenfor vann økes med deflator 4,1 %. Avløpsgebyret holdes uendret:

• Abonnementsgebyret, uendret med kr 2.410,40 eks. mva.

• Forbruksgebyret, uendret kr 12,66 eks. mva. pr. m3.

• Øvrig gebyr (tilknytningsgebyr, tilleggsgebyr m.m.) innenfor avløp økes med deflator 4,1 %.

Feiegebyret foreslås økt med deflator 4,1%, fra kr 395,62 eks. mva. til kr 411,84 eks. mva.

Renovasjonsgebyr ReMidt IKS for 2025 fastsettes til:

• Renovasjon husholdninger: kr 4.450 eks. mva. (økes med 8,5 % fra kr 4.100 i 2024)

• Renovasjon fritidshus (Servicegrad2): kr 1.700 eks. mva. (økes med 6,9 % fra kr 1.590 i 2024)

• Slamgebyr:

o Oppmøtepris kr 834 per anlegg, eks. mva. (O) (økes med 11,8 % fra kr 746 per

anlegg i 2024)

o Tømming og behandling fra slamavskiller kr 504 per m3, eks. mva. (P1) (økes med

11,8 % fra kr 451 i 2024)

o Tømming og behandling fra tett tank kr 427 per m3, eks. mva. (P2) (økes med 11,8

% fra kr 382 i 2024)

o Tømming og behandling fra minirenseanlegg kr 427 per m3, eks. mva. (P2) (økes

med 11,8 % fra kr 382 i 2024) Plan- og byggesaksbehandling og kart/oppmåling; gebyrsatser foreslås i hovedsak økt med deflator 4,1%.

2. Skatt

a) I medhold av eiendomsskattelovens §§2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2025:

bare på Kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, jfr. eiendomsskattelovens §3 bokstav c). Utskrivningsalternativet omfatter også flytende oppdrettsanlegg i sjø, jfr. Eiendomsskattelovens § 4 tredje ledd. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille.

Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedtatte skattevedtekter.

b) Skattøret fastsettes til 12,75 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjett.

c) Skatteanslaget fastsettes til kr 188.959.000 for 2025.

3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2025 på kr 221.581.000, jfr. bevilgningsoversikt investering. Det beregnes et gjennomsnittlig rentenivå for hele planperioden med 4,1%. Lån opptas når kommunedirektøren finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån tas opp med kr 24.000.000 i 2025. Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret.

4. Lønns- og prisvekst I budsjettet for 2025 er det beregnet en pris- og lønnsvekst på kommunalområdene med 4,1%, som er i tråd med beregnet deflator i statsbudsjettet.

5. Kontrollutvalgets forslag til budsjett er innarbeidet i fremlagt handlings- og økonomiplan.

6. Kommunedirektøren foreslår en økning i driftstilskuddet til Hitra kirkelig fellesråd fra 2024 til 2025 med 4,2 %, fra kr 3.531.000 til kr 3.680.855.

Hitra kommune vedtar ingen nye investeringsmidler til Hitra kirkelige fellesråd før man har fått et helhetlig situasjonsbilde for tidligere investeringer og økonomisk styring fra Hitra kirkelige fellesråd. Når dette er etablert, vil kommunestyret ta en ny vurdering

7. Formannskapet og utvalgene gis fullmakt til å omdisponere innenfor utgiftsrammene for det enkelte rammeområde i henhold til vedtatte økonomireglement.

8. Handlingsregler legges til grunn for kommunens økonomistyring.

9. Det opprettes et Ungdomsfond på kr 50.000 årlig ut valgperioden, som disponeres av Hitra ungdomsråd. Midlene overføres fra disposisjonsfond ulike formål. Hitra ungdomsråd utarbeider egne statutter for fondet.

10. Tidligere vedtak (K-sak 88/22) om overføring av 75 mill. fra disposisjonsfond til investeringsbudsjett i 2025 endres og beløpet som overføres reduseres til 50 mill.

11. Angående nedtrekk

1. Kommunestyret foreslår å tilbakeføre nedtrekk på 10 millioner som tidligere vedtatt. Kommunestyret pålegger kommunedirektøren å reversere foreslåtte tiltak.

2. Kommunestyret pålegger formannskapet som kommunens økonomiutvalg, å gjennomgå hele kommunens budsjett for å legge frem et forslag som gjør at kommunens drift står i forhold til kommunens inntekter.

3. Økonomiske utgifter til dette tas fra driftsfond.

12. Hitra kommunestyre er villig til å gå i dialog med TRFK om en prioritering av fylkesvegstrekninger med grusdekke, og mulig medfinansiering av asfaltering av disse strekninger. Tilsvarende forslag til løsning gjelder også for prioriterte gang- og sykkelvegstrekninger i kommunen. Vi forutsetter at trafikksikkerhetsutvalget kommer med oppdaterte prioriteringslister for fylkesvegene, og for gang og sykkelvegene i kommunen.

13. Opprette en tilsvarende rolle som reiselivskoordinator i Hitra kommune, med prosjektmidler over to år. Opprette en tilsvarende rolle som reiselivskoordinator i Hitra kommune, med prosjektmidler over to år, 400.000,- kroner årlig, Stillingens størrelse ca.25%. Kan kombineres eller legges inn under eksisterende stillinger, f.eks. kultursjef, næringskontakt eller prosjektutvikler bo og leve. Eksempel på oppgaver:

• Koordinere og legge til rette for ulike aktiviteter innen reiseliv i kommunen.

• Oppfølging og aktiv deltakelse i Hitra Reiselivsforum.

• Være kommunens kontaktpunkt mot reiselivsnæringen i kommunen.

14. Det avsettes kr 100.000;- til reguleringsendring for ny veg til Vikantoppen jf. kommunestyrevedtak 36/24 Midlene tas fra disposisjonsfond

Forslag Jann O. Krangnes (R) fremmet følgende verbalforslag nummer 1:

Kommunal overtakelse av ansvaret for gravferd Bakgrunn: Stortinget har vedtatt en lov for tros- og livssynssamfunn med tilhørende endringer i gravferdsloven, som åpner for at statsforvalteren etter søknad kan fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet skal ligge til kommunen. I Hitra kommune er det nå Hitra kirkelige fellesråd som har ansvar for gravplassforvaltningen på vegne av alle innbyggerne. Ordningen er finansiert av det offentlige. At Den norske kirke har ansvaret for gravferd, er etter Rødt sin mening en levning fra den tiden da så godt som alle innbyggere i landet var medlemmer av dette trossamfunnet. Nå tilsier undersøkelser at bare halvparten ønsker å ha en begravelsesseremoni i regi av Kirken, og at tallet er synkende. Rødt mener at det er på tide at denne oppgaven overføres til det offentlige, og at et offentlig forvaltningsansvar er et bedre utgangspunkt for lik behandling av innbyggerne. Noen kommuner tar allerede dette ansvaret, og Oslo kommune har hatt denne oppgaven siden år 2002. Forslaget: Kommunestyret ber om at kommunedirektøren søker statsforvalteren om at Hitra kommune får overta ansvaret for gravplassforvaltningen. Ansatte under Hitra kirkelige fellesråd, som i dag jobber med dette, skal få tilbud om å fortsette i de samme stillingene som kommunalt ansatte.

Jann O. Krangnes (R) fremmet følgende verbalforslag nummer 2:

Rødt vil be om at det fra kommunedirektørens side utarbeides et forslag til hvordan kommunen kan legge til rette for en utbygging av seniorboliger i sentrale strøk. Her tenkes på rimelige, små boenheter ca 45/50 kvadratmeter, som kan tilbys mennesker som i dag bor i alene i store eneboliger i grisgrendte strøk, men som ønsker å kunne bo mere sentralt og lettvint. Dette gjelder i høy grad mennesker som ikke lengre har egne førerkort, eller av andre årsaker ønsker å bo i et større felleskap. Mennesker som ønsker å kunne gå på butikker, kafeer og ulike arrangementer av sosial og kulturell karakter. Dette er også helt i tråd med å kunne bidra til at folk kan bo lengre hjemme alene og stelle seg selv. Dette vil også kunne lette på presset til vår hjemmesykepleie. En utredning 0m dette bør inneholde forslag til sted, for eksempel K3 i Fillan sentrum, eventuelle kostnader og andre konsekvenser, fordeler og ulemper. Forventes ferdigstilt innen kommunestyret skal vedta nytt revidert budsjett til sommeren 2025.

Jann O. Krangnes (R) fremmet følgende verbalforslag nummer 3:

I forbindelse med at Hitra kommune pr i dag ikke klarer å tilfredsstille behovet for å kunne tilby egne innbyggere egnet sykehjemsplasser, og vi har en meget presset hjemmehjelpstjeneste, så ønsker Rødt at vi må vurdere å oppgradere vårt bosenter på Melandsjøen til å bli et omsorgssenter igjen. Dette vil bety nødvendig oppbemanning og tilrettelegging for nødvendig utstyr slik at vi kan tilby innbyggerne et bedre tilbud når sykdom inntreffer. Dette for å forhindre at våre innbyggere må bli innlagt på sykehus, eller ta opphold i andre kommuner, noe vi er vitne til i dag. Rødt ber derfor om at denne muligheten utredes med tanke på praktisk gjennomføring, kostnader og bemanning. Saken legges fram for vurdering til kommunestyret i god tid før revidert budsjett sommeren 2025.

