Hopp til innhold
Søndag 1. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Verdal · Saker

Interpellasjon fra Geir Singstad (AP) - Kristningsjubileet 2030

Interpellasjon 23/2026 · Kommunestyret 26. februar 2026 · Behandlet

Vedtak

Kommunen publiserer ikke vedtaksteksten for seg. Den står i saksprotokollen ↗.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Geir Singstad (AP) fremmet sin interpellasjon. Ordfører svarte slik (svaret ble gitt med hovedpunkt i møtet, men hele svaret er gjengitt nedenfor):

Takk for interpellasjonen og gode spørsmål.

På hjemmesiden til Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år står det:

I 2030 er det tusen år siden en av de mest symbolsterke hendelsene i norsk historie: slaget på Stiklestad 29. juli 1030 hvor Olav Haraldsson døde i et forsøk på å gjenerobre landet. Slaget ble en milepæl i to avgjørende prosesser for fremveksten av Norge: riksdannelsen og kristningen. I tillegg markerer slaget Olavs overgang fra vikingkonge til helgenkonge. Som Olav den hellige ble han raskt det fremste symbolet for det norske riket. Det ser vi tydelig i Norges riksvåpen: løven holder Olavs øks. 1030 er derfor nært knyttet til fortellingene om hvordan Norge har blitt til.

Som ordfører setter jeg stor pris på engasjement omkring Nasjonaljubileet som skal ha hoved markering på Stiklestad 29.juli 2030, samt i Trondheim dagen etter, 30.juli 2030. Det er slått fast at Stiklestad Nasjonale kultursenter skal fungere som et nav og ha den nasjonale sekretariatsfunksjonen i jubileet

Så vil jeg være tydelig på at i mitt svar omtales jubileet med det korrekte og offisielle navnet Nasjonaljubileet 2030, med undertittel Norge i tusen år? Begrepet «Kristningsjubileet 2030» kan av mange oppfattes krevende, det er tittelen gitt til en alternativ jubileumsmarkering initiert av ytterliggående krefter som blant annet uttrykker sterk motstand mot stortingspresidentens rolle i Nasjonaljubileet 2030.

Den vedtatte jubileumsplattformen slår fast at riksdannelse og kristning er jubileets kjernehistorie. Kristendomsperspektivet er derfor en svært sentral del av jubileet.

Jubileet har et verdigrunnlag bestående av fem punkter, som skal åpne for verdifulle samtaler:

FELLESSKAP-Hvordan skaper vi felleskap som både tåler og verdsetter ulikhet? VERDIER Finnes det et verdigrunnlag som er ufravikelig? IDENTITET Hvordan forstår og definerer vi oss selv i møte med andre? ARV Hva tar vi med oss fra fortiden og hva leverer vi videre? FORNYELSE Hvordan former vi et samfunn i spenningen mellom tradisjon og fornyelse

Verdal kommune har anerkjent Jubileumsplattformen og er en del av Nasjonaljubileet 2030.

På hjemmesiden til Norge i tusen år , finner man også videre i verdigrunnlaget beskrivelsen av samfunnsverdien av jubileet. Dette oppsummeres i 3 delmål

• Storslåtte opplevelser

• Meningsfylte møter

• Varige verdier • Så vil jeg før jeg går inn i de konkrete spørsmålene si noe om hvordan jeg ser på hvordan man som eier har mulighet til å påvirke

Formelt møter eier selskapet i Generalforsamling , i tillegg er Verdal kommune v/ordfører medlem i valgkomite til styret i MA. Eiermøte er i tillegg eiernes fora for felles eier-saker i selskapet. Eiernes grensesnitt mot selskapet er styret v/styrets leder.

1.Vil ordføreren, i kraft av Verdal kommunes rolle som vertskommune, eier og betydelig bidragsyter, forplikte seg til å følge opp jubileumsorganisasjonen med sikte på at Den katolske kirke gis egen og likestilt representasjon i jubileumssekretariatet for kristningsjubileet 2030, på linje med Den norske kirke, og legge fram en orientering for kommunestyret om hvordan dette blir håndtert.

