Interpellasjon - Boligpolitikk - Karin Jordan Rutlin - INP

Rådmannen har markert sine svar med blå skrift. Interpellasjon 19.mars 2024 Boligpolitikk Rådmannens besvarelse på mine spørsmål i kommunestyret den 13. feb. gav behov for grundig gjennomgang. Tar først noen tabeller og har noen spørsmål til rådmannen svar. (legger frem tabellen samlet på storskjerm) Innbyggervekst Vi fikk bekreftet at Melhus har gått ut fra en vekst på 1% i året frem til 2050, så sier rådmannen at trondheimsregionen forventer en vekst på 0,6 % i året, mens SSB sin prognose for innbyggervekst i Melhus i perioden er 14,3 % og i Trondheimsregionens tabell står det 17.3% i Melhus. Her snakker vi om tall som gir svært store forskjeller.

I tabell 1. Se i tabellen

Vekst i året Vekst i perioden Vekst i innbyggere Avvik fra 5170

1 % 29,5 % 5170

0,6 % i året 16,7 % 2950 -2220

SSB 14,3 % 2500 -2670

Trondheimsregionen 17,3% 3 030 -2140

Det er forskjeller som får betydning for boligvekst og ikke minst de tjenester som kommunen er lovpålagt å gi. Det er nødvendig for de fleste sektorer at en har så gode prognoser som mulig. Så derfor spør jeg:

• Hvilken prognose for innbyggervekst i antall og totalt fordelt på de ulike skolekretser, legger rådmannen til grunn frem til 2050?

Svar Generelle forutsetninger:

Framskrivingene utarbeides ved hjelp av prognoseverktøyet Kompas som framskriver folkemengden og boligmengden med utgangspunkt i detaljert statistikk og lokale forutsetninger. Forutsetningene er basert på vurderinger om hvordan fruktbarhet, dødelighet, flyttemønster og boligmengden vil utvikle seg. SSB publiserte sine framskrivninger 5. juli 2022. Forutsetninger fra hovedalternativet (MMMM) er benyttet i utarbeiding av flere av forutsetningene for TR2023M (Trondheimsregionen). Fordeling av vekst mellom kommunene i regionen følger som tidligere et eget prinsipp. Det er etablert en egen modell i Kompas for hver kommune. Resultatene for regionprognosen er satt sammen av resultater fra de enkelte kommuneprognosene. En modell vil alltid være en forenkling av virkeligheten. En modell er god hvis den viser komplekse samfunnsforhold og samfunns prosesser på en slik måte at relevante sammenhenger blir reflektert i resultatet. Det skilles gjerne mellom begrepene "framskriving" og "prognose". Begrepet framskriving brukes om enhver beregning av framtidig folkemengde som er basert på gitte forutsetninger. Begrepet prognose brukes i denne sammenheng om en framskriving som sees på som den mest sannsynlige ut fra de beregninger og vurderinger som er gjort. Forutsetningene i TR2023M er satt ut fra hva som anses som den mest sannsynlige utviklingen innenfor fruktbarhet, dødelighet, flytting og boligbygging.

• Svar: Rådmannen legger til grunn Trondheimsregionens prognose som innebærer en samlet vekst på 16,7 %. SSB sin vekst i tabellen over går fra 2022 til 2050, mens Trondheimsregionens vekst går fra 2023 til 2050. Rådmannen legger også Trondheimsregionens prognose for Melhus kommune til grunn mhp. utvikling i befolkningsvekst og befolkningssammensetning i de ulike skolekretsene fremover. SSB har mange befolkningsframskriving senarioer.

• Hvilke endringer i alderssammensetning/familesituasjon er ønskelig og hvordan vil dette påvirke skole, eldreomsorg og andre tjenester?

• Svar: Med Trondheimsregionens framskrivning øker innbyggermassen i Melhus med 2998 personer fra år 2023 til år 2050. Antall barn i barnehage alder øker med 153 barn i samme periode eller 13,4 %. Antall barn i skolealder øker med 108 personer eller 4,8 % i samme periode. Antall personer over 80 år øker med 1148 personer eller 140 % i samme tidsperiode. Ja dette vil påvirke ressursbruken og prioriteringene fremover og det er en stor og spennende diskusjon om hva som er ønskelig og hvor det er ønskelig.

