Spørsmål til kommunestyremøte 28.04.2026 - Ivaretakelse av helse- og omsorgssenter - Kristin Kvaal Berg, H

Spørsmål fra Kristin Kvaal Berg (H)

I utredningen fra Bygg og eiendom står det at alle våre tre helse- og omsorgssentre skal ivaretas. Hvordan kan det da ha seg at Horg helse- og omsorgssenter har havnet med et vedlikeholdsetterslep på om lag 10 millioner kroner?

Svar:

Spørsmålet er både relevant og forståelig. Når det i utredningen står at alle tre helse- og omsorgssentrene skal ivaretas, betyr det at Horg helse- og omsorgssenter inngår i kommunens samlede vurdering og planlegging for videre drift og bruk. Det betyr imidlertid ikke at bygningsmassen ikke har et vedlikeholdsetterslep.

Hovedforklaringen på etterslepet ved Horg helse- og omsorgssenter er alder og teknisk tilstand på byggene. Bygningsmassen består av flere bygg fra ulike tidsperioder:

sykehjemsbygget i Møllinvegen 16 er oppført i flere trinn fra 1960, 1982 og 2009, mens de øvrige byggene i Møllinvegen 20–40 og Møllinvegen 44 opprinnelig er bygget som omsorgsboliger fra henholdsvis 1982 og 1994.

Når bygg har vært i bruk over lang tid, uten større totalrehabilitering, vil sentrale bygningsdeler etter hvert passere sin tekniske levealder. Ved Horg gjelder dette særlig tak, vinduer, dører, takrenner, nedløp og deler av de tekniske anleggene som elkraft og VVS. Dette er ikke nødvendigvis uttrykk for at byggene ikke har vært ivaretatt i daglig drift, men at de nå har kommet til et punkt hvor ordinært løpende vedlikehold ikke er tilstrekkelig. Tallgrunnlaget viser at samlet vedlikeholdsetterslep for de tre byggene ved Horg helse- og omsorgssenter er beregnet til om lag 14 millioner kroner ekskl. mva. Dette fordeler seg slik:

Beregnet etterslep

Bygg Hovedbehov

ekskl. mva.

Møllinvegen 16, Tak, vinduer, dører,

7,3 mill. kr

sykehjemmet takrenner/nedløp og elkraft

1,5 mill. kr Møllinvegen 20–40 Vinduer og noe elkraft

Dører, vinduer, overflater,

5,2 mill. kr Møllinvegen 44

kjøkken og bad

Til sammenligning er samlet vedlikeholdsetterslep for alle kommunale bygg beregnet til om lag 97 millioner kroner ekskl. mva. Horg utgjør dermed en betydelig del av behovet, men er samtidig del av et større kommunalt bilde.

Det sentrale poenget er at behovene ved Horg nå er av en slik størrelse at de ikke kan løses innenfor ordinære driftsrammer. Utskifting av tak, vinduer, dører og tekniske anlegg er større tiltak som krever egne prioriteringer og bevilgninger. Dersom det i tillegg skal gjøres endringer i arealbruk, funksjon eller standard for å møte dagens krav, vil det kunne nærme seg en totalrehabilitering. Da må kommunen også vurdere hva som er mest lønnsomt og framtidsrettet: å rehabilitere eksisterende bygg, eller på sikt å investere i nye løsninger.

Svaret på spørsmålet er derfor at Horg helse- og omsorgssenter skal ivaretas, men at bygningsmassen har nådd en alder og tilstand hvor større investeringer må til. Dette må håndteres gjennom politiske prioriteringer i kommende budsjett- og økonomiplanprosesser, og ikke gjennom ordinært løpende vedlikehold alene.

Spørsmål besvart i møte.