Spørsmål til åpen spørretime

Spørsmål fra Bente May Jåma:

Hva har dere brukt tilskuddspotten til for oss som trenger tilrettelegging i hjemmet? Hva var årsaken til denne beslutning? Hva brukes de til, og hva nå? Ordføreren ber kommunedirektøren om å svare på spørsmålene. Svar fra kommunedirektøren:

Tilskudd til utbedring av bolig ble tidligere administrert av husbanken ved at kommunene søkte og ble tildelt midler til formålet. Den enkelte kommune forvaltet disse midler og de ble tildelt etter søknad og utlysning. Fra 2020 ble det det en endring ved at kommunale boligtilskudd ble overført som en del av rammetilskuddet til kommunene. Etter omlegging i 2020 har ikke Namsskogan kommune satt av særskilte midler for etablering og tilpasning av egen bolig. Namsskogan kommune har vurdert den enkelte sak som har kommet inn, samt drevet med råd og veiledning knyttet til enkelte brukere med behov Dette vil si at kommunen bruker midler som er flyttet fra tilskudd gjennom husbanken og over til rammetilskuddet gjennom å sikre en oppfølging av kommunens innbyggere innenfor boligsosiale felt. Vi vil presisere at det ikke har vært noen tilskuddspott for tilrettelegging i hjemmet. I 2023 fikk vi en ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Den nye loven viderefører og presiser i hovedsak pliktene en kommune har i dag gjennom medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven. Samtidig skjerper loven kommunens ansvar på noen områder. De skjerpende kravene gjelder plikten til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen og visse krav til saksbehandling. Kommunen må ha oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Administrasjonen har lagt til grunn at vi må få rullert dagens boligsosiale plan og at denne må inngå som et grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Spørsmål fra Hans Dagfinn Flaamo:

1. Når hallelujakoret har lagt seg og motvinden har løyet, er det da flertall i kommunestyret for en konsekvensutredning av vindkraft på Finnvoldfjellet? Svar fra ordføreren:

Hallelujakoret har nok ikke lagt seg helt, for å svare litt i samme sjargong. Kommunestyret fattet et prinsippvedtak om vindkraft i kommunen, den 15.05.2023, som er som følger:

"Namsskogan kommune vil ikke ha vindkraftutbygging innenfor kommunens grenser." Dette vedtaket er tuftet på kommunestyrets vedtak i 65/19 den 10.09.2019:

1. Namsskogan kommune tar NVE sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land til etterretning.

2. Namsskogan kommune ønsker ikke vindkraftutbygging innenfor kommunens grenser.

3. Namsskogan kommune mener oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk vil kunne gi et bedre resultat enn vindkraftutbygging på land, av hensyn både til økonomi, arealbruk, natur og miljø. Jeg har ikke oppfattet at holdninga til vindkraft har endret seg etter at vedtaket i mai 2023 ble fattet, så det er det vedtaket vi forholder oss til. Kommunen stiller seg derimot positive til oppgradering av eksisterende vannkraftverk. NTE signaliserer at de ønsker å gjøre tiltak for å øke effekten i Tunnsjødal kraftverk, samt å bygge ut Trongfossen. Dette er noe vi skal vurdere når saken kommer. Formannskapet har også vedtatt at de er nysgjerrige på kjernekraft, og ønsker å få mer kunnskap og kompetanse om dette.

2. Kommunen bruker svært mye penger på vikarbyrå. Har det vært en ide å utvide kraftig stipendordningen for ungdom fra bygda som ønsker å ta utdanning innafor helse og skole? Er det flertall i kommunestyret for dette? Ordføreren ber kommunedirektøren se på, og gi en oversikt over hvilke ordninger vi faktisk allerede har og dagens vikarbruk. Svar fra kommunedirektøren:

Vi har utlyst rekrutteringsstillinger med der studenter får en fast deltidsstilling og forplikter seg å jobbe minst 75 % i seks uker på sommeren. Stipend i studietiden:

• Heltidsstudenter: kr 10.000 - 1 år, kr 20.000 - 2 år, kr 30.000- 3 år

• Deltidsstudenter: kr 5000 - 1 år, kr 10.000 - 2 år, kr 15.000 - 3 år, kr 30.000 - 4 år

• Vi tilrettelegger for ansatte som studerer ved at vi dekker lønn i praksisperiode, dekker pensum og studieavgifter.

• Stipendet utbetales årlig etter at vilkårene er oppfylt. Studenten må selv sende inn full dokumentasjon på fullførte studiepoeng ved hvert semester for at stipend skal utbetales og lønn reguleres. Vi har også en ordning med at etterutdanning gir lønnstillegg:

• 15 stp. Kr. 7500 30 stp. kr. 15.000 60 stp. Kr. 30 000

• Forutsetning for kompetansetillegg er at utdanningen er relevant og i bruk i nåværende stilling. Behov for slik kompetanseheving skal være nedfelt i enhetens kompetanseplan. Desentralisert utdanning og rekruttering står høyt på agendaen og jobbes med blant annet gjennom bygdevekst prosjektet. Vi ser også på andre stipendordninger i administrasjonen som vil bli en del av budsjettarbeidet fremover. Det stemmer at vi til tider har brukt en del vikarbyrå, men det jobbes systematisk for å få ned bruken av innleie. Vi har pr i dag ingen innleide vikarer gjennom bemanningsbyrå. 3.Er det flertall i kommunestyret for å komme med en offisiell støtteerklæring til samen fra Lierne som ble dømt for i nødverge ha skutt ei bjørnebinne med to unger? Skal ikke vi i fjellbygda ta godt vare på nødvergeretten? Svar fra ordføreren:

Det er krevende, og heller ikke riktig å ta stilling til enkeltsaker som har vært gjennom det Norske rettssystemet. Jeg leser i avisen at lokale AP-politikere har gitt sin støtte, og at ordføreren i Lierne støtter opp om spleisen som er laget. Han understreker at verken han eller Lierne kommune tar stilling til selve domfellelsen i lagmannsretten. Jeg tenker at partiene kan støtte saken, dersom de ønsker, men at det ikke vil være riktig av Namsskogan kommune å komme med en offentlig støtteerklæring til den domfelte. Svaret på om ikke vi i fjellbygda skal ta godt vare på nødvergeretten, er et stort JA. Som ordfører vil jeg bruke tilgjengelige kanaler for å påvirke at vi får en nødvergerett som beitebrukerne kan benytte seg av. Det er svært viktig at dette er på plass, for å berge beitenæringa i området. USS, som er en landsomfattende sammenslutning for utmarkskommuner med 100 medlemskommuner, vil være en viktig arena for påvirkning.