Spørsmål til ordfører - Kommunestyret 11.11.2025 - Brukerstyrt Personlig Assistent - Rasmus Kjøsen, SV

1. Kan ordfører redegjøre for hvilke konkrete endringer og konsekvenser tiltaket HV23: «Reduksjon kostnader BPA» har hatt for brukerne i Melhus kommune

Etter vedtaket gjorde HVK i samarbeid med avlastningstjenesten en systematisk gjennomgang av de 19 BPA ordningene som var i drift høsten 2024 i Melhus kommune. Gjennomgangen ga ingen endringer for brukere som allerede hadde BPA vedtak før tiltak HV23. Rutinen for saksbehandling og klagebehandling av BPA ble heller ikke endret. Konklusjonen var at ordningene og rutinene var i tråd med gjeldende lovverk, og at det ikke fantes handlingsrom for å endre eksisterende vedtak innenfor dagens rettslige rammer.

BPA vedtak som er avsluttet etter at HV23 ble vedtatt, er avsluttet for eksempel på grunn av dødsfall, flytting til annen kommune eller overgang til mer omfattende helsetjenester eller annet tjenestenivå. I dag har Melhus kommune 17 BPA ordninger. Fem klagesaker på nye vedtak er til behandling hos Statsforvalteren i Trøndelag.

2. Hva er de kvalitative kriteriene for saksbehandling av BPA-søknader, og hvordan sikrer kommunen riktig kompetanse og kunnskap på området?

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en lovfestet rettighet for personer under 67 år med stort og langvarig behov for hjelp. BPA er en måte å organisere tjenester på som personlig assistanse, praktisk bistand, opplæring og avlastning, når behovet normalt er minst 32 (evt. 25) timer per uke. Bruker eller nærstående er arbeidsleder og styrer hvem som hjelper, når og hvor hjelpen gis. Enkle helsetjenester kan inngå dersom det er faglig forsvarlig.

Når Helse- og velferdskontoret mottar en søknad om BPA, følger de disse hovedstegene:

1. Kartlegging og utredning HVK kartlegger funksjonsevne, dagens tjenester, omsorgsbyrde og mål for hverdagsliv og deltakelse. De bruker standardiserte verktøy og innhenter opplysninger fra relevante fagmiljø etter samtykke. Deretter vurderer de bistandsbehov per uke opp mot rett til BPA.

2. Vurdering av rett til BPA HVK vurderer om vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 er oppfylt, inkludert alder, varighet og omfang av hjelpebehov. De vurderer om BPA kan styrke selvstendighet, deltakelse og likestilling, og ved avlastning om ordningen gir tilstrekkelig pårørendestøtte.

3. Vurdering av arbeidslederrolle og forsvarlighet HVK vurderer om bruker eller nærstående kan være arbeidsleder, og om ordningen er faglig og organisatorisk forsvarlig. HVK avklarer hvilke oppgaver assistentene kan utføre og hva som skal ivaretas av helsepersonell.

4. Vedtak og klageadgang HVK fatter skriftlig og begrunnet vedtak der faktagrunnlag, lovhjemler, vurderinger, omfang og organisering beskrives tydelig. Bruker får informasjon om klagerett, frist og klageinstans (Statsforvalteren).

Kvalitative kriterier i saksbehandlingen er:

· Individuell og helhetlig vurdering: Hver sak vurderes konkret, med vekt på hvordan BPA kan støtte selvstendighet, deltakelse og likestilling.

· Brukermedvirkning: Bruker og pårørende involveres aktivt, og vi dokumenterer medvirkningen.

· Forsvarlighet: Tjenesten tilpasses den enkelte. Vi vurderer risiko, oppfølgingsbehov og kvalitet over tid.

· Rettssikkerhet og likebehandling: Vi følger forvaltningsloven, pasient- og brukerrettighetsloven og rundskriv om BPA, og bruker felles rutiner og maler for lik praksis.

· Tidsbruk og fremdrift: Søknader behandles uten ugrunnet opphold. Ved forsinkelser sender Helse- og velferdskontoret brev med oppdatert saksbehandlingstid og begrunnelse.