Jann O. Krangnes (R) fremmet følgende verbalforslag nummer 4:

Kort om forslaget Livssynsåpent hus er et fellesskap der mennesker fra forskjellige tro- og livssynssamfunn kan komme sammen og dele erfaringer, ha arrangementer og aktiviteter sammen og bli kjent med hverandre, samtidig som det er rom for utøvelse av egen tro. Et slikt fellesskap skaper mer forståelse og dialog på tvers av befolkningsgrupper, og gode, felles opplevelser med mennesker man kanskje ellers ikke ville møtt. Bakgrunn Hitra kommune bør gjøre et vedtak om å være en livssynsåpen kommune. I dag eksisterer det ingen planer om bygg eller rom for ulike tro, livssyn og religioner i kommunen. Livssynsåpent hus er en inkluderende møteplass og samfunnsarena for dialog, mer forståelse og samarbeid på tvers av befolkningsgrupper. Formålet med forslaget er å sette ambisjon, mål, rammer og innhold for en 3-årig pilot av et livssynsåpent hus i Hitra. Gjennom innspillsrunder, intervjuer, samlinger og arbeidsmøter, kan vi gjennom en forprosjekt-fase skape en felles kultur og et konsept for pilotprosjektet. Forslaget blir følgende Kommunestyret pålegger Kommunedirektøren med bakgrunn i intensjonen for forslaget å starte en utredning med tanke på et eget hus som vil gi muligheten til de andre trossamfunnene i Hitra kommune å kunne skape sine egne rom for å utvikle sine trosretninger. Utredningen legges fram for politisk behandling før neste års budsjett i 2025.

Jann O. Krangnes (R) fremmet følgende forslag til tilleggspunkt:

Rødt foreslår at det bevilges kr 3.750.000. som fordeles 2 250 000 på rammeområde til tre stillinger på rammeområde 2 som forsterkning til barnehagene, og 1 500 000 til to stillinger som forsterkning av hjemmetjenesten i kommunen på rammeområde 3. Beløpet dekkes i sin helhet med ekstratilskudd fra statsbudsjettet på 1 million, mens resten som nedtrekk på R01, administrasjon Det forutsettes at antall lærlingestillinger i budsjettet skjermes mot nedtrekk.

Ordfører John Lernes (AP) fremmet følgende forslag til tilleggspunkt:

Det avsettes kr 100.000;- til reguleringsendring for ny veg til Vikantoppen jf. kommunestyrevedtak 36/24 Midlene tas fra disposisjonsfond

Marcus Helgesson Svenning (SV) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens punkt 6:

Å stryke innhold i punkt 6 fra: "Kommunedirektøren foreslår følgende investeringsmidler til Hitra kirkelige fellesråd..." Erstattes med: "Hitra kommune vedtar ingen nye investeringsmidler til Hitra kirkelige fellesråd før man har fått et helhetlig situasjonsbilde for tidligere investeringer og økonomisk styring fra Hitra kirkelige fellesråd. Når dette er etablert, vil kommunestyret ta en ny vurdering."

Terje Herfjord (PP) ba om gruppemøte. Dette ble innvilget.

Varaordfører Ingrid Kathrine Schanche (SP) fremmet forslag om å stryke innstillingens punkt 13 på vegne av AP, R, SP og SV.

Kommunestyret voterte i følgende rekkefølge:

• Forslag fremmet av ordfører John Lernes (AP) ble enstemmig vedtatt.

• Verbalforslag 1 fremmet av Jann O. Krangnes (R) ble enstemmig vedtatt.

• Verbalforslag 2 fremmet av Jann O. Krangnes (R) ble enstemmig vedtatt.

• Verbalforslag 3 fremmet av Jann O. Krangnes (R) ble enstemmig vedtatt.

• Verbalforslag 4 fremmet av Jann O. Krangnes (R) ble enstemmig vedtatt.

• Tilleggsforslag fremmet av Jann O. Krangnes (R) fikk 8 stemmer for og 17 stemmer imot. Forslaget ble dermed nedstemt. Følgende representanter stemte for forslaget fremmet av Krangnes:

o Marcus Helgesson Svenning (SV)

o Lise Krangnes (R)

o Jann O. Krangnes (R)

o Lars Erik Strand Vitsø (AP)

o Tea Kristine Broholm (AP)

o Bjørn Jensen (AP)

o Logman Alnour Mohammed Adam (AP)

o Arnt Julius Breivoll (AP)

• Endringsforslag fremmet av Marcus Helgesson Svenning (SV) fikk 14 stemmer for og 11 stemmer imot. Forslaget ble dermed vedtatt. Følgende representanter stemte imot forslaget:

o Terje Herfjord (PP)

o Janne-Elise Handberg (PP)

o Geir Samdahl (FRP)

o Bjørg Reitan Bjørgvik (FRP)

o Harald Solvar Lian (FRP)

o Maria Ottervik (H)

o Lillian Ulvan (H)

o Ivar Bjarne Kværnø (H)

o Dag Willmann (H)

o Sanna Fjeldvær (H)

o Stig Atle Lervåg (H)

• Forslag fremmet av varaordfører Ingrid Kathrine Schanche (SP) fikk 11 stemmer for og 14 stemmer imot. Forslaget ble dermed nedstemt. Følgende representanter stemte for forslaget:

o Monica Mollan (Uavh.)

o Bjørn Jensen (AP)

o Tor Johan Sagøy (AP)

o Ann Bodil Kosberg Wingan (AP)

o Tea Kristine Broholm (AP)

o Lars Erik Strand Vitsø (AP)

o Jann O. Krangnes (R)

o Lise Krangnes (R)

o Marcus Helgesson Svenning (SV)

o Ingrid Kathrine Schanche (SP)

o John Lernes (AP)

• Innstillingen fra formannskapet, med ovennevnte endringer, ble deretter enstemmig vedtatt.