Høringssvar Tilpasning av skole- og tilbudsstruktur

Kommunedirektørens forslag til høringssvar slik det er beskrevet i vedlegg 5 – Høringssvar, vedtas. Endring punkt 1a:

Fjerne første kulepunkt, samt endre teksten i andre avsnitt:

Stjørdal kommune anerkjenner at fylkeskommunen må redusere tilbudet når antall elever går ned og budsjettene blir mindre. Stjørdal kommune vil ha behov for arbeidskraft i alle sektorer framover, og kanskje særlig i omsorgsyrkene. Stjørdal kommune foretrekker derfor at reduksjonen tas et annet sted enn Helse- og oppvekstfag, da denne utdanningen er rettet mot yrkesgrupper vi har et spesielt stort behov for i årene fremover.

Alternativt forslag punkt 2b i høringsuttalelsen, - hva legger du i Trøndelagssamfunnets beste Trøndelagssamfunnets beste betyr å legge til rette for mest mulig verdiskaping og størst mulig aktivitet på alle plan for alle trøndere med de ressurser Trøndelagssamfunnet faktisk har tilgjengelig. Derfor, frem til det tidspunkt den reelle nedgangen i elevtallet er så stor at det av samfunnsøkonomiske årsaker blir relevant å vurdere skolestrukturelle tiltak, mener Stjørdal kommune at fylkeskommunens økonomiske handlingsrom først og fremst må søkes styrket gjennom effektivisering og omstilling i egen administrasjon. Innenfor fylkesadministrasjonens utdanningsområde er det i dag hele seks administrative avdelinger. Stjørdal stiller spørsmål ved om dette omfanget og denne strukturen er riktig og nødvendig i en tid der det økonomiske handlingsrommet krever stadig hardere prioriteringer av oss alle. Ut over selve utdanningsområdet bør det nå også kunne være rom for å dra betydelige større økonomiske synergier ut av at to fylkeskommuner ble slått sammen enn det fylkeskommunen har gjort så langt. Værnesregionen og Stjørdal er et raskt voksende knutepunkt med stor aktivitet innen blant annet samferdsel, bygg /anlegg, helse / oppvekst og øvrig tjenesteyting. Fylkeskommunens tilbudsstruktur må sikre forutsigbar tilgang på fagarbeidere og lærlinger i regionen. Stjørdal og de nærliggende kommunene vil ha behov for arbeidskraft i alle sektorer fremover, og særlig i omsorgsyrkene. Målsettingen Trøndelagssamfunnets beste oppnås best gjennom tett oppfølging av den stadig raskere teknologiske utviklingen og de uunngåelige demografiske endringene vi ser, en utvikling som vil definere alle kommuners økonomiske rammer i årene som kommer. For å ivareta målsetningen Trøndelagssamfunnets beste, mener Stjørdal kommune det er også er naturlig å vurdere hvordan fremtidig skole skal organiseres når tiden for dette er moden. Målsetningen oppnås best gjennom å iverksette tiltak basert på god kunnskap innhentet gjennom regelmessige og tidsriktige analyser av endringer i samfunnets behov for kompetanse, både i nær fremtid og på lengre sikt.

PS 99/2026 Høringssvar Tilpasning av skole- og tilbudsstruktur

1) Innstilling:

Formannskapet 24.09.2026 Kommunedirektørens forslag til høringssvar slik det er beskrevet i vedlegg 5 – Høringssvar, vedtas. Endring punkt 1a:

Fjerne første kulepunkt, samt endre teksten i andre avsnitt:

Stjørdal kommune anerkjenner at fylkeskommunen må redusere tilbudet når antall elever går ned og budsjettene blir mindre. Stjørdal kommune vil ha behov for arbeidskraft i alle sektorer framover, og kanskje særlig i omsorgsyrkene. Stjørdal kommune foretrekker derfor at reduksjonen tas et annet sted enn Helse- og oppvekstfag, da denne utdanningen er rettet mot yrkesgrupper vi har et spesielt stort behov for i årene fremover.

Dette ble satt opp mot:

2) Morten Harper (Sosialistisk venstreparti) fremmet følgende alternative forslag:

Felles forslag fra SV og Ap:

