Spørsmål til kommunestyret - Helseomsorgen i Melhus - Karin Jordan Rutlin - INP

Melhus kommune har over lengre tid arbeidet med å legge til rette for gode helse- og omsorgstjenester for innbyggere i alle aldersgrupper. Allerede i 2016 startet prosjektet 100 år i eget hjem, som et svar på demografiutviklingen kommunen står ovenfor. Målet med prosjektet var at Melhus kommune skal være en mestringsorientert organisasjon som jobber etter et forebyggende og rehabiliterende tankesett.

Prosjektet ble i 2021 fulgt opp med en gjennomgang av pleie- og omsorgstjenester, utført av konsulentfirmaet BDO. Rapporten ble startpunktet for Veivalg-prosjektet, som i 2022 var grunnlaget for et enstemmig kommunestyrevedtak om kommunens fremtidige helse- og omsorgstilbud.

Arbeidet med prosjektet 100 år i eget hjem og Veivalg-prosjektet bidro til at Melhus kommune i 2022 vant Leve hele livet prisen, utdelt av Helsedirektoratet. Juryen skrev i sin begrunnelse at Melhus kommune fikk tildelt prisen på grunn av langsiktig arbeid for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i eget hjem, systematisk innbyggerinvolvering, arbeid med livskvalitet, og samarbeid med frivilligheten.

Opptrappingsplanen for helse- og omsorgstjenesten forankres i kommunens økonomi- og handlingsplan. Kommunens inntekter og tjenestebehovet for alle innbyggere vil danne grunnlaget for prioritering mellom tjenesteområder og tildeling av rammene til de ulike tjenesteområdene.

Når det gjelder de konkrete spørsmålene fra representant Rutlin, Melhus INP, har vi følgende svarene:

· Hvor mange stod på venteliste for sykehjemsplass i 2023, og hva var tallene i 2022 og 2021?

o Nåværende journalsystem (Profil) har ikke vært brukt konsekvent når det gjelder registrering av venteliste, og dermed kan vi ikke hente ut tallene for 2021 og 2022.

o I 2023 har 39 innbyggere vært registrert på venteliste for en langtidsplass i institusjonstjenesten. Per

7. februar 2024 står 15 personer registrert på ventelisten.

· Hvor mange har fått avslag på sykehjemsplass av dem som har søkt i 2023, og hva var tallene i 2022 og 2021?

o I 2021 har 2 personer fått avslag på søknad om sykehjemsplass, i 2022 fikk 3 personer avslag. 1 klage ble i 2022 sendt til Statsforvalteren, som etter klagebehandlingen opprettholdt kommunens vedtak. I 2023 mottok kommune ikke klager på avslag om sykehjemsplass. · Har man plassert to personer på enmannsrom i sykehjemmene inkludert korttidsavdelingene, i løpet av 2023? I tilfelle hvor mange liggedøgn, og hva var tilfelle i 2022 og 2021?

o Korttidsavdelingen har 2 rom som er bygget for å være dobbeltrom. Det er kun i særlige tilfeller at det ikke er to pasienter på disse rommene samtidig. Dette kan for eksempel gjelde ved livets sluttfase, smitte, eller andre tilstander som ikke gjør det mulig å dele rom med en annen person. Ellers er rommene på korttidsavdelingen bygget som enerom, og de brukes som enerom.

o Langtidsavdelingene i Institusjonstjenesten har til sammen hatt 4-6 dobbeltrom gjennom hele 2021, 2022 og 2023. Dette med bakgrunn i kommunens eskaleringsplan for kapasitetsutnyttelse i perioder med stor etterspørsel etter tjenester. Eskaleringsplanen trer for eksempel i kraft når det er mer enn 2 utskrivningsklare pasienter ved St. Olavs hospital som har behov for kommunale tjenester, eller når det er hjemmeboende som trenger en langtids institusjonsplass snarest.

o Dobbeltrommene ved langtidsavdelingene ble avviklet i desember 2023. På grunn av et høyt antall utskrivningsklare pasienter ved St. Olavs hospital per dags dato vurderes det imidlertid å sette inn bruk av dobbeltrom igjen i en kort periode.

· Hvor mye har antallet brukere av hjemmehjelpstjenester økt i 2023 i forhold til 2022 og 2021? Hva er økningen i antall ansatte som utfører tjenestene i samme periode?

· Hvor mange ble tildelt omsorgsbolig i 2023 og hvor mange stod/står på venteliste? Hva er gjennomsnittlig ventetid?

o Antall personer som har fått vedtak om mestringsbolig 2023: 45

o Antall personer som har stått på venteliste for en mestringsbolig 2023: 29

o Venteliste mestringsbolig per 7. februar 2024: 17

o Systemene kommunen har per dags dato gjør det ikke mulig å beregne ventetiden. Ut ifra tilbakemeldinger fra helse- og velferdskontoret anslår vi ventetiden mellom 1 til 3 måneder.

