Interpellasjon fra SV - bruksberettigedes rettigheter i detaljregulering Tromsdalen kalkbrudd og deponi

Representanten Anne Kolstad (SV) fremmet sin interpellasjon. Ordfører svarte slik:

«Takk for interpellasjonen! Interpellanten stiller et interessant, relevant og viktig spørsmål. Ordføreren er kjent med at forhandlingene mellom Statskog- Fjellstyre/Allmenningsstyret har pågått over lengre tid og det har ikke ført frem til noen avtale. Ordføreren er også kjent med at det er berammet rettsak i Tingretten i mai 2024.

Så til spørsmålet i interpellasjonen:

I kommunestyret 15.06.2020 ble det fattet vedtak i sak 55/2020. I punkt 1 i kommunestyrets vedtak vedtar kommunestyret plankartet og bestemmelsene. I punkt 2 til 5 er det vedtatt tilleggspunkter. Vedtaket ble formidlet i brev av 22.06.2020 og ble publisert på kommunens hjemmesider. Planen har vært gjenstand for flere klagebehandlinger. Verdal fjellstyre sendte 11.03.2022 brev hvor de satte fokus på punkt 2 i kommunestyrets vedtak og mener det foreligger et pålegg om å inngå avtale. Statskog innga sine kommentarer til fjellstyrets brev den 16.03.2022. Det er riktig at kommuneadvokaten er blitt bedt om å gjøre en juridisk vurdering av formuleringen i tilleggspunkt 2 i kommunestyrets vedtak.

I punkt 1 i kommunestyrets vedtak vedtar kommunestyret plankartet og bestemmelsene. Det er disse dokumentene som er juridisk bindende for tiltakshavere. Utover vedtakets punkt 1 inneholder kommunestyrets vedtak føringer som ikke har gjennomgått ordinær planprosess, herunder høringsrunde, dvs. punktene 2 til 5. Punktene har mistet en demokratisk prosess som innebærer at alle interesserte og andre parter skal få en mulighet til å uttale seg om og vurdere de opplysninger som forvaltningen har fattet vedtak om. Dette er i utgangspunktet ikke et problem så lenge formuleringene inneholder ønsker eller anmodninger fra kommunestyret, og ikke pålegg. I punkt 2 benyttes imidlertid ordet «skal», og dette skal vanligvis oppfattes som et pålegg. Kommuneadvokaten deler vurderingen av at «Dette er beklagelig bruk av ordlyd»

Det kan ikke gis bestemmelser knyttet til økonomiske eller privatrettslige forhold i bestemmelsene til en reguleringsplan. Dette ifølge regjeringen sin planveileder. Utover dette er heller ingen av tilleggspunktene hjemlet og derfor i strid med legalitetsprinsippet i forvaltningen som sier at enkeltvedtak skal ha hjemmel i lov eller forskrift, og det må vises til de aktuelle bestemmelsene i vedtaket. Dette er spesielt viktig hvis enkeltvedtaket medfører plikter eller byrder for parten.

For å realisere et tiltak må tiltakshaver i tillegg til offentlig godkjenning av arealbruken gjennom en regulering, også ha de privatrettslige forhold på plass. Det følger av plan- og bygningsloven § 21-6 at bygningsmyndighetene (kommunen) ikke skal ta stilling til privatrettslige forhold, med mindre noe annet følger særskilt av loven. Først dersom det, sitat: «fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter», sitat slutt, skal byggesøknaden avvises. Terskelen for å vektlegge privatrettslige forhold i byggesaker skal ligge høyt, noe som er begrunnet med at bygningsmyndighetene sjelden vil ha tilstrekkelige ressurser eller kompetanse til å løse privatrettslige uenigheter, og at byggetillatelsen uansett ikke gir privatrettslig rett til å utføre tiltaket.

Punkt 2 er imidlertid ikke er inntatt i reguleringsplanen og er dermed ikke juridisk bindende for eksterne tiltakshavere. Punktet kan ikke legges til grunn som et rekkefølgekrav.

Som i pkt. 3 og pkt. 4 i planvedtaket må tilleggspunkt 2 anses å inneholde en oppfordring til samarbeid, og en oppfordring til ivaretakelse av de bruksberettiges interesser. Ordet «skal» kan i denne konteksten ikke anses som bindende for hvordan partene Statskog, Verdalskalk AS og allmenningsstyre/fjellstyre skal forholde seg til hverandre da dette vil være forhold kommunen ikke har myndighet til å regulere utenfor reguleringsplan. Punktet er ikke inntatt i reguleringsplanen og det kan ikke legges til grunn at dette er et rekkefølgekrav.

Ordføreren deler kommuneadvokatens vurdering av at det er uheldig at ordet «skal» ble brukt i denne sammenhengen, da man i realiteten ikke har hjemmel til annet enn å oppfordre til samarbeid og ivaretakelse av de bruksberettigedes interesser.

Hovedkonklusjonen blir likevel, basert på kommuneadvokatens vurderinger, at punkt 2 ikke er en del av reguleringsplanen og dermed ikke juridisk bindende. Det er punkt 1 i kommunestyrets vedtak, det vil si plankartet og bestemmelsene, som er juridisk bindende for tiltakshavere. Ordfører oppfatter at de private partene må ordne opp seg imellom i forhold som kun gjelder dem, uten kommunens eller ordførers involvering.»