Spørsmål til kommunestyremøtet 28.04.2026 - Lån fra kirkelig fellesråd i 2024 - Hege Annette Olstad - FrP

Rammetilskudd og skatteinntekter utbetales månedlig fra staten til kommunene, men det er store variasjoner i utbetalingene fra måned til måned. Dette gjør likviditetsstyringen krevende, særlig i perioder med presset økonomi. I tillegg utbetales flere statlige refusjoner etterskuddsvis, blant annet for ressurskrevende brukere, integreringstilskudd og investeringstilskudd fra Husbanken.

Denne kombinasjonen kan skape en krevende likviditetssituasjon for kommunene. Tall fra KLP viser at antallet kommuner som benytter kassekreditt økte med hele 253 prosent i perioden 2020–2023, noe som illustrerer hvor utbredt utfordringen har blitt. Stadig flere kommuner må ta i bruk kassekreditt for å håndtere situasjonen.

Melhus hadde ikke kassekreditt i 2024, og den krevende økonomiske situasjonen var medvirkende til at kommunen valgte en midlertidig nødløsning ved å gjennomføre et kortsiktig låneopptak fra kirkelig fellesråd. Dette burde imidlertid ikke ha skjedd uten politisk involvering. Som følge av at likviditetssituasjonen ble oppdaget sent, valgte økonomisjefen å gjennomføre tiltaket på tvers av finansreglementet og uten nødvendig behandling i kommunestyret.

Hvem tok først initiativ til å vurdere lån fra kirkelig fellesråd, og hvem besluttet at kommunen skulle be kirken om lån?

Den 11. desember 2024 opplyste regnskapsleder økonomisjefen om innestående saldo på konto, samtidig som det forelå forpliktelser i samme tidsrom knyttet til lønnsutbetaling. For å håndtere den akutte situasjonen tok økonomisjefen kontakt med kirkevergen ved kirkelig fellesråd og Melhus kommune fikk innvilget et kortsiktig lån på 5,8 millioner kroner. Dette lånet ble tilbakebetalt 18. desember 2024.

30. desember oppsto det på nytt behov for likviditet knyttet til rentereguleringer og gebyrer med mer. Regnskapsleder og økonomisjef hadde dialog om innestående saldo og forpliktelser, og det ble igjen tatt kontakt med Kirkelig fellesråd, ved kirkeverge. Den 30. desember 2024 tar regnskapsleder kontakt med kirkelig fellesråd etter beskjed fra økonomisjef og det ble innvilget et nytt kortsiktig lån på 1,5 millioner kroner, som senere ble tilbakebetalt 3. januar 2025.

Hvem i kommunen tok den første kontakten med kirkelig fellesråd om lån, og hvem deltok i dialogen frem til lånet ble avtalt?

Økonomisjef var endelig godkjenner og regnskapsleder var en del av dialogen

Hvem godkjente transaksjonene i kommunens økonomisystem, og når ble politisk ledelse orientert for første gang?

Økonomisjef godkjente ifølge regnskapsleder, transaksjonene. Transaksjonene ble bokført i kirka og kommunen på ordinært vis. Dokumentering og arkivering av låneopptaket ble ikke tilstrekkelig utført iht. arkiveringsrutiner i arkivsystemet.

Hvorfor ble kirkelig fellesråd brukt som långiver, i stedet for kommunens ordinære bankforbindelse eller etablerte likviditetsordninger?

Likviditetsbehovet var presserende, og det ble vurdert at dette raskest kunne dekkes gjennom en overføring fra Kirkens bankkonto til Melhus kommune. Dersom ordinær prosedyre skulle vært fulgt, måtte kommunestyret først ha fattet et vedtak før bankforbindelser kunne behandlet og innvilget en lånesøknad. Likviditetsutfordringen ble imidlertid oppdaget for sent, og det ble derfor vurdert at en slik prosess ville tatt for lang tid sett opp mot tidspunktet behovet oppsto. Hvilke rutiner har kommunedirektøren etablert for å sikre at låneopptak eller tilsvarende økonomiske disposisjoner ikke kan gjennomføres uten at det politiske nivået blir orientert?

Finansreglementet, vedtatt av kommunestyret 10.12.2024 i K-sak 135/2024, gir tydelige føringer for låneopptak. Reglementet regulerer kommunens finansforvaltning og fastsetter krav til politisk behandling ved opptak av lån.

Det fremgår blant annet av punkt 3.4 om metode og rutiner for låneopptak at lån kun kan tas opp på bakgrunn av vedtatt lånefinansiering i kommunestyret. Rådmannen har deretter fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder refinansiere eksisterende gjeld og godkjenne lånevilkår. Videre stilles det krav om at kommunen skal ha gode rutiner for oppbevaring av dokumentasjon knyttet til gjeldsporteføljen.

Som oppfølging legges det opp til en gjennomgang av rutiner og en evaluering av internkontrollen. Det er etablert likviditetsbudsjett – dette må holdes kontinuerlig med like. Det skal også vurderes tiltak som sikrer dobbeltdekning av kritiske oppgaver, samt eventuelle reviderte internkontrollrutiner. I tillegg vil det bli gjennomført opplæring og kvalitetssikring av oppgaver på tvers av økonomiavdelingen, regnskapsavdelingen og ledergruppen.

Spørsmål besvart i møte.