Først en kort forklaring av organiseringen av jubileet, med fokus på forskjellen mellom den nasjonale komitéen og det nasjonale sekretariatet.

Nasjonal komite Barne- og familiedepartementet (BFD) er ansvarlig departement for Nasjonaljubileet 2030. Barne- og familieministeren oppnevnte i 2023 en nasjonal jubileumskomite ledet av stortingspresidenten og med følgende øvrige sammensetning: Sametinget v/plenumsleder, Den norske kirke v/preses, Samarbeidsrådet for tro og livssyn (STL) v/generalsekretær, Nasjonalbiblioteket ved nasjonalbibliotekar, KS ved styreleder, Museene Arven ved styreleder, Universitets- og høgskolerådet v/styreleder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner v/styreleder samt fagkompetanse olavsarv ved Øystein Ekroll.

Den katolske kirke er medlem i STL og er følgelig indirekte representert i komitéen.

Nasjonalt sekretariat Museene Arven ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (MA/SNK) huser på oppdrag av regjeringen det nasjonale sekretariatet. Sekretariatet består kun av ansatte i MA/SNK, ingen eksterne representanter.

Begrunnelsen for sammensetningen av komitéen er derfor et spørsmål som må rettes til BFD,og ikke MA/SNK. Den katolske kirkes rolle

Ved spørsmål til nasjonalt sekretariat omkring den katolske kirkes rolle, blir svaret:

(Sitat) Når det gjelder Den katolske kirkens rolle i jubileet, innebærer kristningens rolle i jubileumsplattformen en klar anerkjennelse av samtlige kirkesamfunn som har røtter på Stiklestad og i 1030, en arv som i dag er synlig gjennom de tre kirkebyggene på stedet. Det første møtet med den katolske kirken ved biskop Bernt Eidsvig ble avholdt allerede i 2017 og det har vært flere treffpunkt siden, både knyttet til jubileet generelt og til det store utviklingsprosjektet «Stiklestad for nye tusen år».

Et viktig mål med dialogen har vært å invitere Den katolske kirken inn i det store nettverket av jubileumsaktører MA/SNK som nasjonalt sekretariat har ansvar for å koordinere. Den katolske kirken har pr. i dag valgt å ikke tre inn i nettverket, blant annet fordi de uttrykker at den vedtatte jubileumsplattformen, som aktører i nettverket må forplikte seg til, oppleves for bred. De har i stedet etablert en egen jubileumsstruktur. Denne utgjør et verdifullt, selvstendig bidrag i opptrappingen til 2030 og står ikke i motsetning til et fremtidig samarbeid: Den katolske kirke er fortsatt hjertelig velkommen til å bli en del av nettverket til Nasjonaljubileet 2030. Den katolske kirke er også medlem av Norges kristne råd, som har signert en tilknytningsavtale til Nasjonaljubileet 2030. (sitat slutt)

Den katolske kirke v/Oslo katolske bispedømme er medlem i STL (Samarbeidsrådet for tro og livssyn) og er indirekte representert i komitéen

Svar på spørsmål:

Spørsmål knyttet til den katolske kirkes rolle i nasjonaljubileet må rettes til Barne- og familiedepartementet (BFD) som ansvarlig departement for Nasjonaljubileet 2030

Ordfører kjenner ikke bakgrunnen for selve organiseringen og sammensetningen av Nasjonal komite, men ser begrunnelsen for innholdet i spørsmålet fra interpellanten. Ordfører vil med utgangspunkt i denne interpellasjonen ha dialog med øvrige eiere i Museene Arven før eventuelle spørsmål rettes til BFD omkring dette temaet.

2. Vil ordføreren, i samarbeid med relevante og kirkelige og statlige myndigheter, ta initiativ til å vurdere en formell invitasjon til pave Leo om å delta i markeringen på Stiklestad 29.juli 2030, som del av en internasjonale og historisk forankret markering av kristningen av Norge? Ønsket om et pavebesøk på Stiklestad i 2030 er noe som uttrykkes sterkt av mange lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er det lett å stille seg bak: et slikt besøk vil utgjøre en symbolsterk historisk bro mellom 1030 og 2030, samt føre til stor oppmerksomhet om jubileet og Stiklestad. Dette er også noe jeg som ordfører tidligere har tatt til orde for som min beskrivelse av hvor jeg mener ambisjonsnivået for feiringen bør ligge.

Formelt vil et pavebesøk være et statsbesøk, med den typen formelle invitasjoner og sikkerhetstiltak det fordrer. Diskusjonen om hvordan dette kan realiseres har pågått i noen år og temaet har vært oppe i den nasjonale jubileumskomitéen

Så leser jeg i media at Biskop Erik Varden i Den katolske kirke i Norge er opptatt av å få paven til nasjonaljubile-feiringen

Han sier at Den hellige Stol (Den hellige stol eller Den apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat) tar ikke stilling til innbydelser med så langt varsel; en formell invitasjon bør utgå et par år i forkant gjennom Utenriksdepartementet. Det dreier seg om et statsbesøk.

Men samtidig sier han også at bispekonferansen uformelt har formidlet til pave Leo at det vil glede den katolske kirken hvis han kan komme.Det vil si at det faktisk allerede fra den katolske kirken i Norge har blitt hintet til Vatikanet om at paven er ønsket til Stiklestad, selv om det ikke har blitt sendt en formell invitasjon til Vatikanstaten.

Et pavebesøk vil naturligvis medføre strenge krav til Verdal som vertskommune. Jeg vet at også MA/SNK stiller seg svært positive til et pavebesøk og synes det er flott om kommunen vil bidra som pådriver for at et slikt besøk skal bli virkelighet.

Det er utenfor Ordførers myndighetsområde å kunne invitere paven til Stiklestad. Som ordfører vi det være naturlig å rette henvendelse til barne- og familieminister samt leder for nasjonalkomite, stortingspresident, og informere om at Verdal kommune gjerne ønsker at paven inviteres til feiringen i Trøndelag 29. og 30.juli 2030. Denne henvendelsen bør komme fra Trøndelag samlet , og Før henvendelsen sendes ønsker jeg en samtale med Trondheim kommune og Trøndelag Fylkeskommune for å få en samlet henvendelse fra Trøndelag.

3.Hvordan vurderer ordføreren Verdal kommunes ansvar for å sikre historisk bredde, faglig kvalitet og internasjonal relevans i kristningsjubileet 2030, sett i lys av kommunens eierrolle og økonomiske bidrag? Nasjonaljubileet 2030s jubileumsplattform er utarbeidet gjennom bred involvering av mange ulike fagmiljøer, inkludert tung historiefaglig kompetanse. Plattformen er tydelig både på jubileets historiske kjerne, riksdannelse og kristning, og på at jubileet er en inngang til de mange ulike fortellingene om hvordan Norge har blitt skapt. Jubileumsplattformen gir i kraft av dette et solid fundament for faglig kvalitet, tematisk spissing og historisk mangfold i hele jubileumsstrukturen. Verdal kommune har vært involvert og deltatt i dette arbeidet.

Kommunens forhold til MA/SNK:

Verdal kommune er medeier av Museene Arven/SNK. Kultur- og kunnskapsinstitusjoner er selvstendige aktører med redaksjonell frihet, og vi skal som eiere på en god måte håndheve eierskapet til MA/SNK i tråd med armlengdes avstand-prinsippet. Når staten gikk inn med 257 millioner i museumsutviklingsprosjektet «Stiklestad for nye tusen år» ,samt at organisasjonen over siste statsbudsjett fikk 2,6 millioner til å koordinere en nasjonal forskningssatsning mot 2030, er det en tydelig anerkjennelse av arbeidet som gjøres av Museene Arven/SNK i forbindelse jubileet.

Som eier har vi både ambisjoner og ansvar, og Verdal Kommune kan i felleskap med de andre eierne påvirke selskapet. Eierne kan samles i eiermøter for aktuelle tema. Verdal kommune deltar i GF som eier, og vi har fast representasjon i valgkomite for styret i Museene Arven, som ivaretas av Ordfører.

Styreleder i Museene Arven har plass i nasjonal jubileums-komite, og styreleder kan med dette påvirke nasjonal jubileums-komite.

