Årsberetning og årsregnskap Namsskogan kommune 2024

Namsskogan kommunestyre vedtar Namsskogan kommunes fremlagte årsberetning og årsregnskap for 2024 som omfatter bevilgningsoversikt drift og investering, økonomisk oversikt drift og oversikt over samlet budsjettavvik og årsoppgjørsdisposisjoner for regnskapsåret avsluttet per 31.12 og noter. Drifts og investeringsregnskapet er avlagt i balanse.

Trond Smalås (Opt) fremmer forslag til protokolltilførsel:

Virksomheten Det skjer mye i Namsskogan kommune. Årsberetningen er innholdsrik og gir et godt bilde på aktiviteten. Det er positivt og vitner om utvikling når man kan lese om bygging av skole, omsorgboliger, minihus og carport. Meldte avvik er tatt inn i beretningen og likeså tilsyn fra Statsforvalter og

Arbeidstilsynet. Beretningen inneholder også en beskrivelse av hvordan dette skal

behandles. Likestilling, mangfold og en aldrende arbeidsstokk er også omhandlet og det er bra at kommunedirektøren har fokus på dette og rapporterer om det i årsberetningen. Sykefraværet er på 4 % og det er helt fantastisk når man sammenlikner med tidligere år. Rammeområdene rapporterer om sin virksomhet og det er lettfattelige matriser med fargekodene rød, gul og grønn hvor man enkelt kan se om målene er nådd. Det er ingen dramatikk i noen av de

som er røde. Her beskrives det også hvordan temaene skal håndteres videre.

Videre synes rammeområdene 2, 3 og 4 å ha god kontroll i forhold til budsjett. Det fortjener en svært positiv tilbakemelding. Økonomi

Økonomien i kommunen er god og det ble et betydelig mindreforbruk i 2024. Det er i seg selv

positivt at det er mindreforbruk. Men når dette blir 17,4 millioner kroner i stedet for budsjetterte 3,7 milllioner kroner er dette et betydelig avvik. Dette må også ses i sammenheng med at det så sent som den 12.12.2024 ble vedtatt budsjettendring på «drift». I løpet av en måneds tid økte mindreforbruket med ca 14 millioner kroner. Da reiser det seg et spørsmål om hvilke nye opplysninger om økonomien kom etter 12. desember? Videre er ikke dette en ny situasjon. Regnskapet har vist svært store avvik i forhold til budsjett de senere år. Og modusen har vært den samme; budsjettregulering i desember og store endringer ved regnskapsavleggelsen et par

måneder senere. Det er derfor betimelig å reise spørsmålet om det er kontroll på økonomien.

Så kan man spørre seg om det ikke er utelukkende positivt med store mindreforbruk eller overskudd? På en måte er svaret ja. Men politikerne har da et feilaktig bilde av handlingsrommet for å drive politisk virksomhet og tiltak med gode formål risikerer å ikke bli satt i verk. Det er ikke noe

mål i seg selv å sette penger på fond. Det er ønskelig at god økonomi også skal komme innbyggerne

til gode. Det kan være aktuelt å gjøre ved å for eksempel vurdere å sette ned kommunale avgifter.

Slike avvik vil også unektelig gjøre noe med politikernes tillit til økonomistyringen. Når tilliten er utfordret blir det også mye mer tidsbruk for folkevalgte for å sette seg inn i og kontrollere regnskap

og økonomi. Det er svært uheldig dersom det ikke kan være full tillit på dette området. En følge av

at dette kan være at politikerne kan velge å ikke stole på anslagene ved neste budsjettbehandling og legge til grunn at mindreforbruket kommer til å bli større enn antatt av administrasjonen. Logiske brister Årsberetningen beskriver også samtidig både optimisme og krisestemning. Det rapporteres om (sidene 3–4, 6, 21):

• Et sterkt netto driftsresultat (8,9 %)

• Redusert låneopptak

• Høy egenfinansiering (81 %) Samtidig advares det om (sidene 3-4):

• Store økonomiske utfordringer

• Fare for at tiltak som gratis barnehage, ungdomssatsing og eiendomsskatt må avvikles

• Overdimensjonert infrastruktur Dette gir en logisk brist. I tillegg vil det være de folkevalgte som eventuelt skal peke ut

innsparingsområdene. Innbyggerne må få vite at det ikke foreligger noen politisk intensjon om å

avskaffe disse viktige tiltakene. Tvert om; det er politisk vilje til å la innbyggerne ta enda mer del i

den gode økonomien. Enhetsfeil og tallforvirring Det foreligger også en del enhetsfeil og tallforvirring. Noen eksempler på dette:

«Namsskogan kommune fikk i 2024 et netto driftsresultat på 17.369. mill. kr» (Side 3). Dette betyr 17.369 milliarder kroner, noe som er urealistisk. Tilsvarende feil finnes også her:

• Brutto driftsresultat: «11.478 mill. kr» (Side 8)

• Fondsbeholdning: «Disposisjonsfondet... redusert med 3.060 mill. kr» (Side 5)

• Kommunens driftsinntekter: «194.178 mill. kr» (Side 8) Tallene bør enten oppgis som millioner kroner (eks. 17,4 mill. kr) eller i hele kroner (eks. 17.369.000 kr). Uklarhet i demografidata – som for eksempel:

«Folketall 1.1.2025 var 811 personer» ( Side 3) «Folketallet ble økt med 1 innbyggere fra 31.12.2024 (810) til 31.12.2025 (811)»(Side 20)

• Språkfeil: «1 innbyggere» → bør være «1 innbygger»

• Inkonsekvent datering: Er det snakk om 1.1. eller 31.12?

• Forvirrende at «økningen» skjer i framtida, når rapporten er for 2024 Begrepsbruk om uføreandel «Statistikk viser i tillegg at vi er «best» på uføre som utgjør knappe 20%.»(Side 3) «Best» i anførselstegn kan oppfattes sarkastisk og bør unngås i en formell årsberetning. Det bør heller brukes: «Namsskogan har en av landets høyeste andeler uføre – nesten 20 % av befolkningen.» Unøyaktighet i tallforklaring «Eiendomsskatt ble 18.842 mill. kr i 20243» (Side 10)

• «20243» er åpenbart en skrivefeil (skal være 2024)

• Beløpet er sannsynligvis 18,842 millioner kr, ikke 18.842 milliarder Årsberetningen, som er et betydningsfullt og offisielt dokument, er informativ og grundig, men bør språklig og tallmessig presiseres for å unngå misforståelser. Hele kommunestyret sluttet seg til protokolltilførselen fra Trond Smalås (Opt). Ingen andre forslag ble fremmet.

Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt