Hopp til innhold
Søndag 1. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Namsskogan · Saker

Høring - Kommunekommisjonens første delutredning (NOU 2026:1)

Sak 19/2026 · Kommunestyret 12. mars 2026 · Behandlet

Vedtak

Namsskogan kommune støtter KS sitt høringssvar til Kommunal- og distriktsdepartementet om Kommunekommisjonens første delutredning – NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor. Kommunedirektøren gis fullmakt til å oversende uttalelsen innen høringsfristen 16.04.2026.

• Namsskogan kommune er skeptisk til å heve lærernormen fra skolenivå til kommunenivå. I Norge fastsetter lærernormen hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer i grunnskolen. I dag beregnes normen i hovedsak på skolenivå. Det betyr at hver enkelt skole må oppfylle kravet til antall lærere i forhold til elevtallet. Hvis lærernormen i stedet beregnes på kommunenivå, vurderes alle elever i kommunen samlet. Kommunen må da totalt sett oppfylle normen, men kan fordele lærerne mer fleksibelt mellom skolene. Det innebærer: 1. Større fleksibilitet for kommunen ved at lærere kan fordeles dit behovet er størst. 2. Små skoler kan få færre lærere enn normen skulle tilsi isolert sett. 3. Ressurser kan i større grad brukes på prioriterte områder som intensiv opplæring, spesialundervisning eller små grupper. Selv om det ikke har noen praktisk betydning i vår kommune innebærer det i praksis for kommuner med flere skoler en ulempe for lærerne og eventuelt elevene.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Trond Smalås (Opt) fremmet et nytt punkt til kommunedirektørens forslag til vedtak:

Namsskogan kommune er skeptisk til å heve lærernormen fra skolenivå til kommunenivå. I Norge fastsetter lærernormen hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer i grunnskolen. I dag beregnes normen i hovedsak på skolenivå. Det betyr at hver enkelt skole må oppfylle kravet til antall lærere i forhold til elevtallet. Hvis lærernormen i stedet beregnes på kommunenivå, vurderes alle elever i kommunen samlet. Kommunen må da totalt sett oppfylle normen, men kan fordele lærerne mer fleksibelt mellom skolene. Det innebærer: 1. Større fleksibilitet for kommunen ved at lærere kan fordeles dit behovet er størst. 2. Små skoler kan få færre lærere enn normen skulle tilsi isolert sett. 3. Ressurser kan i større grad brukes på prioriterte områder som intensiv opplæring, spesialundervisning eller små grupper. Selv om det ikke har noen praktisk betydning i vår kommune innebærer det i praksis for kommuner med flere skoler en ulempe for lærerne og eventuelt elevene. Det ble avholdt gruppemøte. Etter gruppemøtet:

Odd Bakken (Ap) opplyste at Arbeiderpartiet støtter kommunedirektørens forslag til vedtak. Frode Mellingen (Sp) opplyste at Senterpartiet støtter kommunedirektørens forslag til vedtak med tilleggspunktet fra Trond Smalås (Opt) Det ble votert over kommunedirektørens forslag til vedtak med tilleggspunkt fra Trond Smalås (Opt):

Kommunedirektørens forslag til vedtak med tilleggspunktet fra Trond Smalås (Opt) ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer. Trond Smalås (Opt), Frode Mellingen (Sp), Reidar Smalås (Opt), Birgit Johansen (Opt), Maifrid Alsgård (Opt), Jon Inge Vik (Sp) og Marthe Bekkevold (Sp) stemte for kommunedirektørens forslag til vedtak med tilleggspunktet fra Trond Smalås (Opt).

Voteringer

  1. Kommunedirektørens forslag til vedtak med tilleggspunktet fra Trond Smalås (Opt)Vedtatt

    7 for · 6 mot

Dokumenter

Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.