· Hvor mange klager har vi mottatt fra brukere og pårørende i 2023?

o I 2023 mottok vi 31 klager fra brukere og/eller pårørende:

§ 9 angående parkeringstillatelser

§ 1 angående trygghetsalarm

§ 1 angående omsorgsstønad

§ 1 angående psykisk helsetjeneste

§ 5 angående BPA-ordningen

§ 2 angående omsorgsbolig

§ 3 angående praktisk bistand hushold

§ 3 angående hjemmetjenester

§ 4 angående sykehjem

§ 2 registrert uten tjenestetype

· Hvor mange av klagene har vi klart å imøtegå?

o Helse- og velferdskontoret (HVK) er døren inn for kommunens helse- og omsorgstjenester, og skal fungere som portvokter. Tildeling av helse- og omsorgstjenester følger lovverk med tilhørende forskrifter samt kommunens interne rutiner/tildelingskriterier og vurderingsmomenter for tildeling av helse- og omsorgstjenester. En søknad avslås dersom søkeren etter kartlegging ikke oppfyller kriteriene. Dersom en klage på avslag av tjenester ikke inneholder nye opplysninger som medfører grunnlag for å endre et avslag, opprettholdes avslaget og sendes klagen til Statsforvalter for endelig avgjørelse. Dette i tråd med reglene for klagesaksbehandling i lovverket. Flere klager ble i 2022 sendt til Statsforvalteren, som etter klagebehandlingen opprettholdt kommunens vedtak.

o Enkelte klager ble avslått siden de omhandlet krav som har vært lovstridig eller ikke i trå med pasientens ønsker.

o Klager om tjenesteytelse (utover tildeling av tjenester) behandles i første omgang av enhetslederne. I tilfellet klagen ikke kan imøtekommes, oversendes klagen til Statsforvalteren for endelig avgjørelse. I skrivende stund har Statsforvalteren 2 saker fra Melhus kommune til behandling.

· Hvor mye har Melhus kommune totalt betalt til sykehusene og andre institusjoner utenfor kommunen i 2023, på grunn av for liten kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter? Hva ble totalt betalt for slike tilfeller i 2022 og 2021? o Arbeid med utskrivningsklare pasienter ble i 2023 intensivert, og flere pasienter ble tilbud tjenester hjemme enn før. Dette har ført til et betydelig lavere antall utskrivningsklare pasienter i 2023, spesielt siste delen av året, enn årene før. I 2023 hadde vi 68 dager uten utskrivningsklare pasienter, mot bare 6 dager i 2022. Dessverre har antallet utskrivningsklare pasienter økt igjen siden desember 2023, med bakgrunn i et stort antall inneliggende pasienter fra Melhus kommune ved St Olavs hospital. Det er satt i gang tiltak for å ta ut disse pasientene så snart som mulig, i tråd med kommunens eskaleringsplan for kapasitetsutnyttelse i perioder med stor etterspørsel etter tjenester. Dette innebærer midlertidig økning av bemanning, bruk av dobbeltrom, og raskere innflytting i mestringsbolig/bofellesskap.

· Når vi ser at sykefraværet ikke går ned, selv om det jobbes godt med at det skal skje. Har man da funnet og kartlagt alle årsakene til høyt sykefravær?

o Sykefraværet og årsakene til fravær er et viktig tema for drøfting i våre HMS-utvalg, hvor ledere, tillitsvalgte og vernelinjen er samlet. HMS-utvalgene har de siste årene blitt et godt verktøy for organisasjonsutvikling i helse- og omsorgssektoren, og aktivt bidratt til forbedring av arbeidsmiljøet.

o Vårt samarbeid med NAV, NAV arbeidslivssenter, bedriftshelsetjenesten og sykmelder er avgjørende for å tilby god oppfølging av våre ansatte som er sykemeldt. Disse samarbeidspartnerne bistår ikke bare i individuelle oppfølginger, men gir også verdifulle bidrag til kartlegging og identifikasjon av fraværsårsaker. Vi er fullt klar over at høyt sykefravær kan ha komplekse årsaker.

§ På noen avdelinger opplever ansatte utfordringer knyttet til muskel- og skjelettplager, samt andre belastende forhold på arbeidsplassen som for

eksempel vold og truser mot ansatte fra brukere og pårørende. Vi er i gang med tiltak for å bedre arbeidsforholdene og redusere belastninger som kan påvirke fraværet ved arbeidsplassen.

