Høring av endring i plan- og bygningsloven - forbud mot nedbygging av myr

Forslag til høringsuttalelse fra Stjørdal kommunestyre – forslag til lovforbud mot nedbygging av myr

1. Stjørdal kommunestyre støtter ikke et forbud slik lovforslaget er utformet. For å nå nasjonale mål om redusert nedbygging av myr bør staten heller bruke statlige planretningslinjer som virkemiddel, slik det allerede gjøres for strandsonen. Et generelt forbud vil være et lite treffsikkert inngrep i det kommunale planarbeidet. Kommunene foretar allerede helhetlige og grundige vurderinger av klima, natur, samfunns-og næringsinteresser i planprosesser. Myr bør ikke reguleres strengere enn andre naturtyper. Det er viktig å redusere den samlede nedbyggingen av natur – ikke bare flytte utbygging fra myr til matjord eller skog med tilsvarende negative konsekvenser.

2. Støtte til intensjonen. Stjørdal kommunestyre deler intensjonen om å bevare myr av hensyn til klima, naturmangfold, karbonlagring og flomdemping. Samtidig må det satses mer på restaurering av tidligere grøftede myrer, og høy terskel for ny nedbygging bør videreføres – uten å

svekke lokalt selvstyre. Stjørdal kommune understreker at tiltakene må være

fremtidsrettede, rettferdige og forutsigbare – uten å skape omkamp om tidligere vedtatte planer.

3. Vern om lokaldemokratiet. Staten bør unngå ytterligere detaljstyring gjennom lov og forskrift. I stedet bør dagens regelverk forenkles og samordnes. Det kommunale selvstyret må ikke innskrenkes mer enn nødvendig for å ivareta nasjonale mål, jf. kommuneloven § 2-2. Dagens plan- og bygningslov gir allerede hjemmel til å beskytte myrområder der det er behov. En ny lovbestemmelse vil skape mer byråkrati og svekke lokaldemokratiet uten å gi bedre miljøresultater. Kommunene må fortsatt ha reelt handlingsrom til å balansere nasjonale miljømål mot lokale utviklingsbehov.

4. Ingen tilbakevirkende kraft. Et forbud må kun gjelde fremover i tid. Eksisterende planer må respekteres – også eldre reguleringsplaner. Prosjekter som allerede er under gjennomføring må skjermes. Dette handler om rettssikkerhet, forutsigbarhet og tillit til planinstituttet.

5. Statlig ansvar for kostnader og kunnskapsgrunnlag. Dersom staten ønsker at kommunene skal revidere eldre planer («planvask»), må det følge midler og oppdatert kunnskapsgrunnlag for myrdybde, karbonlager og naturverdier. Kommunene kan ikke pålegges slike kostnader alene. Dersom statlige endringer fører til økonomiske tap eller bortfall av planlagt arealbruk for kommuner, grunneiere eller utbyggere, må det etableres kompensasjons- og tilskuddsordninger. Regjeringen bør vurdere en frivillig verne- og kompensasjonsordning for myr, etter modell fra skogbruket.

6. Klare definisjoner. Dersom et forbud innføres, må det gjelde myr dypere enn 100 cm, i tråd med nydyrkingsforskriften og NIBIOs kartverk. Regelverk og kartgrenser må samordnes for å gi forutsigbarhet og unngå unødige konflikter.

7. Tydelig veiledning til Statsforvalteren. Statsforvalteren bør ha høy terskel for innsigelse der kommunen har foretatt forsvarlige vurderinger. Kommunale planvedtak må være styrende og det kommunale planskjønnet opprettholdes.

PS 112/2025 Høring av endring i plan- og bygningsloven - forbud mot nedbygging av

myr

Innstilling:

Utvalg Plan og Miljø 22.10.2025

• Hvilke konsekvenser vil det ha at et forbud får virkning for reguleringsplaner vedtatt før forbudet trer i kraft? Kommunen har ikke hatt mulighet og kapasitet til å kartlegge hvilke konsekvenser det vil ha for allerede vedtatte reguleringsplaner. Forbudet bør ikke få virkning for reguleringsplaner vedtatt før forbudet trer i kraft. Det vises til denne saken for mer informasjon om vurderingene som ligger til grunn for svarene.

1. Stjørdal kommunestyre støtter ikke et forbud slik lovforslaget er utformet. For å nå nasjonale mål om redusert nedbygging av myr bør staten heller bruke statlige planretningslinjer som virkemiddel, slik det allerede gjøres for strandsonen. Et generelt forbud vil være et unødvendig og lite treffsikkert inngrep i det kommunale planarbeidet.

2. Det kommunale planskjønnet må opprettholdes. Terskelen for å gjøre unntak fra et eventuelt forbud i reguleringsplaner bør ikke være høyere enn for andre arealtyper. Kravet om «klar overvekt av interesser» bør fjernes. Kommunene foretar allerede helhetlige og grundige vurderinger av klima, natur, samfunns-og næringsinteresser i planprosesser.

