Røyrvik Bygdeliste anmoder om nærmere gjennomgang av varaordførers habilitet

Valg av varaordfører oversendes til lovlighetskontroll til Statsforvalter.

Varaordfører Wik-Aspnes vil ila. høsten tiltre stilling som enhetsleder i kommunen med totalansvar for kommunens helsetjenester innenfor institusjon- og hjemmebaserte tjenester inkludert personal- og økonomiansvar for sin avdeling. Selv om stillingsbenevnelsen ikke er kommunalsjef eller etatsleder slik det er beskrevet i valglovens § 3-3 (3), så er ansvar og arbeidsoppgaver i en betydelig del og i særdeleshet for personell og økonomi sammenfallende med en kommunalsjefs eller etatsleders oppgaver. Under valgnemndas møte 6. november pekte Wik-Aspnes på at hun ikke kunne sitte som politisk representant i partssammensatt utvalg nettopp pga. stillingen hun skal tiltre med begrunnelsen at det kunne medføre habilitetsutfordringer. Partssammensatt utvalg skal behandle saker som gjelder forholdet mellom de ansatte og kommunen som arbeidsgiver. Røyrvik Bygdeliste vurderer forholdet slik at tilsvarende utfordringer vil gjelde ethvert annet kommunalt utvalg inkludert kommunens høyeste organ kommunestyret. Vi vil derfor anmode ordføreren å be administrasjonen forberede en sak for kommunestyret hvor varaordførers habilitet blir vurdert. På denne måten vil vi fjerne enhver tvil om varaordførers habilitet eller inhabilitet. Dette vil uansett utfall styrke kommunestyrets omdømme, troverdighet, og tillit blant innbyggerne Drøfting Habilitet er i stor grad et spørsmål om tillit. Habilitet har spesielt på grunn av regjeringsmedlemmers og tidligere statsministers tilfeldige håndtering av etikk- og habilitetsspørsmål fått stort fokus i tiden. Vi er heller ikke ukjent med problemstillingen i Røyrvik, da det også her har vært flere saker hvor både folkevalgte og ansatte har hatt utfordringer med habilitetsspørsmålet. Det er ikke i seg selv kritikkverdig å være inhabil, men det er kritikkverdig hvis en folkevalgt eller en tjenestemann ikke fratrer ved inhabilitet. Konsekvensen av inhabilitet kan bli at vedtaket blir ugyldig. Habilitetsreglene har til hensikt å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet. At saker behandles på en objektiv måte, er avgjørende for at allmennheten skal ha tillit til at det skjer en forsvarlig saksbehandling i

forvaltningen. (Kilde: Telemarksforskning 2019)

Det kan være situasjoner hvor man rettslig sett ikke vurderes inhabil, men hvor det for noen likevel kan oppfattes å være bindinger som bidrar til å svekke tilliten til at beslutninger fattes på et uavhengig og upartisk grunnlag. For å unngå mistro eller spekulasjoner kan det være lurt å tenke gjennom hvordan situasjoner i slike gråsoner kan håndteres. Håndtering og klargjøring av roller kan være krevende om man som folkevalgt er med å fatte vedtak i kommunestyret som også berører ens egen arbeidsplass som kommunalt ansatt. Et eksempel er om man som ansatt utarbeider saksfremstillinger til saker i kommunestyret – hvor man selv sitter som folkevalgt. I en slik situasjon er vurderinger om habilitet helt

sentralt. (Kilde: KS 2020)

Fra regjeringens veileder om habilitet i kommuner og fylkeskommuner:

Kommunalt folkevalgte kan bli involvert i én og samme sak flere ganger, gjennom utøvelse av forskjellige funksjoner i kommunen. Det er uheldig om en folkevalgt deltar i behandlingen av en sak som hun eller han tidligere har vært med på å forberede, enten som ansatt i kommuneadministrasjonen eller som folkevalgt medlem i et underliggende folkevalgt organ. Dette er bakgrunnen for at det i kommuneloven er gitt strengere inhabilitetsregler, enn de alminnelige inhabilitetsreglene som følger av forvaltningsloven. Et medlem av et folkevalgt organ skal alltid anses som inhabil dersom hun eller han i egenskap av ansatt i kommunen «har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse» eller medvirket ved en «tidligere avgjørelse i samme sak». Regelen fastslår at denne rollekombinasjonen automatisk fører til inhabilitet. Bestemmelsen er dermed strengere enn forvaltningsloven § 6, som ikke har noen absolutt regel om inhabilitet i tilsvarende situasjoner. Begrunnelsen for denne strenge inhabilitetsregelen er at det kan svekke tilliten til kommunens behandling av saker dersom en ansatt gjennom behandlingen i folkevalgte, politiske organer skal kunne overprøve sin egen, og eventuelt overordnetes, tilretteleggelse av saken i egenskap av administrativt ansatt. Regelen kommer bare til anvendelse når man tidligere har hatt befatning som ansatt i kommunen. Det at en folkevalgt også tidligere har vært i befatning med saken i egenskap av folkevalgt, gjennom forberedende behandling i et underliggende folkevalgt organ, medfører ikke inhabilitet etter denne reglen. For å bli inhabil må den ansatte ha «medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak». Generelt skal det relativt lite til før en saksbehandler som har vært involvert i saken, kan sies å ha «medvirket» ved tilretteleggelsen av saken. Hvis den ansatte har deltatt i saksbehandlingsprosessen, for eksempel med innsamling av informasjon om den aktuelle saken eller med vurderinger, vil det bli regnet som medvirkning. Saksbehandleren trenger ikke å ha spilt noen sentral rolle i saksforberedelsen. For eksempel kan en tjenestemann som er rådgiver eller veileder for en annen, bli inhabil etter regelen. Kommuneloven § 11-10. Inhabilitet for folkevalgte Bestemmelsene om inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder ved behandlingen av saker i folkevalgte organer, med de særreglene som følger av denne paragrafen. En folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe vedtak i en sak som ansatt i kommunen eller fylkeskommunen, er inhabil til senere å behandle den samme saken i et folkevalgt organ i henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen. Første punktum gjelder ikke når årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan behandles i et folkevalgt organ. Når en klage skal behandles etter forvaltningsloven § 28 andre ledd, er en folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe vedtaket, inhabil til å delta i klageinstansens behandling av vedtaket, eller i forberedelsen av saken for klageinstansen. Forvaltningsloven § 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Fra regjeringens valghåndbok Om begrensninger i valgbarhet for «ledere på tilsvarende nivå» i valglovens § 3 om utelukkelse til valg, står det følgende i forarbeidene til kommuneloven (Prop. 46 L (2017–2018) s. 103): «At begrensningen gjelder for ledere på tilsvarende nivå, innebærer at det må gjøres en konkret vurdering i den enkelte kommune ut fra hvordan administrasjonen er organisert. Ledere av enkeltstående virksomheter vil som hovedregel være valgbare, hvilket er en videreføring av gjeldende rett. Dette vil typisk dreie seg om rektorer ved skoler og ledere for sykehjem og barnehager. Det vil også kunne oppstå rollekonflikter for slike ledere, men departementet er enig i utvalgets vurdering om at virksomhetsledere ikke er en så sentral del av ledelsen i kommunen at det tilsier at de ikke bør være valgbare. Dersom det skulle oppstå rollekonflikter knyttet til disse ledernes deltakelse i folkevalgte organer, bør det være tilstrekkelig å falle tilbake på habilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven. I kommuner der for eksempel en rektor i praksis også er kommunalsjef, etatssjef eller leder på tilsvarende nivå, vil rektoren likevel ikke være valgbar. Departementet foreslår å videreføre at en folkevalgt ikke taper sin valgbarhet dersom vedkommende konstitueres i en stillingskategori som ville gjort at vedkommende normalt ville tapt valgbarheten. Det er en forutsetning for å beholde valgbarheten at konstitueringen er av midlertidig og kortvarig karakter. En konstituering på et halvt år vil være å regne som midlertidig.» Bakgrunnen for at enkelte tjenestemenn skal være utelukket fra valg er tosidig:

1. Dersom sentrale tjenestemenn er valgbare, kan det føre til en undergraving av det viktige prinsippet om at det skal være et skille mellom folkevalgte organer som beslutningstakere, og administrasjonen som premissleverandør.