§ På enkelte enheter kan sykefraværet være knyttet til arbeidsmiljøet, inkludert håndtering av forhold som potensielt skaper motstand og misnøye. Dessverre har vi erfart situasjoner der ansatte har benyttet egenmelding og legemeldt fravær som konfliktmiddel mot arbeidsgiver. Dette er ikke i tråd med våre verdier, og vi tar aktivt grep for å adressere slike tilfeller. Våre samarbeidspartnere hjelper oss med å identifisere og håndtere slike situasjoner på en adekvat måte, og vi jobber for å bygge en kultur for fravær som er i samsvar med våre verdier.

o Vi fortsetter å evaluere og forbedre våre tiltak for å redusere sykefraværet, og vi setter pris på det konstruktive samarbeidet med HMS-teamene og våre samarbeidspartnere for å skape en sunnere og mer produktiv arbeidsplass.

· Vet vi med sikkerhet hvordan våre ansatte i eldreomsorgen har det?

o Oppsummeringen av funnene om arbeidsbelastning og helseplager STAMI har rapportert om, er delvis gjenkjennbart for ansatte i Melhus kommune. Som påpekt i svaret om sykefravær over, opplever også ansatte i Melhus kommune muskel- og skjelettplager.

o Ansatte i hjemmetjenesten rapporterer om økt kompleksitet i arbeidsdagen sin, på grunn av et mer komplekst og sammensatt sykdomsbilde av pasientene enn før.

o Ansatte i Melhus kommune måles ikke med stoppeklokke, og det er ikke et mål om å bruke minimal med tid for den enkelte pleietrengende de besøker. Som tabellen med antall brukere i hjemmetjenesten og antall årsverk viser, har Melhus kommune økt antallet årsverk i tråd med tjenestebehovet. I tillegg er det et mål om å øke tilbudet om hjemmebaserte tjenester i stedet for institusjonsbaserte tjenester, i tråd med Bo trygt hjemme reformen. Denne omprioriteringen gjenspeiles også i kommunens økonomi- og handlingsplan.

· Klarer vi å holde oss innenfor Arbeidsmiljøloven? Eventuelt hvor mange brudd på den har vi i 2023, 2022 og 2021?

o Det er et mål om å unngå arbeidsmiljølov-brudd. Det er ikke registrert brudd på arbeidsmiljøloven i 2021-2023 i kommunes avvikssystem EQS. Innenfor tidsfristen for svar på spørsmålene har det ikke vært mulig å kontrollere eventuelle brudd i ressursstyringssystemet.

· Er administrasjonen lydhør, eller er det skott mellom den og avdelingene?

o Helse- og velferdstjenester i Melhus kommune etterstreber å opprettholde en åpen og transparent organisasjon, og vi mener at et effektivt samspill mellom administrasjonen og avdelingene er avgjørende for en vellykket drift. I tillegg opplever vi et godt samarbeidsklima med tillitsvalgte og vernelinjen.

o Helse- og velferdssektoren har på lik linje med de øvrige sektorer i Melhus kommune etablert flere strukturer for å fremme dialog, medvirkning og åpenhet. Dette inkluderer fagnettverket hvor enhetslederne, rådgivere og kommunalsjefen deltar, samt utvidede fagnettverk som involverer både fagnettverket og avdelingslederne. Vi har også et HMS-utvalg for hver avdeling hvor avdelingslederne deltar sammen med tillitsvalgte og vernelinjen. Under Ledelsens gjennomgang besøker kommunalsjefen årlig alle avdelinger for å ha en dialog om måloppnåelse og arbeidsmiljø. Rapporten presenteres for Kommunestyret.

o Videre gjennomfører Statsforvalteren regelmessige tilsyn, som gir en ekstern vurdering av våre tjenester og prosesser. Dette bidrar til ytterligere innsikt og muligheter for forbedringer.

o Medarbeiderundersøkelser utføres annethvert år, og funnene blir grundig gjennomgått i HMS-utvalgene. Lederne rapporterer om disse funnene og de

påfølgende tiltakene oppover i organisasjonen. Dette skaper en kontinuerlig syklus av tilbakemelding, evaluering og forbedring.

o Samlet sett mener vi at disse etablerte strukturene og praksisene gir rom for en lydhør administrasjon. Vi verdsetter innspillene fra våre ansatte og ser på dem som essensielle bidrag til utvikling. Vi er forpliktet til å opprettholde og styrke denne åpenhetskulturen for å sikre en positiv og konstruktiv dialog mellom administrasjonen og avdelingene.

