Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Melhus · Saker

Interpellasjon – Kommunestyret 10.12.24 – Interpellasjon om villaksen og smolt anlegget – Karin Jordan Rutlin (INP)

Interpellasjon 140/2024 · Kommunestyret 10. desember 2024 · Behandlet

Vedtak

Svar på interpellasjon fra Karin Rutlin om villaksen og smoltanlegget

• Hvordan vil kommunen gi grunneierne forutsigbarhet i forvaltningen av Gaula, slik at fiskesesongen 2025 kan gjennomføres på en bærekraftig måte, som også styrker reiselivssatsingen og anna næring i kommunen?

Melhus kommune har ikke myndighet til å åpne eller stenge for fiske i Gaula. Forvaltningen av fisket gjøres formelt sett av Miljøverndirektoratet, men i stor grad er det grunneierne gjennom Gaula Elveierlag som står for forvaltningen ved å fastsette kvoter, regler m.m innenfor rammene som Miljøverndirektoratet har satt.

• Hva kan kommunen gjøre for å hindre at timeglasset for villaksen renner ut?

Tiltak for å forbedre vannmiljø i Gaula, og levekår for laksen:

Dette gjør vi i dag:

• Felles spleiselag til to vannområdekoordinatorer i vannområde Nea/Nidelva/Gaula. Samarbeid mellom Tydal, Selbu, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Skaun

• I 2024 har det blitt gjort flere tiltak for å bedre gyteforhold, og fjerning av vandringshindre for sjøørret i Melhus kommune. Det er Vannområdekoordinatorene som har ledet dette arbeidet, i samarbeid med kommunen. Av tiltak så kan Varmbo-bekken nevnes, hvor det er gjort omfattende arbeid med å fjerne et vandringshinder i kommunal kulvert og tilrettelegge med gytegrus, skjulesteder, kulper og etter hvert rik lauvholdig kantskog. Fisketelling har vist at tilstanden i bekken ble dramatisk forbedret allerede kort tid etter tiltakene var gjennomført.

• Vannovervåkning av sidebekker til Gaula, i samarbeid med Vannområdekoordinatorene.

• Opprydding av spredt avløp

• Fjerning av fremmede arter i og langs Gaula. Hovedformålet med dette tiltaket er å forbedre habitat for elvesandjeger og elvebreddeedderkopp. Fremveksten av lupin endrer hvor mye sediment elva transporterer, som igjen kan påvirke gyteforholdene for laksen. Melhus kommune fikk 95 000,- fra tilskuddsordningen Natursats i 2024 til dette tiltaket.

Dette kan vi gjøre mer av:

• Mer midler til bekkerestaurering, gyteplasser, habitatsforbedrende tiltak og kartlegging.

• Prioritere mer ressurser i administrasjonen til dette arbeidet

• Når planer vedtas, må rekkefølgebestemmelser og arealbruk gagne vannmiljø. Eksempel bekkeåpninger.

• Kontinuerlig, systematisk og økt arbeid med opprydding av spredt avløp.

• Mer vannovervåkning av sidebekker til Gaula.

• Riktig håndtering av erosjonssikring for å sikre at ikke gyteplasser ødelegges mer enn nødvendig. 90% av Gaula er erosjonssikret. Masseuttak påvirker også vannmiljøet i Gaula.

• Kantskoghogst - kan påvirke gyting og gi konsekvenser for Gaula. Gaula består også av tilløpsbekker. Uomtenksomme tiltak lengere oppe i bekkedaler kan få negative konsekvenser nedstrøms og helt ned til Gaula.

• Har kommunen en plan om hvordan de skal bruke denne posisjonen til å sikre nødvendige tiltak, inkludert å opprettholde settefiskanlegget på Lundamo og ta initiativ til en helhetlig strategi for å styrke laksebestanden?

I forbindelse med at Miljødirektoratet varslet om oppheving av pålegg av utsetting av laksesmolt 27.06.24, sendte Melhus kommune sammen med Midtre Gauldal inn en felles uttalelse. I høringsbrevet ønsket kommunene at utsett av laksesmolt fortsatte inntil nye habitatsforbedrende tiltak var på plass med dokumenterbar positiv effekt, før utsetting opphører. Miljøverndirektoratet valgte å ikke lytte til dette høringsinnspillet.

Slike habitatforbedrende tiltak og vurdering av behovet for settefisk ble også spilt inn som del av Melhus kommune sitt høringsinnspill til NVE i forbindelse med deres arbeid med revisjon av TrønderEnergi Kraft sin kraftkonsesjon i Lundesokna. Dette ble oversendt NVE 26.8.2021, basert på sak i formannskapet 18.8.2021. September 2021 ble det gjennomført felles befaring i Lundesokna, men etter det har det ikke kommet noe informasjon i denne saken fra NVE. Administrasjonen vil henvender seg til NVE og be om svar på når vi kan forvente at revisjonen er ferdig og påpeke at det har vært svært lang saksbehandlingstid uten at vi har blitt holdt orientert om fremdrift.

For øvrig samarbeider kommunen med Vannområdekoordinatorene om vannprøvetaking, kartlegging og habitatsforbedrende tiltak.

• Hvordan vil kommunen sikre at villaksens fremtid i Gaula prioriteres, i sitt arbeid med nærings og miljø?

I tillegg til å være en stor del av Gaulavassdraget, er også Melhus kommune også en betydelig del av Orklavassdraget, som også er en viktig lakseelv.

Påviste tiltak og status for Melhus som Regional vannforvaltningsplan er tiltak som må gjøres for at målene i vannforskriften skal nåes og Norge skal følge opp sine forpliktelser innen vannforvaltning mot EU. Arbeid og planer som er i strid med vannforskriften og denne regionale planen gir grunnlag for innsigelser og forsinker mange planer. Den gir også grunnlag for å søke om eksterne midler f.eks fra miljødirektoratet. Den fungerer som et hovedoppslagsverk for hva som bør prioriteres i vår kommune knyttet til bedre vannmiljø - inkludert laks.

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt september 2023, og har et eget hovedmål om natur, med følgende relevante strategier:

• Vi skal øke kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold og naturverdier

• Arbeide for gode forutsetninger for det biologiske mangfoldet

Kommunedelplan for miljø- og naturmangfold 2023 – 2033, ble vedtatt i september 2023. Planen inneholder flere mål om forbedring av levekårene til prioriterte arter, blant annet laksen, og en forbedring av vannmiljø og naturmangfold. Planen er førende for hvordan kommune skal arbeide med og ivareta miljø og naturmangfold.

Det arbeides med å legge frem en forenklet tiltaksplan for oppfølging av kommunedelplan for miljø-og naturmangfold i utvalg for teknikk og miljø, i løpet av 2025. Oppfølging av vannmiljø er et av tiltakene det arbeides med.

Rådgiver klima, miljø og energi vil legge frem Statusrapport for miljø, naturmangfold og vann for utvalg for teknikk og miljø, våren 2025. Tiltak gjennomført i samarbeid med Vannområdet, resultat fra vannprøvetaking, og annet miljø- og naturarbeid vil bli presentert i den rapporten.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Spørsmål besvart i møte.

Dokumenter

Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.