NOU 2026: 1 - Høringssvar fra Stjørdal kommune

HØRINGSUTTALELSE PÅ VEGNE AV SP, H, FRP, V OG KRF Stjørdal kommune anser større lokalt selvstyre som helt nødvendig innenfor alle de feltene høringen berører, og anerkjenner intensjonene som ligger bak forslagene fra kommunekommisjonen. Høringsuttalelsen må leses med de enorme utfordringer samfunnet står overfor som bakteppe. Store demografiske utfordringer med en aldrende befolkning, vekst i gruppen over 67 år i kombinasjon med færre yrkesaktive og utfordringer med rekruttering, en sikkerhetspolitisk virkelighet som krever store fremtidige investeringer i forsvar, beredskap og mannskap, og en klimautvikling som krever store omstillinger innenfor energibruk og energiforsyning er bare noen av disse. Vi må som samfunn forholde oss til at vi står foran store fremtidige omstillinger, varslet over tid i flere av regjeringens perspektivmeldinger. I disse utfordringene er det kommunene selv som best kjenner sine utfordringer og kan se behov og løsninger. Kommunen vil med færre pålagte rammer og færre rigide statlige regelverk i langt større grad kunne svare ut lokale utfordringer med riktig ressursbruk og dermed større handlefrihet med de ressursene vi har. Det ligger som en forutsetning at frigjorte midler uavkortet forblir i kommunens inntektssystem, tilgjengelige for det lokale selvstyret. Storting og regjering har forventninger om at kommunene skal vri ressursbruk fra unge til

eldre basert på de demografiske endringene vi ser. Det er ikke matematisk enkelt.

En god og trygg oppvekst er grunnlaget for et godt arbeidsliv og dermed deltakelse i samfunnet rundt. Derfor er skole og barnehage viktige tjenester som kommunene skal løse for sine innbyggere. Stjørdal kommune oppfyller lærernorm. Stjørdal kommune vil samtidig understreke at det ikke er marginale endringer i lærernormen som er avgjørende for kvaliteten i skolen, men hvordan de samlede ressursene disponeres.

I Stjørdalsskolen har vi dag 348 lærerårsverk. Av disse er det 176 årsverk som ligger til

grunn for lærernorm. Forskjellen på om dette skal beregnes på skole eller kommunenivå er

rundt 5 årsverk. Det er viktig for oss å fortsette arbeidet med å styrke den ordinære

undervisningen. Samtidig er det viktig er å se på tiltak som kan frigjøre tid slik at læreren får tid til å være lærer. Som påpekt i høringsuttalelsen fra KS Trøndelag til debatthefte 2026 er det viktig at kjerneoppdraget til lærerne skjermes, siden lærerne i dag bruker mye

tid på andre oppgaver enn å følge opp barn og unge. Ett eksempel på det er

rapporteringsbyrden som pålegges. Det er viktig å bygge lag rundt elevene, her i Stjørdal venter vi på resultatene etter et forsøksprosjekt på Fosslia skole, som vil kunne gi flere svar på veien videre. Stjørdal kommune anerkjenner utfordringer med rekruttering av tilstrekkelig fagpersonell, og de konklusjoner som kommer ut av NOU 2023:4 - Tid for handling. I Stjørdal kommune arbeider vi målrettet for å sikre at riktig kompetanse benyttes til riktige arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenestene. Med større fleksibilitet i kravene, vil kommunen i større grad kunne prioritere riktig fagpersonell i riktig oppgave i en framtid der vi sannsynligvis vil oppleve knapphet på helsepersonell i alle kategorier. Stjørdal kommune forutsetter samtidig at ressurser knyttet til kompetansekravene innen helse og omsorg forblir tilgjengelige for lokalt tilpassede løsninger. Her må verdien av interkommunalt samarbeid som det vi gjør i Værnesregionen framheves. Grunnskoletillegget har bidratt til å beholde en lokal skolestruktur som er viktig for både

