Mandat reforhandling av byvekstavtalen

Ordfører gis fullmakt til å fremforhandle en ny byvekstavtale.

Føringer for Melhus kommunes deltakelse i reforhandling av Byvekstavtalen for Trondheimsområdet.

Kommunestyret viser til at Byvekstavtalen for Trondheimsområdet skal reforhandles, og at avtalen har stor betydning for kommunens framtidige trafikksikkerhet, arealutvikling, transportpolitikk, tettstedsutvikling, næringsutvikling og lokaldemokratiske handlingsrom.

1. Melhus må sikre større lokalt handlingsrom i arealpolitikken. Melhus kommune skal arbeide for at ny byvekstavtale ikke låser kommunens framtidige utvikling eller begrenser antall tettsteder i dalbunnen. Dagens IKAP er utdatert og Melhus kommunestyre mener at denne ikke kan ikke brukes i ny byvekstavtale. Dagens avtale peker på Melhus, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin som prioriterte tettsteder i Melhus. Dette kan i praksis svekke muligheten for utvikling i andre deler av kommunen, i områder som Brekkåsen, Løvset og Hermanstad da de ligger for langt utenfor definerte sentrum. Kommunestyret mener at byvekstavtalen må anerkjenne at Melhus er en stor landkommune med flere levende lokalsamfunn, og at utvikling også må kunne skje utenfor dagens definerte tettstedsstruktur når dette bygger opp under gode bomiljø, lokal skole- og barnehagestruktur, næringsutvikling, trafikksikkerhet og redusert transportbehov.

2. Byvekstavtalen må ikke føre til økt nedbygging av matjord. Ny byvekstavtale må tydeligere balansere nullvekstmålet mot jordvernhensyn. Flere av de tettstedene som i dag er pekt ut i avtalen ligger i dalbunnen og er omgitt av verdifull dyrkajord. Dersom all framtidig utvikling presses inn i disse områdene, kan resultatet bli økt press på matjord. Melhus kommune skal derfor arbeide for at avtalen åpner for utvikling i åssidene og på arealer der dette samlet sett gir bedre jordvern, god bokvalitet og mindre konflikt med landbruksinteresser.

3. Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter må kunne lokaliseres flere steder i kommunen. Kommunestyret mener at formuleringen om at besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres til kommunesentraene må endres. For Melhus sin del kan dette tolkes som at slike virksomheter kun skal lokaliseres i Melhus sentrum. Det vil være for snevert. Melhus kommune skal arbeide for en formulering som åpner for lokalisering av arbeidsplasser og offentlige funksjoner også i andre lokalsamfunn når dette bygger opp under eksisterende infrastruktur, skole, barnehage, kollektivtilbud, trafikksikkerhet og lokal samfunnsutvikling.

4. Melhus kommune skal arbeide for en enklere styringsmodell der man har mindre administrasjon og beslutninger av politisk betydning løftes raskere til politisk nivå med mindre innsigelser på kommunenes planer og strategier.

5. Fordelingsmodell med større lokalt ansvar Kommunestyret ber ordføreren arbeide for at ny byvekstavtale bygger på en modell der partene først forhandler fram overordnede mål, indikatorer og økonomiske rammer. Deretter bør hoveddelen av midlene fordeles mellom kommunene, fylkeskommunen og staten etter en fremforhandlet fordelingsnøkkel. Kommunestyret foreslår at om lag 80 prosent av midlene fordeles etter en slik nøkkel, mens om lag 20 prosent holdes tilbake og fordeles etter dokumentert måloppnåelse. En slik modell vil gi større lokal frihet til å velge tiltak som virker best i den enkelte kommune, samtidig som staten og avtalepartene fortsatt kan stille krav til måloppnåelse.

6. Melhus må kreve at ny avtale styrker hele kommunen. Melhus kommune skal arbeide for at ny byvekstavtale ikke bare handler om transport inn mot Trondheim, men også om levende lokalsamfunn, trygg skoleveg, gode bygdesentra, næringsutvikling og redusert transportbehov internt i kommunen. Avtalen må legge til rette for at folk kan bo, arbeide, gå på skole, delta i fritidsaktiviteter og leve gode liv i hele Melhus kommune.

7. Samarbeid med Orkland og andre randkommuner. Ordføreren må søke samarbeid med Orkland, Skaun og andre kommuner som har tilsvarende utfordringer knyttet til arealstyring, lokal selvbestemmelse og fordeling av midler. Randkommunene i byvekstavtalen har andre utfordringer enn Trondheim, og dette må reflekteres tydeligere i ny avtale. Melhus kommune legger til grunn at det skal forhandles for samme avtaleområde som i gjeldende avtale (2023– 2029), som inkluderer kommunene Malvik, Melhus, Stjørdal, Skaun, Orkland og Trondheim, samt Trøndelag fylkeskommune og staten.

8. Melhus kommunestyre ser at trafikksikkerhet må prioriteres høyere i en ny byvekstavtale. Trafikksikkerhetsplanene til kommunene bør være et dokument som man bruker for å prioritere trafikksikkerhetstiltak med midler fra byvekstavtalen.

9. Ordførerens mandat er å arbeide for at disse punktene tas inn i reforhandlingen av Byvekstavtalen for Trondheimsområdet. Ordføreren bes særlig prioritere:

- Større lokalt handlingsrom i arealpolitikken,

- Bedre jordvern gjennom mulighet for utvikling utenfor dalbunnen,

- Åpning for arbeidsplassutvikling flere steder i kommunen,

- Enklere styringsstruktur med sterkere politisk kontroll,

- En fordelingsmodell der kommunene får større ansvar for egne midler og måloppnåelse,

- Samarbeid med Orkland, Skaun og øvrige randkommuner. Melhus kommune legger til grunn at det skal forhandles for samme avtaleområde som i gjeldende avtale (2023–2029), som inkluderer kommunene Malvik, Melhus, Stjørdal, Skaun, Orkland og Trondheim, samt Trøndelag fylkeskommune og staten

- Det skal arbeides for at ny avtale gir Melhus kommune større lokalt handlingsrom, bedre jordvern, mer balansert tettstedsutvikling og en enklere og mer politisk styrt organisering av byvekstsamarbeidet.

- Å styrke kollektivtilbudet i kommunen og i samspill med nabokommunene, uten reduksjon i dagens tilbudsnivå (både tog og buss).

- Å utvikle infrastruktur som legger til rette for økt bruk av kollektivtransport, samt gange og sykling, herunder gang- og sykkelveier, fortau, snarveier og trafikksikkerhetstiltak.

Innstilling:

-Ordfører gis fullmakt til å fremforhandle en ny byvekstavtale.

Vedtatt føringer fra utvalg for teknikk og miljø: Føringer for Melhus kommunes deltakelse i reforhandling av Byvekstavtalen for Trondheimsområdet

Utvalg for teknikk og miljø viser til at Byvekstavtalen for Trondheimsområdet skal reforhandles, og at avtalen har stor betydning for kommunens framtidige arealutvikling, transportpolitikk, tettstedsutvikling, næringsutvikling og lokaldemokratiske handlingsrom.

Utvalg for teknikk og miljø ønsker å gi formannskap og kommunestyret følgende forslag i de videre forhandlingene:

1. Melhus må sikre større lokalt handlingsrom i arealpolitikken Melhus kommune skal arbeide for at ny byvekstavtale ikke låser kommunens framtidige utvikling til en snever tolkning av IKAP2 eller til et begrenset antall tettsteder i dalbunnen. Dagens avtale peker på Melhus, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin som prioriterte tettsteder i Melhus. Dette kan i praksis svekke muligheten for utvikling i andre deler av kommunen, i områder som Brekkåsen, Løvset og Hermanstad da de ligger for langt utenfor definerte sentrum. Utvalg for teknikk og miljø mener at byvekstavtalen må anerkjenne at Melhus er en stor landkommune med flere levende lokalsamfunn, og at utvikling også må kunne skje utenfor dagens definerte tettstedsstruktur når dette bygger opp under gode bomiljø, lokal skole- og barnehagestruktur, næringsutvikling, trafikksikkerhet og redusert transportbehov.

2. Byvekstavtalen må ikke føre til økt nedbygging av matjord Utvalg for teknikk og miljø mener at ny byvekstavtale må tydeligere balansere nullvekstmålet mot jordvernhensyn. Flere av de tettstedene som i dag er pekt ut i avtalen ligger i dalbunnen og er omgitt av verdifull dyrkajord. Dersom all framtidig utvikling presses inn i disse områdene, kan resultatet bli økt press på matjord. Melhus kommune skal derfor arbeide for at avtalen åpner for utvikling i åssidene og på arealer der dette samlet sett gir bedre jordvern, god bokvalitet og mindre konflikt med landbruksinteresser.