• Hvor kommer de største utfordringer ved innbyggerveksten?

• Svar: Det er ingen tvil om at den største utfordringen rent utgiftsmessig er knyttet til den stadig økende andelen eldre.

• Hvilket behov for ulike typer boliger skaper den vekst som rådmannen ser for seg ut fra spørsmål 1 og 2. (Å si at dette er opp til markedet (utbyggere), gjør at det er utbyggere og ikke politikere som styrer utviklingen)

• Svar: Markedet fremover må ta innover seg at vi får en stadig økende andel eldre med de boformer og lokaliseringer dette måtte medføre.

Boligvekst Hvordan har rådmannen kommer frem til at behovet er 1950 boliger innen 2050?

• Svar: I forutsatt boligbygging per plansone i befolkningsprognosen TR2023M, er boligbyggingen for hver kommune tilpasset forventet boligbyggebehov. Tabellen inneholder også boligbyggestatistikk for plansonene for perioden 2001-22. For perioden 2023-2050 er det forventet en bygging av 1945 boliger. For perioden 2001-2022 ble det faktisk bygd 2472 boliger.

Svar på underliggende spørsmål:

Før rådmannen går inn på grunnlaget for anslaget på 1945 boliger frem mot 2050 er det viktig å se på forutsetningene i modellen til Trondheimsregionen. Basert på forutsetningene om hvordan veksten fordeles mellom kommunene i regionen gjøres det en beregning som anslår kommunenes boligbyggebehov. I beregningen blir det tatt hensyn til at antall personer per bolig for de ulike boligtypene varierer mellom kommunene. Det er også tatt hensyn til at boligtypesammensetningen i boligmengden endrer seg over tid som følge av ny boligbygging. I de fleste kommunene blir det bygd en større andel blokkleiligheter slik at andelen blokk i boligmengden øker. Dermed vil beregningsmåten medføre at person per bolig reduseres over tid for de aller fleste kommunene. Det er brukt et vektet person per bolig for hver kommune for å anslå boligbyggebehovet framover. Til dette er boligbygging etter boligtype 2013-22 benyttet sammen med SSB-statistikk for person per bolig etter boligtype for 2022. I tillegg er det tatt hensyn til at boligbyggebehovet også må erstatte boligavgang i hver kommune. I enkelte kommuner har boligbyggebehovet til slutt blitt oppjustert for å bedre korrespondere med boligbyggestatistikk. Rådmannen sitter ikke med detaljerte nok data til å kunne gå nærmere inn i forutsetningene til Trondheimsregionen hva angår det faktum at det er lagt til grunn at antall innbyggere pr bolig reduseres i årene fremover og at dette er årsaken til det avviket det vises til under på 650 boliger. Dette er imidlertid interessant, og rådmannen skal ta kontakt med byplankontoret i Trondheim som lager prognosene for Trondheimsregionen. Oversikten under viser siste uttak fra SSB over boligmassen i Melhus kommune:

I tabell 2a. Fakta om Melhus pr utgangen av 3 kvartal:

Innbyggere 17500

Boenheter totalt 7708

Innbyggere pr.boenhet 2,27

I tabell 2b. Om vi går ut fra samme forholdstall ift de ulike prognosene så blir boligbehovet:

På % vekst i året Vil gi innbyggervekst delt på 2,27 til 2050 Skaper boligbehov til 2050 avvik fra

rådmannens 1950

1 % 5170 2277 + 327 flere enn

0,6 % i året 2950 1299 - 651

SSB 2500 1101 - 849

Trondheimsregionen 3030 1334 - 616

(5170 (30 % innbygger vekst): 2,27 pr. boenhet = boligbehov 2277 og avvik på 327 > 1950 boenheter Innbyggervekst 2950 : 2,27 pr. boenhet = boligbehov 1299 og avviker -651 < 1950 boenheter)

