KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte

Ingen andre forslag.

Enstemmig vedtatt.

Kommunestyret sitt vedtak:

Saken er drøftet og følgende innspill gis:

Snåsa kommune mener at realistiske krav, tydeligere ansvarsfordeling og fullfinansiering i samhandlingen mellom stat og kommune, samt utnyttelse av lokale fortrinn er nøkkelen til å løse fremtidens utfordringer.

1. Hva må vi gjøre i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd?

For Snåsa handler endringstakt om samarbeid og rammevilkår. Vi ser at det er lite innsparing å hente på rene strukturendringer internt, og vil heller løfte følgende:

• Større nasjonalt ansvar for utvikling: Vi kan ikke utvikle komplekse løsninger alene. Staten må ta ansvar for felles utvikling av velferdsteknologiløsninger og felles digitale løsninger som kommunene kan ta i bruk, samt tilpasse lovverket raskere for å imøtekomme ny teknologi og nye muligheter.

• Interkommunalt samarbeid: Det er åpenbart at kommunene må samarbeide om tjenester fremfor at alle skal gjøre alt selv. For at dette skal være forutsigbart og bærekraftig må Staten gi tydeligere føringer for fordelingsnøkler for likeverd i samarbeidet.

• Boligpolitikk for fremtiden: Vi må ha sterkere støtteordninger og virkemidler som skaper bygging av flere boliger, også livsløpsboliger. Byggekostnadene overstiger boligprisene i distriktet, og dette hindrer viktig bygging av et demografisk tilpasset boligtilbud.

2. Hvordan kan vi i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene ta i bruk de arbeidskraftressursene som finnes?

Arbeidskraft er vår knappeste ressurs. Vi må tenke nytt rundt inkludering, oppvekst og arbeidsgiverrollen:

• Forebygging og tidlig innsats mot utenforskap: Snåsa er i gang med prosjektet «100 % innafor», som jobber systematisk med utenforskap og tidlig innsats. Prosjektet samarbeider med NAV, frivilligheten og andre relevante instanser. Forebygging av utenforskap starter allerede i barnehagen og vi har vedtatt økt grunnbemanning.

• Strategisk integrering: Flyktninger må bosettes der det er behov for deres spesifikke kompetanse. Vi etterlyser nasjonale ordninger for kartlegging, raskere godkjenning av utenlandsk utdanning og bedre tverrfaglig koordinering for å få flyktninger raskere ut i jobb.

• Inkluderende arbeidsliv: Vi må arbeide mer aktivt med å tilrettelegge for og utnytte restarbeidsevnen hos ansatte og andre mulige arbeidstakere, slik at færre faller helt ut av arbeidslivet.

3. Hva må vi prioritere i vår kommune/fylkeskommune for å styrke beredskapsevnen både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet?

Beredskap i distriktene handler om infrastruktur og lokalkunnskap. Våre prioriteringer er:

• Sikker infrastruktur: Vi er sårbare ved bortfall av strøm og Ekom. Det må stilles strengere krav til leverandører, og det må utarbeides nasjonale fullfinansierte tiltak for Ekom-sikkerhet og lokal kraftforsyning.

• Bedre øvelser – robuste kommuner: Små og enkle øvelser bør avholdes hyppig. Vi ønsker likevel at Statsforvalter eller Fylkeskommune tar regien for å arrangere større øvelser som involverer blålysetater, da små kommuner har begrensede ressurser til å planlegge slike alene.

• Utnytte lokale fortrinn: Små forhold gir god oversikt. Vi vil bruke lokalkunnskapen aktivt i beredskapsarbeidet og vil arbeide lokalt for å styrke totalberedskapen i egen kommune.

• Tydelige ansvarsmatriser: Det er behov for tydeligere rolleavklaringer i krisesituasjoner.

• Kartlegge kompetanse og eksterne verv hos ansatte: Vi må kartlegge ansatte og forberede oss på at det kan bli ressursmangel ved større kriser.