skoleelvene og også for mange lokalsamfunn. Stjørdal kommune forutsetter at dersom det

skulle komme endringer så vil ressursene knyttet til grunnskoletillegget forbli tilgjengelige i kommunens rammeoverføring til bruk for bedre lokalt tilpassede løsninger i skolen og styrking av undervisningstilbudet lokalt. Generalistkommunens behov varierer stort fra kommune til kommune. Stjørdal kommune ser det derfor som hensiktsmessig med større grupperinger av de øremerkede midlene, for bedre å kunne tilpasse de tilgjengelige ressursene til våre lokale behov. Stjørdal kommune forutsetter at summen av de sammenslåtte øremerkede midlene forblir den samme eller høyere. Det viktige med investeringstilskudd er at kommunene må kunne nyttiggjøre seg ressursene til faktiske omsorgsplasser fremfor rapportering og kontroll. Stjørdal kommune jobber aktivt for å etablere flere heldøgnsplasser, og en forenkling er svært velkomment. Stjørdal kommune forutsetter samtidig av nivåene på investeringstilskudd forblir det samme eller høyere, uavhengig av om de plasseres innunder rammetilskuddet eller ikke. Fagområdet anskaffelser er et eksempel. Her har kommunene over flere år fått begrenset sitt handlingsrom gjennom stadig skjerpede krav. Etterlevelse av alle disse kravene krever store administrative ressurser, og utfordrer alle primæroppgaver og pålagt tjenesteproduksjon i kommunene. I tillegg kan man spørre seg om det gode blir det bestes fiende når administrasjonen og regelverket blir for komplisert å bruke. Selv om generalistkommunen ofte kan se en hensikt bak alle overførte og utvidede krav gjennom lovverk, forskrifter, normer og nasjonale strategier, kontroll og tilsyn, så må det være en klar forutsetning at det følger tilstrekkelige ressurser med til å kunne utføre og etterleve disse kravene på en forsvarlig måte. I tillegg til dette er de formelle rammene rundt den kommunale budsjettprosessen blitt så krevende at det politiske handligsrommet er blitt redusert. Kommunesektoren er over tid blitt pålagt en lang rekke nye og utvidete krav innenfor alle sektorer og fagområder gjennom nye lovverk, forskrifter, tilsyn, normer og nasjonale strategier. Kontroll og tilsyn som tidligere lå til staten flyttes i stort mon til kommunesektoren uten at dette kompenseres økonomisk. Generalistkommuneutvalget har fastslått at en vanlig norsk kommune kan oppfylle mellom 90-50 % av antall lover og forskrifter de er forventet å fylle. Det bør være en problemstilling som kommuekommisjonen ser nærmere på, enten det kan dreie seg om utfordringer når det gjelder ressurser eller kompetanse. Et eksempel på forsøk på overføring av oppgaver til kommunesektoren er rapporten fra Helsedirektoratet 23.03.2026 hvor det foreslås at kommunene skal ta over en større del av ansvaret for diagnostisering av ADHD fra Barne- og Ungdoms Psykiatrien (BUP). Rapporten ser ikke ut til å drøfte hva det betyr økonomisk for kommunene. Det kan igjen bli en forventning og en oppgave som skyves ned til den enkelte kommune uten at det følger økonomiske midler med. Kommunekommisjonen bør adressere balansen mellom kommunene og det økende byråkratiet man ser i statlige direktorater og tilsyn og hos statsforvalter. Slik det oppleves fra kommunene er det nå en økende ubalanse mellom lovgivers gode intensjoner og den faktiske oppfølgingen når det gjelder kommunenes mulighet for å oppfylle disse forventningene innenfor det kommunale inntektssystemet. Alle kommuner behandlet i 2025 KS debatthefte

«Forventningsgapet». Kommunekommisjonen bør anbefale at dette også gjøres på statlig

og regionalt plan slik at man ikke får en situasjon der forventninger skapes sentralt uten mulighet for å realiseres lokalt.