Kommunen sikrer riktig kompetanse og kunnskap om BPA ved å bygge opp et sterkt fagmiljø rundt saksbehandlingen. Ved Helse- og velferdskontoret har sju ansatte, inkludert avdelingsleder, videreutdanning i juridisk metode, forvaltningsrett og helserett (15 studiepoeng), og flere avdelingsledere i kommunen har tilsvarende utdanning. Saksbehandlere deltar jevnlig på kurs i forvaltningsrett og helse- og omsorgsrett, blant annet grunnkurs og videregående saksbehandling samt egne BPA-kurs fra Omsorgsjuss. Kontoret deltar i Faglig forum hos Statsforvalteren i Trøndelag to ganger i året, der BPA ofte er tema, og bruker både juridisk bistand fra KS og veiledning fra Statsforvalteren ved behov.

HVK er tverrfaglig sammensatt, og ukentlige vurderingsmøter der alle saksbehandlere deltar sikrer felles drøfting av BPA-saker og lik praksis. I tillegg samarbeider kommunen med leverandør av BPA og nabokommuner, og bruker nasjonale veiledere, rundskriv, NOU 2021:11 som faste referanser i saksbehandlingen.

3. Hvordan sikrer kommunen at innsparinger på BPA-området ikke går på bekostning av innbyggernes lovfestede rettigheter – særlig for barn og unge med store omsorgsbehov?

Kommunen kan ikke spare inn på BPA ved å svekke lovfestede rettigheter. Vi vurderer alle søknader opp mot pasient og brukerrettighetsloven, forsvarlighetskravet i helse og omsorgstjenesteloven og prinsippet om barnets beste. Alle vedtak inneholder informasjon om klageadgang til Statsforvalteren, og vi har veiledningsplikt slik at familier kjenner rettighetene sine og kan klage dersom de mener at økonomi er lagt for tungt til grunn.

4. På hvilket grunnlag vurderer kommunen om det tildeles BPA, og hvorfor gis hjemmehjelp og hjemmesykepleie ofte raskere enn BPA-vedtak?

Kommunen vurderer først om søker har behov for nødvendige helse og omsorgstjenester. Deretter vurderer vi om vilkårene for rett til BPA er oppfylt, blant annet omfang og varighet på behovet (typisk minst 32, eventuelt 25–32 timer per uke), om ordningen kan gjennomføres forsvarlig og om bruker eller nærstående kan være arbeidsleder.

Forskjellen mellom BPA og hjemmehjelp /hjemmesykepleie er hovedgrunnen til at hjemmehjelp og hjemmesykepleie ofte kommer raskere på plass:

· BPA er en måte å organisere praktisk bistand og personlig assistanse på. Bruker eller nærstående er arbeidsleder og styrer hvem som jobber, når og hvordan hjelpen gis. Dette krever grundig kartlegging, vurdering av arbeidslederrollen, valg av leverandør og inngåelse av avtaler før vedtak kan iverksettes.

· Hjemmehjelp og hjemmesykepleie er konkrete tjenester fra kommunens hjemmetjeneste. De brukes ofte ved akutte eller raskt oppståtte behov og kan settes inn umiddelbart med eksisterende personell, mens formelt vedtak fattes innen kort tid.

I ventetiden fram til et eventuelt BPA-vedtak skal kommunen sikre forsvarlige tjenester, for eksempel gjennom hjemmetjenester, avlastning eller omsorgsstønad.

5. Vil ordfører ta initiativ til en ny gjennomgang av BPA-området i Melhus, for å sikre at praksis og vedtak er i tråd med lovverket og intensjonen bak ordningen?

Det vurderes per i dag ikke som nødvendig med en ny, generell gjennomgang av hele BPA området i Melhus. Etter HV23 ble alle da gjeldende 19 BPA ordninger systematisk gjennomgått, uten funn som tilsa at praksis var i strid med lovverket eller intensjonen bak ordningen. Hver BPA-ordning evalueres jevnlig sammen med bruker og eventuell leverandør, og vedtak endres bare når det foreligger dokumenterte endringer i behov eller forutsetninger.

I tillegg gir klagebehandlingen hos Statsforvalteren en løpende ekstern kontroll av kommunens praksis. Hver klagesak vurderes opp mot gjeldende regelverk, og eventuelle vedtak fra Statsforvalteren følges opp og brukes til å justere praksis ved behov. Samlet gir dette en jevnlig kvalitetssikring av BPA området, slik at ordningen i Melhus kommune til enhver tid ligger innenfor gjeldende lovverk og intensjonen om likestilling og selvstendig liv for personer med omfattende funksjonsnedsettelser.

Spørsmål besvart i møte.