3. Lik behandling av naturtyper. Myr bør ikke reguleres strengere enn andre naturtyper. Det er viktig å redusere den samlede nedbyggingen av natur – ikke bare flytte utbygging fra myr til matjord eller skog med tilsvarende negative konsekvenser.

4. Støtte til intensjonen. Stjørdal kommunestyre deler intensjonen om å bevare myr av hensyn til klima, naturmangfold og flomdemping. Samtidig må det satses mer på restaurering av tidligere grøftede myrer, og høy terskel for ny nedbygging bør videreføres – uten å svekke lokalt selvstyre.

5. Vern om lokaldemokratiet. Staten bør unngå ytterligere detaljstyring gjennom lov og forskrift. I stedet bør dagens regelverk forenkles og samordnes. Det kommunale selvstyret må ikke innskrenkes mer enn nødvendig for å ivareta nasjonale mål, jf. kommuneloven § 2-2.

6. Forslaget går lenger enn nødvendig. Dagens plan- og bygningslov gir allerede hjemmel til å beskytte myrområder der det er behov. En ny lovbestemmelse vil skape mer byråkrati og svekke lokaldemokratiet uten å gi bedre miljøresultater.

7. I strid med Stortingets føringer. Stortinget har gjennom anmodningsvedtak nr. 1103 til Kommuneproposisjonen 2026 bedt regjeringen styrke det kommunale selvstyret i arealsaker. Dette lovforslaget går i motsatt retning.

8. Ingen tilbakevirkende kraft. Et forbud må kun gjelde fremover i tid. Eksisterende planer må respekteres – også eldre reguleringsplaner. Prosjekter som allerede er under gjennomføring må skjermes. Dette handler om rettssikkerhet, forutsigbarhet og tillit til planinstituttet.

9. Ingen automatisk foreldelse av planer. Revisjon av eldre planer bør skje gjennom ordinær planprosess, basert på kommunens egne prioriteringer. Dersom staten ønsker å angi en veiledende grense, bør denne settes til minst 15 år – uten automatisk bortfall av planens rettsvirkning.

10. Statlig ansvar for kostnader og kunnskapsgrunnlag. Dersom staten ønsker at kommunene skal revidere eldre planer («planvask»), må det følge midler og oppdatert kunnskapsgrunnlag for myrdybde, karbonlager og naturverdier. Kommunene kan ikke pålegges slike kostnader alene.

11. Kompensasjon for tap. Dersom statlige endringer fører til økonomiske tap eller bortfall av planlagt arealbruk for kommuner, grunneiere eller utbyggere, må det etableres kompensasjons- og tilskuddsordninger.

12. Klare definisjoner. Dersom et forbud innføres, må det gjelde myr dypere enn 100 cm, i tråd med nydyrkingsforskriften og NIBIOs kartverk. Regelverk og kartgrenser må samordnes for å gi forutsigbarhet og unngå unødige konflikter.

13. Vurder frivillige ordninger. Regjeringen bør vurdere en frivillig verne- og kompensasjonsordning for myr, etter modell fra skogbruket.

14. Tydelig veiledning til Statsforvalteren. Statsforvalteren bør ha høy terskel for innsigelse der kommunen har foretatt forsvarlige vurderinger. Kommunale planvedtak må være styrende.

15. Avsluttende merknad. Stjørdal kommunestyre støtter arbeidet for å beskytte myr som natur- og karbonlager, men understreker at tiltakene må være fremtidsrettede, rettferdige og forutsigbare – uten å skape omkamp om tidligere vedtatte planer. Kommunene må fortsatt ha reelt handlingsrom til å balansere nasjonale miljømål mot lokale utviklingsbehov.

Torgrim Hallem (Venstre) fremmet følgende alternative forslag:

1. Myr leverer mange og viktige økosystemtjenester, blant annet i form av opptak og lagring av karbon, ivaretakelse av naturmangfold og klimatilpasning som

flomdemping. Stjørdal kommune støtter Stortingets vedtak om forbud mot nedbygging av

myr, men mener at regjeringens forslag til lovendring ikke er godt nok utredet.

2. Kommunen ber om at det i det videre lovarbeidet gjøres en ny vurdering av i hvilken lov lovforslaget skal hjemles.

3. Dersom konklusjonen blir at et forbud mot nedbygging av myr skal hjemles i plan- og bygningsloven, mener Stjørdal kommune at det er behov for tydeligere rammer for å sikre reell beskyttelse av myr.

4. Kommunen mener at unntaksbestemmelsene i høringsforslaget i for stor grad er basert på skjønn, og savner en tydeligere presisering av hva som ligger i begrepet «klar overvekt av interesser» i lovforslaget. Vilkår for unntak og dispensasjoner må være konkrete og objektive og knyttes til behovet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og/eller samfunnskritiske funksjoner, i tråd med Stortingets vedtak. Kommunen mener at det bør

stilles krav om alternativvurderinger, hvor unntak kan gis dersom andre samfunns- eller

naturverdier står i fare.