Om vi tar utgangspunkt i rådmannens 1950 boenheter til 2050, blir antall innbyggere pr boenhet følgende:

I tabell 2c. Hvor mange personer pr. boenhet når vi bygger 1950 boliger:

Vekst i året Vekst i innbyggere Boligbehov Personer pr boenhet

1 % 5170 1950 2,65

0,6 % i året 2950 1950 1,5

SSB 2500 1950 1,28

Trondheimsregionen 3030 1950 1,5

Oppsummering av behov for antall nye boenheter:

Basert på de prognoser Melhus ellers bygger på vil behovet være på ca-1300 boliger, om en tar dagens forholdstall på ca. 2.26 personer pr boenhet. Hvordan har da rådmannen kommet frem til 1950 boenheter? 1950 boenheter utgjør en innbyggervekst på 5170/ca 30 % frem til 2050.

• Hvor realistisk og forsvarlig er det? Etter rådmannens tall 0,6% vil innbygger vekst bli på 2950/ca 17% frem til 2050. 1950 boliger vil gi et overskudd på 500-600 boliger i 2050. Eller huse 2.27 innbyggere per bolig om vi bygger 1299 boliger.

• Kan det være et mer forsvarlig boligbehov å kalkulere med frem til 2050?

Rådmannen sa at Melhus kommune setter krav til hvilke boliger som kan bygges i de ulike feltene ifb. med reguleringsplanen, og det er bra! Men også da er det viktig å vite hvor mange boliger som skal settes opp hvor, når, hvem de skal huse og hvilke behov de skal dekke.

Tabell 3. Boligtyper i Melhus pr 2023

Det er 7708 boenheter fordelt følgende:

Eneboliger : 5005

Tomannsboli 744

Rekkehus 670

Boligblokker 757

Bofellesskap 227

Andre 305

7708

Med Rådmannens 1950 boliger og prognosene på en vekst på 0,6 % så vil det hovedsakelig bli bygd små leiligheter. Ikke særlig lovende for inntektsvekst, bomiljø og demografi.

Svar knyttet til spørsmål under:

I Brekkåsen krets ligger det inne tre boligfelt som danner grunnlaget for forventet boligutbygging i perioden 2023-2027. Dette er Brekkåsen A med 127 boliger med forventet utbygging i perioden 2027- 2031. Bergljots vei 2 med 33 boliger og forventet utbygging i perioden 2024-2025. Og til slutt Brekkås med 30 boliger og forventet utbygging i perioden 2028-2030. Med bakgrunn i at prognosene ble laget i september 2023 er det ikke tatt noe ennå knyttet til virkningene av den nye områdeplanen for Brekkåsen. Rådmannen legger til grunn at dette vil tas inn når ny prognose lages i september 2024. Når det gjelder betraktningen under knyttet til forholdet mellom forventet boligbygging og boligpotensial må en huske på at boligpotensialet i de ulike kretsene er et produkt av alle boligfeltene i kretsen og forventet utbyggingstakt i de enkelte felt. Rådmannen har gått over og kontrollert forholdet mellom forventet boligbygging på Brekkåsen og boligpotensialet og kommet frem til at det må foreligge en feil i grunnlaget fra Trondheimsregionen når det i 2024 og 2025 er lagt til grunn 33 boliger som potensialet fra Bergljots vei 2 og lagt inn med et potensialet på 17 boliger i 2024 og nye 16 boliger i 2025. Forventet boligbygging er oppgitt til 1 i 2024 og 2 i 2025. Med ingen andre bolig felt inne enn dette i 2024 og 2025 skulle derfor potensialet vært 16 i 2024 og 32 i 2025. Rådmannen skal ta opp dette med Trondheimsregionen/Byplankontoret i Trondheim kommune.

Tabell 4. Boligenheter på ulike tettsteder

Rådmannen la i sitt svar frem en tabell, forvirrende nok basert kun på de neste 4 år:

På forventet boligbygging i de ulike plansoner

Ytterligere forvirrende siden tall i den ikke stemmer med det som er innrapportert til Trondheimsregionen. Spørsmål til tallene i presentasjonen.