2. Det er uheldig om sentrale tjenestemenn innen kommunens/fylkeskommunens administrasjon – i egenskap av å være folkevalgte – skal kunne overprøve de forslag kommunedirektøren legger frem for de folkevalgte. Konklusjon

Røyrvik Bygdeliste anmoder ordfører om å be kommunens administrasjon legge fram en sak for kommunestyret med en vurdering av varaordførers habilitet. Anmodningen kommer med bakgrunn i stillingen varaordfører snart tiltrer som leder med totalansvar, inkludert personell- og økonomiansvar i kommunen. I tilfellet det blir benyttet ekstern kompetanse i vurderingen ber vi om at dette dokumentet legges ved oversendelsen til ekstern aktør. Med vennlig hilsen Anders Selliås, Morten S. Wallervand, Morten Magnar Namsvatn Kommunestyrerepresentanter, Røyrvik Bygdeliste

Svar fra ordfører:

Først må jeg få takke for anmodningen fra Røyrvik Bygdeliste.

Sett i lys av de siste måneders hendelser i nasjonal politikk ser jeg det som positivt at Røyrvik Bygdeliste setter habilitet opp på dagsorden og stiller spørsmål. Det er riktig at det basert på en vurdering fra kommunedirektøren i valgnemdas møte 6. november, ble besluttet at varaordfører ikke skulle sitte i partssammensatt utvalg, dette er omtalt i reglementet for partssammensatte utvalg og at enhetslederen vil ha personalansvar. Spørsmålet handler om at varaordfører tiltrer stillingen som enhetsleder på Røyrvik Omsorgssenter fra 1. desember 2023. Ordfører har i samarbeid med kommunedirektør gjort noen undersøkelser med blant andre Statsforvalteren angående dette for å berede grunnen for hvordan vi skal ta dette videre. Statsforvalteren gir i sin muntlige dialog en vurdering om at varaordfører er valgbar og henviser til kommunelovens § 7-2, der det er omtalt at kommunalsjef, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå er utelukket fra valg til folkevalgte organer. Statsforvalteren har stilt et kontrollspørsmål til kommunen: Svarer enhetslederstillingen til kommunedrietkør eller kommunalsjef Helse og Oppvekst, og enhetslederstillingen er underlagt kommunalsjefen.

Videre i kommentarene til kommunelovens § 7-3 er det omtalt at ledere av enkeltstående virksomheter vil være valgbare, som rektorer og ledere for sykehjem og barnehager.

Jeg skal ikke bruke tiden for å argumentere for å imot på denne saken, for jeg mener at en gjennomgang av dette vil være positivt for det videre arbeidet både for kommunestyret og varaordfører. Å få en ekstern vurdering av tilfellet vil som Røyrvik Bygdeliste hevder styrke kommunen og kommunestyrets troverdighet og tillitt både innad i kommunestyret og utad.

En eventuell konklusjon om habilitet eller inhabilitet vil gjelde all politisk virksomhet som Maren Wik Aspnes har i samtlige verv både i kommunestyret og ellers, og vil ved en eventuell konklusjon om inhabilitet løfte spørsmålet om det er nødvendig med fritak fra alle politiske verv, inklusiv kommunestyret.

For å få en god gjennomgang på dette, og for å få en skikkelig gjennomgang fra Statsforvalteren vil jeg be forslagsstillerne om å kreve lovlighetskontroll der saken blir adressert. Da må Statsforvalteren ta en skikkelig gjennomgang av saken og vi får en ekstern vurdering av dette tilfellet.