3. IKAP2 må fjernes, erstattes eller rulleres Utvalg for teknikk og miljø mener at IKAP2 ikke uten videre kan ligge til grunn for en ny byvekstavtale. Ordføreren bes arbeide for ett av følgende alternativer:

a. at direkte henvisning til IKAP2 fjernes fra byvekstavtalen,

b. at IKAP2 rulleres før den brukes som bindende grunnlag, eller

c. at avtalen erstatter IKAP2-henvisningen med en mer fleksibel formulering som bygger på oppdaterte kommuneplaner, lokale vedtak og regionale mål. En ny avtale må ikke bruke en eldre regional arealstruktur på en måte som svekker kommunens mulighet til å utvikle hele kommunen.

4. Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter må kunne lokaliseres flere steder i kommunen Utvalg for teknikk og miljø mener at formuleringen om at besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres til kommunesentraene må endres. For Melhus sin del kan dette tolkes som at slike virksomheter kun skal lokaliseres i Melhus sentrum. Det vil være for snevert. Melhus kommune skal arbeide for en formulering som åpner for lokalisering av arbeidsplasser og offentlige funksjoner også i andre lokalsamfunn når dette bygger opp under eksisterende infrastruktur, skole, barnehage, kollektivtilbud, trafikksikkerhet og lokal samfunnsutvikling.

5. Ny styringsmodell: mer politisk styring og mindre administrativ overbygning Utvalg for teknikk og miljø mener at dagens styringsmodell i byvekstavtalen er for administrativt tung. Dagens modell innebærer at saker forberedes gjennom programråd og kontaktutvalg før de behandles i politisk styringsgruppe. Dette kan svekke direkte politisk styring, redusere lokal handlefrihet og gjøre prosessene unødvendig tunge. Melhus kommune skal derfor arbeide for en enklere styringsmodell der politisk styringsgruppe får en tydeligere og mer direkte rolle.

6. Fordelingsmodell med større lokalt ansvar Utvalg for teknikk og miljø ber ordføreren arbeide for at ny byvekstavtale bygger på en modell der partene først forhandler fram overordnede mål, indikatorer og økonomiske rammer. Deretter bør hoveddelen av midlene fordeles mellom kommunene, fylkeskommunen og staten etter en fremforhandlet fordelingsnøkkel. Utvalg for teknikk og miljø foreslår at om lag 80 prosent av midlene fordeles etter en slik nøkkel, mens om lag 20 prosent holdes tilbake og fordeles etter dokumentert måloppnåelse. En slik modell vil gi større lokal frihet til å velge tiltak som virker best i den enkelte kommune, samtidig som staten og avtalepartene fortsatt kan stille krav til måloppnåelse.

7. Sekretariatet kan videreføres, men programråd og kontaktutvalg bør vurderes avviklet eller kraftig forenklet Utvalg for teknikk og miljø mener at det fortsatt vil være behov for et sekretariat som følger opp rapportering, økonomi, måleindikatorer og praktisk koordinering. Samtidig bør programråd og kontaktutvalg enten avvikles, slås sammen eller få en tydeligere avgrenset rolle. Beslutninger av politisk betydning bør løftes raskere til politisk nivå.

8. Melhus må kreve at ny avtale styrker hele kommunen Melhus kommune skal arbeide for at ny byvekstavtale ikke bare handler om transport inn mot Trondheim, men også om levende lokalsamfunn, trygg skoleveg, gode bygdesentra, næringsutvikling og redusert transportbehov internt i kommunen. Avtalen må legge til rette for at folk kan bo, arbeide, gå på skole, delta i fritidsaktiviteter og leve gode liv i hele Melhus kommune.

9. Samarbeid med Orkland og andre randkommuner Utvalg for teknikk og miljø styre ber ordføreren søke samarbeid med Orkland, Skaun og andre kommuner som har tilsvarende utfordringer knyttet til arealstyring, lokal selvbestemmelse og fordeling av midler. Randkommunene i byvekstavtalen har andre utfordringer enn Trondheim, og dette må reflekteres tydeligere i ny avtale.

10. Mandat til ordføreren Utvalg for teknikk og miljø foreslår at ordførerens mandat er å arbeide for at disse punktene tas inn i reforhandlingen av Byvekstavtalen for Trondheimsområdet. Ordføreren bes særlig prioritere:

1. større lokalt handlingsrom i arealpolitikken,

2. fjerning, rullering eller tydelig svekking av IKAP2 som styrende grunnlag,

3. bedre jordvern gjennom mulighet for utvikling utenfor dalbunnen,

4. åpning for arbeidsplassutvikling flere steder i kommunen,

5. enklere styringsstruktur med sterkere politisk kontroll,

6. en fordelingsmodell der kommunene får større ansvar for egne midler og måloppnåelse,

7. samarbeid med Orkland, Skaun og øvrige randkommuner.