PS 25/2026 NOU 2026: 1 - Høringssvar fra Stjørdal kommune

Innstilling:

Kommunestyret vedtar kommunedirektørens forslag til høringssvar, som er likelydende med Hovedstyret i KS sin uttalelse:

1. Stjørdal kommune støtter kommisjonens subsidiære forslag om at lærernormen flyttes fra hovedtrinn på hver skole til kommunenivå.

2. Stjørdal kommune støtter forslaget om å oppheve kravene i helse- og omsorgstjenesteloven om spesifikk kompetanse.

3. Stjørdal kommune støtter forslaget om å innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd

4. Stjørdal kommune støtter forslaget om å avvikle grunnskoletilskuddet, og at midlene legges inn i rammetilskuddet.

5. Stjørdal kommune støtter forslaget om å forenkle ordningen med investeringstilskudd. Det forventes mer detaljer om finansiering gjennom rammetilskuddet i delrapport 2. Det må gjøres en ny vurdering når denne foreligger.

Morten Harper (Sosialistisk venstreparti) fremmet følgende alternative forslag:

Forslag fra SV og Arbeiderpartiet:

Kommunestyret vedtar følgende høringssvar om NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor:

Stjørdal kommune støtter behovet for å redusere unødig statlig detaljstyring av kommunesektoren og å styrke det lokale handlingsrommet. Samtidig mener kommunen at enkelte nasjonale rammer er nødvendige for å sikre likeverdige tjenester.

1 Stjørdal kommune mener lærernormen skal opprettholdes. Stjørdal kommune

støtter ikke forslaget om at lærernormen flyttes fra hovedtrinn på hver skole til kommunenivå. Et slikt forslag vil øke forskjellene mellom skolene. Stjørdal kommune støtter at man bør kombinere lærere med relevante faggrupper.

2 Stjørdal kommune støtter ikke forslaget om å oppheve kravene i helse- og

omsorgstjenesteloven om spesifikk kompetanse.

3 Stjørdal kommune støtter ikke forslaget om å slå sammen øremerkede tilskudd.

4 Stjørdal kommune støtter forslaget om å avvikle grunnskoletilskuddet, og at midlene

legges inn i rammetilskuddet.

5 Stjørdal kommune støtter forslaget om å forenkle ordningen med

investeringstilskudd. Det forventes mer detaljer om finansiering gjennom rammetilskuddet i delrapport 2. Det må gjøres en ny vurdering når denne foreligger.

Eli Arnstad (Senterpartiet) fremmet følgende forslag:

HØRINGSUTTALELSE PÅ VEGNE AV SP, H, FRP, V OG KRF Stjørdal kommune anser større lokalt selvstyre som helt nødvendig innenfor alle de feltene høringen berører, og anerkjenner intensjonene som ligger bak forslagene fra kommunekommisjonen. Høringsuttalelsen må leses med de enorme utfordringer samfunnet står overfor som bakteppe. Store demografiske utfordringer med en aldrende befolkning, vekst i gruppen over 67 år i kombinasjon med færre yrkesaktive og utfordringer med rekruttering, en sikkerhetspolitisk virkelighet som krever store fremtidige investeringer i forsvar, beredskap og mannskap, og en klimautvikling som krever store omstillinger innenfor energibruk og energiforsyning er bare noen av disse. Vi må som samfunn forholde oss til at vi står foran store fremtidige omstillinger, varslet over tid i flere av regjeringens perspektivmeldinger. I disse utfordringene er det kommunene selv som best kjenner sine utfordringer og kan se behov og løsninger. Kommunen vil med færre pålagte rammer og færre rigide statlige regelverk i langt større grad kunne svare ut lokale utfordringer med riktig ressursbruk og dermed større handlefrihet med de ressursene vi har. Det ligger som en forutsetning at frigjorte midler uavkortet forblir i kommunens inntektssystem, tilgjengelige for det lokale selvstyret. Storting og regjering har forventninger om at kommunene skal vri ressursbruk fra unge til

eldre basert på de demografiske endringene vi ser. Det er ikke matematisk enkelt.