1. Tabellen viser et langt lavere tall. Vi vet jo at den nye områdeplanen for Brekkåsen blir 468 boenheter (hovedsakelig for familier) Avisa Gaula gikk ut med et tall mellom 504 til 634 boliger der oppe.

2. Potensialet for 2026 er 708 boliger og forventet bygging er 89. Da skulle potensiale i 2027 være på 619. Men i tabell står det 479. Hvor ble det av 140 boliger fra boligpotensialet? Trondheimsregionens prognoser for boligutvikling i Melhus I Rådmannens svar bekrefter man at:

Melhus kommune bruker befolkningsprognosen fra Trondheimsregionen, sist oppdatert i september2023. I denne prognosen er gjennomsnittlig befolkningsvekst pr år for perioden 2023 til 2050 på 0,6pst. Denne veksten er fordelt utover i Melhus kommune med utgangspunkt i boligfeltbasen (som oppdateres en gang i året av ansatte i kommunen og oversendes

Trondheimsregionen. Boligfeltbasen går under betegnelsen «boligreserver» som har til hensikt å

vise en kommune sitt overordnede boligpotensiale og hvordan kommunen forventes å utvikle seg i fremtiden med hensyn til nye boligfelt. Potensialet og forventet utbygging fordelt på ulike boligtyper oppdateres med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og kjente reguleringsplaner på oppdateringstidspunktet.)

Tabell 5. Trondheimregionens tabeller for boligutvikling på de ulike skoleområdene. Jeg går ut fra at

tallene kommer fra Melhus Kommune. Her er det tatt et snitt og beregnet antall boliger i perioden:

Snitt boliger pr år Boligvekst til 2050 (grovt anslag) Kommentar

Gimse 40 1027

Høyeggen 210 0 fra 2027

Rosmælen/Kvål 11 288

Flå/Ler 480

Lundamo 10 250

Hovin 0 0 Under 0 fra 2027

Gåsbakken 2 50

Eid/ Korsvegen 165 12 pr år første 10 år

Brekkåsen 7 190

Til sammen 2660 Dvs. en del flere enn rådmannens 1950 boliger

Forvirrende nok opereres det her med helt andre tall for forventet boligutbygging. Boligveksten her er 2660 til 2050, hele 710 flere boliger enn 1950.

• Hva er tallene for Ler, Kvål, Lundamo, Hovin og Gåsbakken basert på? Brekkåsen står oppført med 190 boliger, selv om det med stor sannsynlighet blir bygd 468 boliger totalt. Det blir ytterligere 278 boliger og til sammen blir det 988 boliger mere enn Rådmannens 1950 boliger.

Svar: Oversikten under viser hvordan de 1945 boligene som forventes bygd frem mot år 2050 fordeler seg mellom de ulike sonene. Små skrift, men med å øke størrelsen digitalt vil man kunne se tallene.

På spørsmål om antall planlagte boliger, ferdigregulert/godkjent men ikke bygd? Hadde ikke Rådmann en status over alle ferdigregulerte og godkjente planer eller hvor stor andel av disse som er utbygd eller ikke.

Hvorfor ikke? Dette er da viktige tall, for å vite hvor vi i løypa vi befinner oss, for videre plan- og utviklings prosesser. Svar:

Ja det er riktig at rådmannen kunne gjort mere ut av grunnlaget her og utarbeidet bedre oversikter over status på ferdigregulerte og godkjente planer og hvor stor andel av disse som er utbygd eller ikke. Rådmannen lover å ta dette med seg videre inn i sitt statistikk arbeide for nærmere presentasjon.