5. Dersom myr likevel bygges ned, mener kommunen at kompenserende tiltak, som for eksempel myrrestaurering, må være en forutsetning.

6. Forslaget om at dispensasjonsmyndighet for forbudet midlertidig kan flyttes til regionalt eller statlig organ, framstår urealistisk og mangelfullt utredet.

7. Kommunen mener at et forbud mot nedbygging av myr i utgangspunktet også bør gjelde for konsesjonspliktige energi- og vassdragstiltak, men at dispensasjon til slike samfunnskritiske tiltak må kunne gis, etter konkrete vilkår og at det da stilles krav til alternativvurderinger og kompenserende tiltak.

8. Stjørdal kommune støtter forslaget om å bruke hensynssoner for myrvern sammen med bestemmelser i kommuneplanens arealdel.

9. Kommunen mener et forbud må omfatte all myr uansett dybde, og at myren bør kartlegges i tilstrekkelig grad. Det er viktig med et godt kartgrunnlag som avgrenser forbudet tydelig. Kommunen mener likevel at et forbud ikke bør vente på at kartene skal bli perfekte.

10. Stjørdal kommune støtter regjeringens forslag om at et forbud bør få virkning for reguleringsplaner også vedtatt før forbudet trer i kraft. I praksis mener vi dette betyr at kommunen må gjennomføre planvask, og at det er avgjørende at kommunen må sikres tilstrekkelige ressurser til å følge dette opp.

Forslag til høringsuttalelse fra Stjørdal kommunestyre – forslag til lovforbud mot nedbygging av myr

1. Stjørdal kommunestyre støtter ikke et forbud slik lovforslaget er utformet. For å nå nasjonale mål om redusert nedbygging av myr bør staten heller bruke statlige planretningslinjer som virkemiddel, slik det allerede gjøres for strandsonen. Et generelt forbud vil være et lite treffsikkert inngrep i det kommunale planarbeidet. Kommunene foretar allerede helhetlige og grundige vurderinger av klima, natur, samfunns-og næringsinteresser i planprosesser. Myr bør ikke reguleres strengere enn andre naturtyper. Det er viktig å redusere den samlede nedbyggingen av natur – ikke bare flytte utbygging fra myr til matjord eller skog med tilsvarende negative konsekvenser.

2. Støtte til intensjonen. Stjørdal kommunestyre deler intensjonen om å bevare myr av hensyn til klima, naturmangfold, karbonlagring og flomdemping. Samtidig må det satses mer på restaurering av tidligere grøftede myrer, og høy terskel for ny nedbygging bør videreføres – uten å

svekke lokalt selvstyre. Stjørdal kommune understreker at tiltakene må være

fremtidsrettede, rettferdige og forutsigbare – uten å skape omkamp om tidligere vedtatte planer.

3. Vern om lokaldemokratiet. Staten bør unngå ytterligere detaljstyring gjennom lov og forskrift. I stedet bør dagens regelverk forenkles og samordnes. Det kommunale selvstyret må ikke innskrenkes mer enn nødvendig for å ivareta nasjonale mål, jf. kommuneloven § 2-2. Dagens plan- og bygningslov gir allerede hjemmel til å beskytte myrområder der det er behov. En ny lovbestemmelse vil skape mer byråkrati og svekke lokaldemokratiet uten å gi bedre miljøresultater. Kommunene må fortsatt ha reelt handlingsrom til å balansere nasjonale miljømål mot lokale utviklingsbehov.

4. Ingen tilbakevirkende kraft. Et forbud må kun gjelde fremover i tid. Eksisterende planer må respekteres – også eldre reguleringsplaner. Prosjekter som allerede er under gjennomføring må skjermes. Dette handler om rettssikkerhet, forutsigbarhet og tillit til planinstituttet.

5. Statlig ansvar for kostnader og kunnskapsgrunnlag. Dersom staten ønsker at kommunene skal revidere eldre planer («planvask»), må det følge midler og oppdatert kunnskapsgrunnlag for myrdybde, karbonlager og naturverdier. Kommunene kan ikke pålegges slike kostnader alene. Dersom statlige endringer fører til økonomiske tap eller bortfall av planlagt arealbruk for kommuner, grunneiere eller utbyggere, må det etableres kompensasjons- og tilskuddsordninger. Regjeringen bør vurdere en frivillig verne- og kompensasjonsordning for myr, etter modell fra skogbruket.

6. Klare definisjoner. Dersom et forbud innføres, må det gjelde myr dypere enn 100 cm, i tråd med nydyrkingsforskriften og NIBIOs kartverk. Regelverk og kartgrenser må samordnes for å gi forutsigbarhet og unngå unødige konflikter.

7. Tydelig veiledning til Statsforvalteren. Statsforvalteren bør ha høy terskel for innsigelse der kommunen har foretatt forsvarlige vurderinger. Kommunale planvedtak må være styrende og det kommunale planskjønnet opprettholdes.