En god og trygg oppvekst er grunnlaget for et godt arbeidsliv og dermed deltakelse i samfunnet rundt. Derfor er skole og barnehage viktige tjenester som kommunene skal løse for sine innbyggere. Stjørdal kommune oppfyller lærernorm. Stjørdal kommune vil samtidig understreke at det ikke er marginale endringer i lærernormen som er avgjørende for kvaliteten i skolen, men hvordan de samlede ressursene disponeres.

I Stjørdalsskolen har vi dag 348 lærerårsverk. Av disse er det 176 årsverk som ligger til

grunn for lærernorm. Forskjellen på om dette skal beregnes på skole eller kommunenivå er

rundt 5 årsverk. Det er viktig for oss å fortsette arbeidet med å styrke den ordinære

undervisningen. Samtidig er det viktig er å se på tiltak som kan frigjøre tid slik at læreren får tid til å være lærer. Som påpekt i høringsuttalelsen fra KS Trøndelag til debatthefte 2026 er det viktig at kjerneoppdraget til lærerne skjermes, siden lærerne i dag bruker mye

tid på andre oppgaver enn å følge opp barn og unge. Ett eksempel på det er

rapporteringsbyrden som pålegges. Det er viktig å bygge lag rundt elevene, her i Stjørdal venter vi på resultatene etter et forsøksprosjekt på Fosslia skole, som vil kunne gi flere svar på veien videre. Stjørdal kommune anerkjenner utfordringer med rekruttering av tilstrekkelig fagpersonell, og de konklusjoner som kommer ut av NOU 2023:4 - Tid for handling. I Stjørdal kommune arbeider vi målrettet for å sikre at riktig kompetanse benyttes til riktige arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenestene. Med større fleksibilitet i kravene, vil kommunen i større grad kunne prioritere riktig fagpersonell i riktig oppgave i en framtid der vi sannsynligvis vil oppleve knapphet på helsepersonell i alle kategorier. Stjørdal kommune forutsetter samtidig at ressurser knyttet til kompetansekravene innen helse og omsorg forblir tilgjengelige for lokalt tilpassede løsninger. Her må verdien av interkommunalt samarbeid som det vi gjør i Værnesregionen framheves. Grunnskoletillegget har bidratt til å beholde en lokal skolestruktur som er viktig for både

skoleelvene og også for mange lokalsamfunn. Stjørdal kommune forutsetter at dersom det

skulle komme endringer så vil ressursene knyttet til grunnskoletillegget forbli tilgjengelige i kommunens rammeoverføring til bruk for bedre lokalt tilpassede løsninger i skolen og styrking av undervisningstilbudet lokalt. Generalistkommunens behov varierer stort fra kommune til kommune. Stjørdal kommune ser det derfor som hensiktsmessig med større grupperinger av de øremerkede midlene, for bedre å kunne tilpasse de tilgjengelige ressursene til våre lokale behov. Stjørdal kommune forutsetter at summen av de sammenslåtte øremerkede midlene forblir den samme eller høyere. Det viktige med investeringstilskudd er at kommunene må kunne nyttiggjøre seg ressursene til faktiske omsorgsplasser fremfor rapportering og kontroll. Stjørdal kommune jobber aktivt for å etablere flere heldøgnsplasser, og en forenkling er svært velkomment. Stjørdal kommune forutsetter samtidig av nivåene på investeringstilskudd forblir det samme eller høyere, uavhengig av om de plasseres innunder rammetilskuddet eller ikke. Fagområdet anskaffelser er et eksempel. Her har kommunene over flere år fått begrenset sitt handlingsrom gjennom stadig skjerpede krav. Etterlevelse av alle disse kravene krever store administrative ressurser, og utfordrer alle primæroppgaver og pålagt tjenesteproduksjon i kommunene. I tillegg kan man spørre seg om det gode blir det bestes fiende når administrasjonen og regelverket blir for komplisert å bruke. Selv om generalistkommunen ofte kan se en hensikt bak alle overførte og utvidede krav gjennom lovverk, forskrifter, normer og nasjonale strategier, kontroll og tilsyn, så må det være en klar forutsetning at det følger tilstrekkelige ressurser med til å kunne utføre og etterleve disse kravene på en forsvarlig måte. I tillegg til dette er de formelle rammene rundt den kommunale budsjettprosessen blitt så krevende at det politiske handligsrommet er blitt redusert.