Politikken i Verdal vil ha mulighet til påvirkning av Museene Arven gjennom vedtak som grunnlag for vårt eier-fokus i selskapet. Ordfører vil i den sammenhengen ta initiativ til at politikken blir godt kjent med dagens strategi og legge til rette for debatt i politikken omkring også dette temaet som en del av den politiske forankringen for Ordfører som eier-representant i selskapet. Dette vil være et viktig bidrag i forberedelsene til jubileet.

Kommunens egne bidrag til jubileet, synlig i «Handlingsplan 2030» med satsninger som grunnskoleplan og Tusenårsbarn, er forankret i Nasjonaljubileet 2030s jubileumsplattform. Det er bevilget 25 mill. til Stiklestad for nye tusen år, hvorav 5. mill til utvikling av Stiklestad amfi.

4. Vil ordføreren ta initiativ til at det, som del av planleggingen av kristningsjubileet 2030, også utarbeides en langsiktig strategi for Stiklestad etter jubileumsåret, med mål om å utvikle Stiklestad som et varig møtested for økumenikk, fred, forsoning og dialog mellom religioner og trosretninger

Det ses tydelig i formålsbeskrivelsen: «Stiklestad for nye tusen år» skal videreutvikle Stiklestad på en måte som forener stedets historier med SNKs særpreg som museum for å svare på samfunnets voksende behov for demokratifremmende møteplasser som bidrar til kunnskapsutvikling og brobygging». Dette konkretiseres i seks effektmål, hvorav det ene sier: «Møteplassen Stiklestad skal være en dialogarena med lokal, regional, nasjonal og internasjonal betydning.» Dette er igjen tungt forankret i Museene Arvens felles ambisjon: «gjennom å skape arenaer der fortellinger møtes, skal Museene Arven bidra til et livskraftig demokrati».

Prosjektet har høye ambisjoner både på organisasjonens, stedets og samfunnets vegne. Verdal kommune er en svært viktig bidragsyter til å realisere disse ambisjonene. Kommunen har derfor vært tungt involvert i «Stiklestad for nye tusen år» siden begynnelsen, både gjennom bidrag fra ulike fagpersoner og gjennom representasjon i styringsgruppen i prosjektets ulike faser. Et tydelig uttrykk for kommunens mål om å bidra til videreutviklingen av Stiklestad frem mot og etter 2030 er også kommunestyrevedtaket fra 2025 om en kommunal medfinansiering av prosjektet på 25 millioner.

Det som skjer på Stiklestad har store ringvirkninger for både Verdal Kommune, men også for vår region. Her ligger det også mange muligheter for næringsutvikling, bolyst og positivt omdømme for Verdal Kommune og vår region. Som eier, sammen med andre eiere men også som vertskommune skal Verdal kommune ha en oppfatning om Museene Arven, SNK og utviklingen på Stiklestad.

Jeg viser til mitt svar på spørsmål 3 omkring politisk engasjement også på spørsmål 4"

Geir Singstad (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag til formannskapet:

"Kommunestyret i Verdal ber formannskapet ta initiativ til å:

1. Følge opp jubileumsorganisasjonen for kristningsjubileet 2030 med sikte på å sikre historisk bredde og faglig kvalitet i markeringen, herunder arbeide for at Den katolske kirke gis egen og likestilt representasjon i jubileumssekretariatet for kristningsjubileet 2030, på linje med Den norske kirke, og rapportere dette tilbake til kommunestyret.

2. Utrede og legge fram en sak for kommunestyret om en langsiktig strategi for Stiklestad etter 2030, med mål om å utvikle Stiklestad som et varig møtested for økumenikk, fred, forsoning og dialog mellom religioner og trosretninger, i samarbeid med relevante kirkelige, kulturelle og statlige aktører.

3. Vurdere, i samarbeid med relevante kirkelige og statlige myndigheter, en formell invitasjon til pave Leo om å delta i markeringen på Stiklestad 29. juli 2030, som del av en internasjonal og historisk forankret markering av kristningen av Norge."

Ved votering falt oversendelsesforslag med 20 mot 10 stemmer (AP).

Dokumenter

Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.