Om boligbygging På spørsmål om hvilke områder i kommunen det skal bygges og hvor mange boenheter pr. sted? Blir det lagt ut tomter til de som ønsker å bygge egen bolig? I tilfelle, har vi en fordelingsnøkkel for det? Her henvises det igjen til tabell 4, med forventet boligbygging i de ulike plansoner de neste fire årene

Er ikke fornøyd med Rådmannens svar, da tabellen ikke dekker hele spørsmålet. Men I tabellen ser jeg Hovin oppført med 24 boliger til 2027, finnes det ledige tomter? I Trondheimregionens tabeller for boligutvikling på de ulike skoleområdene står nemlig Hovind med 0 boliger fram til 2027. Om tallene kommer fra Melhus kommunes saksbehandlere må de jo være forankret i en fakta base? Så jeg spør igjen:

• Hva er antall boenheter under bygging og hva er boreserve i form av regulerte tomter og boenheter under saksbehandling /gitt IG. Ber om at denne spesifiseres geografisk og i typer boliger.

• Om rådmannen ikke kan gi konkrete svar på overstående spørsmål, betyr det at rådmannen mener politikeren ikke har behov for slike tall som grunnlag for politiske-vedtak, eller er det andre årsaker?

Svar:

Det vises til svar i forrige spørsmål knyttet til oversikt over utbyggingen i de ulike feltene som er ferdigregulerte. Hovin ligger inne i boligfeltbasen med tre områder på til sammen 41 boliger hvorav det ene ligger inne med 12 boliger i perioden 2023-2025, det andre med 17 boliger i perioden 2025-2027 og det tredje med 12 boliger i perioden 2028-2030. Om prisnivå På spørsmål om vi sikrer oss på prisklasser til boliger og tomter, slik at de imøtekommer behovene til de målgrupper vi vil nå? Svarer Rådmann: Prisklassene styres av markedet og ikke Melhus kommune. Kunne kommunen styrt prisnivået ved å selv tilby tomter til boligbygger? Kan hende vi må snu blikket bakover? Til AS Melhus Tomteselskap og det de gjorde, før de ble nedlagt etter fusjon med Melhus utviklings arena AS. Det kunne gitt oss fordelen som tiltrakk unge familier til å bo i vår kommune. Vi tiltrekker oss ikke mange unge familier med boliger i prisklassen 5.000.000 og oppover eller tomter til flere millioner. Det er tross alt konkurransen om arbeidskraft vi trenger å ha et fortrinn i. Rimelige boliger kan gjøre nettopp det. Svar:

Dette er spørsmål som krever et mere inngående svar og som er såpass omfattende. Rådmannen forholder seg til at Melhus tomteselskap er nedlagt og fusjonert med Melhus utviklingsarena as og at det å operere i et marked blant private boligutbyggere kanskje ikke er en kommunal primæroppgave, men ser at det her kan være ulike synspunkter.

Om Gimsøya Spørsmålet var om det er behov for utbygging på Gimsøya, ikke om saksprosessen eller høringen. For det politiske vedtak, er det viktig å vite om det er helt nødvendig å ta i bruk dette landbruksarealer til utbygging. De ovenfor presenterte tall og avvik viser, at det er svært viktige opplysninger for politikerne å få svar på, og kan være avgjørende i saken. Svar:

Rådmannen forholder seg her til den pågående høringsprosessen og det et politisk flertall til enhver tid ønsker at grunnlag for politisk beslutning.

Om Samfunnsdelen På min uttalelse:

Godt vi i Samfunnsdelen av desember 2023 sier vi vil ha utvikling i hele kommunen. Det er viktig å vise innbyggerne at den begrenser påvirkning utenifra som SPR BATP og Byvekstavtalen og har betydning for utbygging av bolig og næringsbygg i vår kommune. Påpeker Rådmannen at kommuneplanens samfunnsdel kun er et retningsgivende dokument om strategi for fremtidige behov for tjenester og annen utvikling. Ja, men den er overordnet og gjelder til bruk for arealbruk, utfordringer, mål og utvikling som angår alle som bor og jobber i kommunen, samt kommunens oppgaver og tjenester. Det er akkurat derfor vi politikerne må bruke Kommuneplanens Samfunnsdel aktivt og virkelig synliggjøre for innbyggerne det vi har vedtatt der.

Takk!

Interpellasjonen besvart i møtet.