Kommunene · Raarvihke - Røyrvik · Saker
Søknad om fradeling og oppmåling av ny grunneiendom til landbruksformål - gnr/bnr 70/19 Steinfjellveien 30 - ny behandling
Vedtak
1. Søknad, i henhold til plan- og bygningsloven § 20-1 m. og jordlovens § 12, om fradeling av ca 75 dekar fra gnr/bnr 70/19, avslås. (Omsøkte parseller i forhold til søknad om fradeling vises på kartutsnitt inntatt i saksfremstillingen).
2. Etter jordloven § 12 kan deling av en eiendom som er eller kan nyttes til jord- eller skogbruk bare godkjennes dersom delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal blant annet legges vekt på om delingen gir en driftsmessig god løsning, om den ivaretar ressursgrunnlaget på lang sikt og om den er forenlig med formålet i jordloven § 1. Kommunestyret kan ikke se at imøtekommelse av søknaden om deling vil legge til rette for en driftsmessig god løsning, forenlig med formålet i Jordloven § 1.
3. Begrunnelsen for å avslå søknaden nevnt i punkt 1 og 2, er av kommunestyret også tuftet på en vurdering av følgende forhold:
a. Jordlovens formål/mål ikke bare er å beskytte avgiver-eiendommen, men også å hindre etablering av nye landbrukseiendommer som mangler et tilstrekkelig og langsiktig ressursgrunnlag. En ny matrikkelenhet skal kunne fremstå som en tjenlig og framtidsrettet landbrukseiendom, uavhengig av dagens eiers planer og private avtaler. Kommunestyret kan ikke se at imøtekommelse av søknaden vil etablere en ny landbrukseiendom som har et tilstrekkelig og langsiktig ressursgrunnlag.
b. En fradeling i tråd med søknaden legger ikke godt nok til rette for en driftsmessig god og fremtidsrettet landbruksløsning. Jordlova legger stor vekt på at ressursene skal brukes slik at de gir grunnlag for robuste landbrukseiendommer. Den omsøkte fradelingen vil ikke gi et robust grunnlag som selvstendig landbrukseiendom.
c. Arealet som planlegges fradelt, består kun av:
i. ca. 75 daa totalt ii. Ingen fulldyrket eller overflatedyrket jord
iii. ca. 45 daa produktiv skog
Arealet er ikke tilstrekkelig som bærekraftig selvstendig areal, med tanke på driftsmessig god og fremtidsrettet landbruksløsning, selv om det planlegges leie av eksterne beitearealer.
d. En produksjon med villsau vil være helt avhengig av:
i. leiejord
ii. leiebeite
iii. innkjøpt vinterfôr
iv. eksterne avtaler
Det innebærer at arealet som søkes fradelt isolert sett vanskelig kan karakteriseres og kunne bli et selvstendig bruk.
e. Ingen dyrket jord i det arealet som søkes fradelt, vil innebære:
i. ingen egen grovfôrproduksjon
ii. ingen arealtilskudd
iii. ingen kulturlandskapstilskudd som kan knyttes til jordbruksareal
iv. liten mulighet til å utvikle produksjonen
Dette er betydningsfulle forhold som vil gjøre driften av enheten svært sårbar. Selv om rasen villsau er nøysom, må vinterfôret produseres eller kjøpes. 50 vinterfôrede sauer av rasen villsau, vil normalt kreve et betydelig større fôrgrunnlag enn det eiendommen selv disponerer.
f. Pågående arbeid med utarbeidelse av forslag til ny reguleringsplan for området i Gjersvika, vil kunne få store konsekvenser for areal omfattet av søknad om fradeling til landbrukseiendom/formål, som igjen kan innebære:
i. arealer kan bli regulert til industri/bergverk
ii. arealer kan bli stengt av sikkerhetshensyn
iii. arealer kan bli gjort utilgjengelig
iv. tap av beitearealer
v. betydelige interessekonflikter mellom ulike samfunnsinteresser
1. For hoved-eiendommen på om lag ca. 23 000 daa det søkes om fradeling fra, vil fradelingen isolert sett ha liten betydning. Jordlovens formål er ikke bare å beskytte avgiver-eiendommen, kommunen skal også vurdere om det er hensiktsmessig å opprette en ny landbrukseiendom hvor det forutsettes et tilstrekkelig og langsiktig ressursgrunnlag. En fradeling og etablering av ny landbrukseiendom, må ivareta et langsiktig perspektiv, og kan etter kommunestyrets oppfatning ikke forutsette eller bygge på midlertidige leieforhold.
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Innledningsvis løftet ordfører mottatt spørsmål om ønske om vurdering av habilitet til representant Hallgeir Pedersen (Ap), og leste opp følgende begrunnelse fra sakspart:
Representanten har under formannskapets møte 2. september engasjert seg aktivt mot vår søknad langt utover det man kan kalle en politisk mening. Under informasjonsmøtet til Joma gruver 29 april hvor de informerte om at de hadde planer om et dagbrudd i Gjersvika var representanten og hans sønn til stede, hans sønn driver entreprenør firma og hans sønn spurte direkte om hvordan mulighetene var for og komme inn med utstyr i dagbruddet.