8. Melhus kommune legger til grunn at det skal forhandles for samme avtaleområde som i gjeldende avtale (2023–2029), som inkluderer kommunene Malvik, Melhus, Stjørdal, Skaun, Orkland og Trondheim, samt Trøndelag fylkeskommune og staten

9. Det skal arbeides for at det prioriteres midler til følgende formål:

- Å styrke kollektivtilbudet i kommunen og i samspill med nabokommunene, uten reduksjon i dagens tilbudsnivå (både tog og buss).

- Å utvikle infrastruktur som legger til rette for økt bruk av kollektivtransport, samt gange og sykling, herunder gang- og sykkelveier, fortau, snarveier og trafikksikkerhetstiltak.

Utvalg for teknikk og miljø foreslår at punktene over bør legges til grunn som Melhus kommunes politiske føringer i reforhandlingen av Byvekstavtalen for Trondheimsområdet. Utvalget ber kommunestyret fremme disse synspunktene i forhandlingene og arbeide for at ny avtale gir Melhus kommune større lokalt handlingsrom, bedre jordvern, mer balansert tettstedsutvikling og en enklere og mer politisk styrt organisering av byvekstsamarbeidet.

Vedtatt tillegg i Formannskapet:

Tillegg til punkt 10, nytt underpunkt 10: “at staten oppfyller sine forpliktelser, særlig realisering av dobbel frekvens på Trønderbanen, samt at Kvål stasjon opprettholdes som stoppested på Trønderbanen. Dersom Kvål stasjon skulle bli avviklet som stoppested på Trønderbanen forventes det en plan med kompenserende tiltak for grønn mobilitet for Kvål, herunder både kollektivtilbud, gange og sykkel.”

1) Kjetil Blokkum (Høyre) fremmet følgende forslag:

Forslag på vegne av H, AP, SP, KRF, PP, R og SV Ordfører gis fullmakt til å fremforhandle en ny byvekstavtale. Føringer for Melhus kommunes deltakelse i reforhandling av Byvekstavtalen for Trondheimsområdet. Kommunestyret viser til at Byvekstavtalen for Trondheimsområdet skal reforhandles, og at avtalen har stor betydning for kommunens framtidige trafikksikkerhet, arealutvikling, transportpolitikk, tettstedsutvikling, næringsutvikling og lokaldemokratiske handlingsrom.

1. Melhus må sikre større lokalt handlingsrom i arealpolitikken. Melhus kommune skal arbeide for at ny byvekstavtale ikke låser kommunens framtidige utvikling eller begrenser antall tettsteder i dalbunnen. Dagens IKAP er utdatert og Melhus kommunestyre mener at denne ikke kan ikke brukes i ny byvekstavtale. Dagens avtale peker på Melhus, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin som prioriterte tettsteder i Melhus. Dette kan i praksis svekke muligheten for utvikling i andre deler av kommunen, i områder som Brekkåsen, Løvset og Hermanstad da de ligger for langt utenfor definerte sentrum. Kommunestyret mener at byvekstavtalen må anerkjenne at Melhus er en stor landkommune med flere levende lokalsamfunn, og at utvikling også må kunne skje utenfor dagens definerte tettstedsstruktur når dette bygger opp under gode bomiljø, lokal skole- og barnehagestruktur, næringsutvikling, trafikksikkerhet og redusert transportbehov.

2. Byvekstavtalen må ikke føre til økt nedbygging av matjord. Ny byvekstavtale må tydeligere balansere nullvekstmålet mot jordvernhensyn. Flere av de tettstedene som i dag er pekt ut i avtalen ligger i dalbunnen og er omgitt av verdifull dyrkajord. Dersom all framtidig utvikling presses inn i disse områdene, kan resultatet bli økt press på matjord. Melhus kommune skal derfor arbeide for at avtalen åpner for utvikling i åssidene og på arealer der dette samlet sett gir bedre jordvern, god bokvalitet og mindre konflikt med landbruksinteresser.

3. Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter må kunne lokaliseres flere steder i kommunen. Kommunestyret mener at formuleringen om at besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres til kommunesentraene må endres. For Melhus sin del kan dette tolkes som at slike virksomheter kun skal lokaliseres i Melhus sentrum. Det vil være for snevert. Melhus kommune skal arbeide for en formulering som åpner for lokalisering av arbeidsplasser og offentlige funksjoner også i andre lokalsamfunn når dette bygger opp under eksisterende infrastruktur, skole, barnehage, kollektivtilbud, trafikksikkerhet og lokal samfunnsutvikling.

4. Melhus kommune skal arbeide for en enklere styringsmodell der man har mindre administrasjon og beslutninger av politisk betydning løftes raskere til politisk nivå med mindre innsigelser på kommunenes planer og strategier.

5. Fordelingsmodell med større lokalt ansvar Kommunestyret ber ordføreren arbeide for at ny byvekstavtale bygger på en modell der partene først forhandler fram overordnede mål, indikatorer og økonomiske rammer. Deretter bør hoveddelen av midlene fordeles mellom kommunene, fylkeskommunen og staten etter en fremforhandlet fordelingsnøkkel. Kommunestyret foreslår at om lag 80 prosent av midlene fordeles etter en slik nøkkel, mens om lag 20 prosent holdes tilbake og fordeles etter dokumentert måloppnåelse. En slik modell vil gi større lokal frihet til å velge tiltak som virker best i den enkelte kommune, samtidig som staten og avtalepartene fortsatt kan stille krav til måloppnåelse.

6. Melhus må kreve at ny avtale styrker hele kommunen. Melhus kommune skal arbeide for at ny byvekstavtale ikke bare handler om transport inn mot Trondheim, men også om levende lokalsamfunn, trygg skoleveg, gode bygdesentra, næringsutvikling og redusert transportbehov internt i kommunen. Avtalen må legge til rette for at folk kan bo, arbeide, gå på skole, delta i fritidsaktiviteter og leve gode liv i hele Melhus kommune.

7. Samarbeid med Orkland og andre randkommuner. Ordføreren må søke samarbeid med Orkland, Skaun og andre kommuner som har tilsvarende utfordringer knyttet til arealstyring, lokal selvbestemmelse og fordeling av midler. Randkommunene i byvekstavtalen har andre utfordringer enn Trondheim, og dette må reflekteres tydeligere i ny avtale. Melhus kommune legger til grunn at det skal forhandles for samme avtaleområde som i gjeldende avtale (2023– 2029), som inkluderer kommunene Malvik, Melhus, Stjørdal, Skaun, Orkland og Trondheim, samt Trøndelag fylkeskommune og staten.

8. Melhus kommunestyre ser at trafikksikkerhet må prioriteres høyere i en ny byvekstavtale. Trafikksikkerhetsplanene til kommunene bør være et dokument som man bruker for å prioritere trafikksikkerhetstiltak med midler fra byvekstavtalen.

9. Ordførerens mandat er å arbeide for at disse punktene tas inn i reforhandlingen av Byvekstavtalen for Trondheimsområdet. Ordføreren bes særlig prioritere:

- Større lokalt handlingsrom i arealpolitikken,

- Bedre jordvern gjennom mulighet for utvikling utenfor dalbunnen,

- Åpning for arbeidsplassutvikling flere steder i kommunen,

- Enklere styringsstruktur med sterkere politisk kontroll,

- En fordelingsmodell der kommunene får større ansvar for egne midler og måloppnåelse,

- Samarbeid med Orkland, Skaun og øvrige randkommuner. Melhus kommune legger til grunn at det skal forhandles for samme avtaleområde som i gjeldende avtale (2023–2029), som inkluderer kommunene Malvik, Melhus, Stjørdal, Skaun, Orkland og Trondheim, samt Trøndelag fylkeskommune og staten

- Det skal arbeides for at ny avtale gir Melhus kommune større lokalt handlingsrom, bedre jordvern, mer balansert tettstedsutvikling og en enklere og mer politisk styrt organisering av byvekstsamarbeidet.

- Å styrke kollektivtilbudet i kommunen og i samspill med nabokommunene, uten reduksjon i dagens tilbudsnivå (både tog og buss).

- Å utvikle infrastruktur som legger til rette for økt bruk av kollektivtransport, samt gange og sykling, herunder gang- og sykkelveier, fortau, snarveier og trafikksikkerhetstiltak.

Dette ble satt opp mot:

2) Erling Gøran Mellingsæter (Fremskrittspartiet) fremmet følgende forslag:

Forslag til vedtak: Melhus kommune avstår fra å delta i reforhandling av byvekstavtalen.