Følgende innspill sendes som høringssvar: Stjørdal kommune går imot reduksjon i elevplasser innen yrkesfag, da arbeidslivet har et stort og økende behov for fagarbeidere. Samtidig må tilbud innen musikk og idrett opprettholdes for å sikre motivasjon, mestring og gjennomføring for elever som ellers kan stå i fare for å falle fra videregående opplæring. For forslag 1 stemte 23: Arild Gressetvold (Frp), Johan Aarbu (Frp), Tor Anders Halle (Frp), Berit Anette Elvertrø (H), Helene Arnø (H), Ole Hermod Sandvik (H), Renate Trøan Bjørshol (H), Rune Larsen (H), Annette T. Jensen (KrF), Anna Wesche Kvål (Sp), Erik Bjørgum (Sp), Knut Egil Kvarving (Sp), Maria Kristoffersen (Sp), Mona Raaen (Sp), Otelie Forbord (Sp), Roar Brekken (Sp), Roger Ivar Knotten (Sp), Rolf Charles Berg (Sp), Sigurd Bakheim (Sp), Siv Sætran (Sp), Tor Helge Forbord Slind (Sp), Gunnar Uglem (V), Torgrim Hallem (V). For forslag 2 stemte 14: Ann-Inger Leirtrø (Ap), Elisabeth Suzen (Ap), Idar Aspmodal (Ap), Inger Johanne Overvik Uthus (Ap), Jan Inge Kaspersen (Ap), Kristin Almhjell Jenssen (Ap), Per Erik Moen (Ap), Siw Mæhre (Ap), Stian Flobergseter (Ap), Geirr Tjash Ty Hagen (INP), Johannes Fagervold (R), Gudrun Lidal (SV), Morten Harper (SV), Ann Elisabeth Monsen Èli (UA). Dermed ble forslag 1 vedtatt.

Rune Larsen (Høyre) fremmet følgende alternative forslag:

Alternativt forslag punkt 2b i høringsuttalelsen, - hva legger du i Trøndelagssamfunnets beste Trøndelagssamfunnets beste betyr å legge til rette for mest mulig verdiskaping og størst mulig aktivitet på alle plan for alle trøndere med de ressurser Trøndelagssamfunnet faktisk har tilgjengelig. Derfor, frem til det tidspunkt den reelle nedgangen i elevtallet er så stor at det av samfunnsøkonomiske årsaker blir relevant å vurdere skolestrukturelle tiltak, mener Stjørdal kommune at fylkeskommunens økonomiske handlingsrom først og fremst må søkes styrket gjennom effektivisering og omstilling i egen administrasjon. Innenfor fylkesadministrasjonens utdanningsområde er det i dag hele seks administrative avdelinger. Stjørdal stiller spørsmål ved om dette omfanget og denne strukturen er riktig og nødvendig i en tid der det økonomiske handlingsrommet krever stadig hardere prioriteringer av oss alle. Ut over selve utdanningsområdet bør det nå også kunne være rom for å dra betydelige større økonomiske synergier ut av at to fylkeskommuner ble slått sammen enn det fylkeskommunen har gjort så langt. Værnesregionen og Stjørdal er et raskt voksende knutepunkt med stor aktivitet innen blant annet samferdsel, bygg /anlegg, helse / oppvekst og øvrig tjenesteyting. Fylkeskommunens tilbudsstruktur må sikre forutsigbar tilgang på fagarbeidere og lærlinger i regionen. Stjørdal og de nærliggende kommunene vil ha behov for arbeidskraft i alle sektorer fremover, og særlig i omsorgsyrkene. Målsettingen Trøndelagssamfunnets beste oppnås best gjennom tett oppfølging av den stadig raskere teknologiske utviklingen og de uunngåelige demografiske endringene vi ser, en utvikling som vil definere alle kommuners økonomiske rammer i årene som kommer. For å ivareta målsetningen Trøndelagssamfunnets beste, mener Stjørdal kommune det er også er naturlig å vurdere hvordan fremtidig skole skal organiseres når tiden for dette er moden. Målsetningen oppnås best gjennom å iverksette tiltak basert på god kunnskap innhentet gjennom regelmessige og tidsriktige analyser av endringer i samfunnets behov for kompetanse, både i nær fremtid og på lengre sikt.

Gudrun Lidal (Sosialistisk venstreparti) fremmet følgende tilleggsforslag:

For Stjørdal kommune er det viktig at tilbudene på Ole Vig videregående ikke svekkes eller legges ned. Enkelte tilbud har etter nye inntaksregler fått økt søking fordi Malvikelever ikke lenger kan søke seg til tilbudene i Trondheim. Ole Vig er derfor en svært viktig skole for hele Værnesregionen.

- Stjørdal kommune vil understreke at en nedleggelse av musikklinja eller danselinja på Ole Vig vil være svært uheldig for hele Værnesregioen. Det vil bli mange ungdommer som ikke søker seg til musikk/dans om nærmeste skole de kan søke på er Inderøy.

Stjørdal kommune mener at endringer i tilbuds- og skolestrukturen må gjennomføres på en måte som ivaretar barnets beste som et grunnleggende hensyn, elevenes læringsutbytte og elevenes gjennomføringsmuligheter. Konsekvensene for barn og unge, særlig sårbare elever, må vurderes ved endringer som påvirker deres utdanningsmuligheter, reisevei, skolemiljø og mulighet til å fullføre videregående opplæring. Dagens inntaksordning må evalueres med særlig vekt på konsekvensene for elever med lave karakterer, manglende karaktergrunnlag og andre sårbare elever.