Representanten fremstår dermed å ha en nær personlig og økonomisk avledet egeninteresse i at gruveselskapets interesser prioriteres på bekostning av vår landbruksetablering. Minner og om at denne personen tidligere har signert på nabovarsel med intet å bemerke, det var da før nyheten om dagbrudd var kjent.
Ordfører redegjorde videre for at han ikke kunne se noen direkte tilknytning til saken fra representanten og derav ingen direkte årsak til inhabilitet.
Ordfører la frem sin innstilling til kommunestyret om at Hallgeir Pedersen (Ap) ble erklært habil til å delta i behandlingen av saken.
Kommunestyret vedtok enstemmig at Hallgeir Pedersen var habil.
Anders Selliås (RB) fremmet følgende forslag:
Forslag til vedtak:
Kommunestyret godkjenner søknaden om fradeling av deler av eiendom gnr70 bnr19 som omsøkt og i tråd med søkers opprinnelige plan, med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Begrunnelse:
1. Kommunale målsetninger, jordloven og det frie politiske skjønn:
Kommunen har en uttalt og overordnet målsetning om å tiltrekke seg nye innbyggere og i særdeleshet unge barnefamilier samt stimulere til et mere aktivt landbruk. Fradelingssøknadens beskrivelse faller direkte inn under disse politiske målene.
Delingen er vurdert etter jordloven § 12. ØNLU´s vurdering konkluderer at deling vil føre til en akseptabel driftsmessig løsning, det vil ikke føre til for store driftsmessige ulemper og samtidig ivareta øvrig landbruk i området. Dersom ny eier på et senere tidspunkt ønsker å omdisponere arealet er det nødvendig med en ny landbruksfaglig vurdering.
Det frie politiske skjønn i arealforvaltningen skal vektlegge samfunnsmessige hensyn, herunder bosetting, og dette må veie tyngre enn et foreløpig ikke-vedtatt reguleringsinitiativ fra en kommersiell aktør.
2. Uforholdsmessig lang saksbehandlingstid og god forvaltningsskikk:
Søknaden ble fremmet i god tid før det ble varslet oppstart av ny reguleringsplan for dagbrudd i området. I følge tidslinjen gikk det 2 måneder fra fradelingssøknaden ble registrert mottatt hos kommunen til gruveselskapet i møte med bl.a. søkerne kunngjorde at de ville endre planene fra underjordsdrift til dagbruddsdrift, hvilket krever omregulering av arealet. Varsel om ønske om å starte reguleringsplanarbeid er datert 10. juni, selve planinitiativet er datert 17. juni, 4 måneder etter fradelingssøknaden er registrert hos kommunen. Etter forvaltningsloven § 11 a skal en sak forberedes og avgjøres "uten ugrunnet opphold". At kommunens saksbehandlingstid har dratt ut over det som anses som god forvaltningsskikk, skal ikke medføre et urettmessig rettstap eller tap av fremtidsmuligheter for søkerne. Innbyggerne må kunne forvente forutsigbarhet i sitt møte med den kommunale forvaltningen.
3. Manglende hjemmel for midlertidig forbud mot tiltak på nåværende tidspunkt:
Et varsel om oppstart av reguleringsplan fra et privat selskap er ikke det samme som et formelt vedtatt midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven § 13-1. Kommunen har i dag ingen rettslig plikt til å avslå en fradeling basert på et privat planvarsel, hvilket også framgår i tolkningen av samme lov § 26-1.
4. Kommunens oppgave:
Det er ikke kommunens oppgave å ta den økonomiske eller arealmessige risikoen på vegne av et privat selskap på bekostning av egne innbyggere. Ved å godkjenne fradelingen sikrer kommunen søkernes rettigheter, opprettholder kommunens egne mål om bosetting, og overlater den økonomiske opprettingen av eventuelle fremtidige arealkonflikter til den kommersielle utbyggeren. Fradelingssøknaden må derfor godkjennes.
Det ble satt opp alternativ votering mellom kommunedirektørens forslag til vedtak og forslaget fra Anders Selliås (RB).
Kommunedirektørens forslag til vedtak vedtatt med 9 mot 2 stemmer. For kommunedirektørens forslag til vedtak stemte 9: Elida Setermo (AP), Hallgeir Pedersen (AP), Daniel Heggli (RB), Ann-Kathrin Aspnes (SL), Bodil Haukø (SL), Kennet Tømmermo Reitan (SL), Lars Arne Krukhaug (SL), Lars Egil Solberg (SL), Roy Mikkelsen (SL).
Voteringer
- VoteringVedtatt
2 for · 0 mot · enstemmig
- RB 2 for
Hvem stemte hva
For (2)
- Anders SelliåsRB
- Morten Magnar NamsvatnRB
Dokumenter
Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.