· Har vi god nok kvalitetssikring av bemanning og innleid hjelp?

o Alle avdelinger og enheter har utarbeidet kompetanseplaner. Rekruttering av ansatte skjer i tråd med den kompetansen som er beskrevet i disse planene.

o I arbeidet med turnusplaner sikrer både ledere og tillitsvalgte at påkrevd kompetanse er på plass i alle turnuser. Ved sykdom eller annet fravær tilstreber vi å sette inn lik kompetanse. Når det er umulig, har vi sikkerhetsmekanismer på plass for å få bistand fra kollegaer (for eksempel gjennom sykepleierteamet eller kollegial bistand).

o Arbeidet med årsturnus som er satt i gang, vil gi en bedre forutsigbarhet av tilgjengelig kompetanse til enhver tid.

o Arbeidet med heltidskultur og turnusplanlegging har avdekket at vi i flere tilfeller planlegger med en høyere kompetanse enn nødvendig for tjenesteutøvelsen.

· Gjør vi oss egentlig så attraktiv med den overordnede rammeavtalen inngått 14. desember 2023, som sier opp det meste av lokalt inngåtte avtaler og ordninger innen helse og velferd?

o Den overordnede avtalen ble inngått i tett samarbeid med hovedtillitsvalgte fra de involverte fagforeninger. Avtalen gir en mer transparent og strukturert lønnspolitikk, og vil på denne måte bidra til at vi er en mer attraktiv arbeidsgiver. Endringene har ført til en omfordeling og mer rettferdig fordeling mellom ulike ansattgruppe og yrkesgrupper, og en generell økning i grunnlønn og avlønning på helg i stedet for variabel lønn. Med tanke på ansattes pensjon er dette en markant forbedring.

· Har vi sikret oss at endringene ikke gir reduksjon i den enkeltes lønn og gir grønt lys for å søke seg bort?

o Endringene vil påvirke lønn til flere ansatte, men de fleste i positiv retning siden det er flere ansatte som får økt lønn som følge av den nye avtalen. Partene mener at denne avtalen legger til rette for å rekruttere flere, spesielt helsefagarbeidere på natt. Avtalen vil også gi intensiver og motivasjon for økt antall helgetimer og dermed nærvær, noe som er nødvendig for å kunne realisere målsettingen om økt heltidskultur som partene har forpliktet seg til. Uten denne avtalen ville arbeidet om økt heltidskultur bli vanskeligere.

· Helseplattformen: Dersom noen fra Melhus har vært på befaring/utprøvning av den i praksis?

o Ansatte og lederne fra ulike tjenesteområder innenfor helse- og velferdssektoren har vært på hospitering hos ulike kommuner som har tatt i bruk Helseplattformen. Det er kommet positive tilbakemeldinger etter befaringene og informasjon som er gitt fra disse kommunene. Vi har fått tilbakemelding fra ansatte og ledere at de er positive og ser fram til å ta i bruk ny løsning. Befaringene ved de andre kommunene har gitt større innsikt i Helseplattformen og den daglige bruken ute i kommunene. Besøkene har også gitt nyttige tips, gode innspill til bruk av Helseplattformen og informasjon til arbeidet med innføringen.

· Har kommunestyret fått fremlagt konklusjonen av dette?

o Det er ikke gjennomført en formell konklusjon etter hospiteringen. Statusorientering for innføring av Helseplattformen hvor blant annet ansattes erfaringer etter hospiteringen deles, er fast tema i Administrasjonsutvalget og Utvalg for helse, oppvekst og kultur. I tillegg orienteres Melhus eldreråd og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne om innføringsløpet.

· Melhus kommune får oppmerksomhet for å ha gode planer for eldreomsorgen i framtida, og har til og med vunnet en pris. Når vil planen være gjennomført og i full drift? Vil gjennomføringen holde tritt med stadig økende antall eldre, når vi er kommet i full drift?

o Kommunestyrets vedtak om veivalg for helse- og velferdstjenester peker på retningen Melhus kommune skal gå når det gjelder helse- og velferdstjenester. Grunnleggende prinsipp i veivalget er:

§ fokus på forebygging og mestring

§ behovsprøving før tjenestevedtak § fortsatt god pleie og omsorg

o Veivalget er sådan ikke en plan som har et sluttpunkt og vil være fullført på et eller annet tidspunkt i framtiden, men et sett med retningslinjer for hvordan Melhus kommune generelt og helse- og velferdssektoren spesifikt skal arbeide.

o Tiltakene basert på veivalget innarbeides i kommunens økonomi- og handlingsplan, og handlingsrommet bestemmes av blant annet kommunens inntekter og prioriteringer gjort av kommunestyret.

o Demografiutviklingen i Melhus kommune vil være et viktig element i vurderingene og prioriteringene når vi jobber med økonomi- og handlingsplanen. Utfordringsbildet vi ser i demografiutviklingen er imidlertid ikke nødvendigvis at vi får et større antall eldre, men at vi har færre innbyggere i arbeidsfør alder. Det er, og vil bli, vanskeligere å rekruttere i tråd med det økte behovet for tjenester. Dette gjelder både privat og offentlig virksomhet.

Spørsmål er besvart i møtet.