Eli Arnstad (Senterpartiet) fremmet følgende alternative forslag:

Omforent forslag Kommunesektoren er over tid blitt pålagt en lang rekke nye og utvidete krav innenfor alle sektorer og fagområder gjennom nye lovverk, forskrifter, tilsyn, normer og nasjonale strategier. Kontroll og tilsyn som tidligere lå til staten flyttes i stort mon til kommunesektoren uten at dette kompenseres økonomisk. Generalistkommuneutvalget har fastslått at en vanlig norsk kommune kan oppfylle mellom 90-50 % av antall lover og forskrifter de er forventet å fylle. Det bør være en problemstilling som kommuekommisjonen ser nærmere på, enten det kan dreie seg om utfordringer når det gjelder ressurser eller kompetanse. Et eksempel på forsøk på overføring av oppgaver til kommunesektoren er rapporten fra Helsedirektoratet 23.03.2026 hvor det foreslås at kommunene skal ta over en større del av ansvaret for diagnostisering av ADHD fra Barne- og Ungdoms Psykiatrien (BUP). Rapporten ser ikke ut til å drøfte hva det betyr økonomisk for kommunene. Det kan igjen bli en forventning og en oppgave som skyves ned til den enkelte kommune uten at det følger økonomiske midler med. Kommunekommisjonen bør adressere balansen mellom kommunene og det økende byråkratiet man ser i statlige direktorater og tilsyn og hos statsforvalter. Slik det oppleves fra kommunene er det nå en økende ubalanse mellom lovgivers gode intensjoner og den faktiske oppfølgingen når det gjelder kommunenes mulighet for å oppfylle disse forventningene innenfor det kommunale inntektssystemet. Alle kommuner behandlet i 2025 KS debatthefte

«Forventningsgapet». Kommunekommisjonen bør anbefale at dette også gjøres på statlig

og regionalt plan slik at man ikke får en situasjon der forventninger skapes sentralt uten mulighet for å realiseres lokalt.

Gunnar Uglem (Venstre) fremmet følgende tilleggsforslag:

Forslag fra KrF og V:

Norsk skole står i dag overfor utfordringer som svakere faglige resultater, lavere motivasjon, økt fravær og flere elever med psykiske plager. Stjørdal kommune er derfor skeptisk til endringer som kan svekke skolens ressurser. Vi støtter målet om større lokalt handlingsrom, men dette må ikke gå på bekostning av elevenes tilgang til kvalifiserte lærere og et sterkt lag rundt eleven. Kommunen ønsker ikke å endre lærernormen. Normen fungerer som et viktig sikkerhetsnett som sikrer alle skoler et minimum av pedagogisk kompetanse. En oppmykning vil ikke automatisk gi bedre lokale tilpasninger enn det dagens regelverk allerede gir mulighet for. Erfaring viser at god voksentetthet og et solid støtteapparat er avgjørende for tidlig innsats, tilpasset opplæring og gode læringsresultater. Eventuelle endringer i normsystemet må derfor ikke føre til nedprioritering av skolen. Kommunene trenger fleksibilitet – men også forutsigbare rammer og tilstrekkelige ressurser for å sikre et likeverdig og godt opplæringstilbud til alle elever.