Spørsmål til kommunestyre - Boligutbygging i Melhus kommune - Karin Jordan Rutlin - INP

Hvordan er utviklingen i vår kommune? Svar fra rådmannen:

Endelige befolkningstall for Melhus kommune pr 01.01.2024 legges ut av SSB 21 februar 2024. Foreløpige tall tilsier en befolkningsvekst siste år på 1,0 pst.

Vi ønsker jo å være forutsigbare og bør sørge for en godt balansert utbygging fremover. Hva er en realistisk prognose på innbyggervekst og hvor mangeboliger trenger Melhus frem mot 2050?

Svar fra rådmannen:

Oversikten under viser forventet befolkningsvekst i Melhus kommune og kommunene i Trondheimsregionen samlet for perioden 2023 til 2050.

Forventet befolkningsvekst for landet i samme periode ligger på 11 %. Melhus opererer med en innbyggervekst på 1% i året frem til 2050 (utgjør 1900 boliger om jeg har fått riktige tall), mens Trondheimsregionen opererer med prognoser satt til 0,9% i 2022 og 0,3% i 2050 (1300boliger om jeg har fått riktige tall) på innbyggerveksten i Melhus. Det vil si en prognoseforskjells 600 enheter. Det er en betydelig forskjell, og legitimerer spørsmål ved tallet Melhus opererer med, og om det burde reduseres. Svar fra rådmannen:

Melhus kommune bruker befolkningsprognosen fra Trondheimsregionen, sist oppdatert i september 2023. I denne prognosen er gjennomsnittlig befolkningsvekst pr år for perioden 2023 til 2050 på 0,6 pst. Denne veksten er fordelt utover i Melhus kommune med utgangspunkt i boligfeltbasen som oppdateres en gang i året av ansatte i kommunen og oversendes Trondheimsregionen. Boligfeltbasen går under betegnelsen «boligreserver» som har til hensikt å vise en kommune sitt overordnede boligpotensiale og hvordan kommunen forventes å utvikle seg i fremtiden med hensyn til nye boligfelt. Potensialet og forventet utbygging fordelt på ulike boligtyper oppdateres med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og kjente reguleringsplaner på oppdateringstidspunktet.

Jeg ber om tallene i følgende spørsmål:

• Hva er det reelle tallet på nye boenheter til 2050 Melhus opererer med?

• Forventet utbygging av 1950 boenheter frem til 2050 i Melhus kommune.

• Hvor mange av de planlagte boligene er allerede ferdigregulert/godkjent men ikke bygd?

• Som en ser av tabellen under er det ved inngangen til 2023 et potensiale på 164 boliger med en forventning om at 113 boliger blir bygd. Rådmannen har ikke en egen status på alle ferdigreulerte og godkjente planer og hvor stor andel av disse som er utbygd eller ikke.

• Hvordan planlegger kommunen for å være i tråd med samfunnsdelen, som sier vi vil ha boligbygging i hele kommunen i motsetning til SPR BATP og Byvekstavtalen?

• Svaret på dette vil bli materialisert gjennom arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel.

• På hvilke områder i Nedre Melhus (inkl. Brekkåsen, Løvset og Søberg) eller på Kvål, Ler, Lundamo og Hølonda skal det bygges og hvor mange boenheter pr. sted? Blir det lagt ut tomter til de som ønsker å bygge egen bolig? I tilfelle, har vi en fordelingsnøkkel for det?

• Forventet boligbygging i de ulike plansoner de neste fire årene er gjengitt i oversikten under:

•

• Burde man stille spørsmål ved rekkefølgebestemmelsen og hvordan den hindrer en naturlig utvikling.

• Rekkefølgebestemmelser er et virkemiddel/verktøy for gjennomføring av en villet politikk.

• Hvilke boliger trenger vi, og hvem skal de huse?

• Basert på en forespørsel hos de som jobber i markedet står familieboliger øverst på behovslisten som en god nummer to kommer boliger til førstegangskjøpere til forsvarlig pris helst med mulighet for parkering.

• Settes det krav til utbyggerne om hvilke boliger vi vil ha, og sikrer vi oss på prisklasser, slik at de imøtekommer behovene til de målgrupper vi vil nå?

• Melhus kommune setter krav til hvilke boliger som kan bygges i de ulike feltene ifb. med reguleringsplanen. Prisklassene syres av markedet og ikke Melhus kommune.

Om vi bruker prognosetallene Trondheimsregionen har for Melhus og ser på tallene ut ifra det.

• Er det da fortsatt behov for Gimsøya som boligareal eller vil det vel være mer samfunnsnyttig lønnsomt å bevare den som jordbruksareal?

• Gimsøya er fortsatt ute på høring og rådmannen forholder seg til politiske vedtak i denne saken.

Dette er viktige tall som danner grunnlaget for fremtidig boligpolitikk i kommunen vår. Det er tall vi i kommunestyre trenger for å gjøre en god jobb.

Jeg vil minne om:

Sak 523/23: Avslag dispensasjonssøknad for oppføring av bolig utenfor byggegrense –gbnr. 115/13 - Brubakkhaugen 4

• Kommenteres ikke av rådmannen – Saken er påklaget og under behandling av rådmannen. Sak 525/23 Delvis avslag på dispensasjonssøknad for oppføring av driftsbygning og nybygg redskapsbus - gbnr.208/1 - Lyngenvegen 16

• Kommenteres ikke av rådmannen Sak 516/23 Avslått - Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet for fradeling av tomt til bolig - gbnr. 262/1 - Lebergsbakkan 85. Muligens tilsagn etter befaring i april/mai.

• Kommenteres ikke av rådmannen

Godt vi i Samfunnsdelen av desember 2023 sier vi vil ha utvikling i hele kommunen. Det er viktig å vise innbyggerne at Samfunnsdelen med alle sin forberedelse og påspanderte arbeidstimer er en viktig brikke, som begrenser påvirkning utenifra som SPR BATP og Byvekstavtalen og har stor betydning for utbygging av bolig og næringsbygg i vår kommune.

• Fra rådmannens side er det viktig å påpeke at kommuneplanens samfunnsdel kun er et retningsgivende dokument som sier noe om hvilke strategier kommunen har lagt til grunn for å møte fremtidens behov for tjenester og annen utvikling. Omsetning av denne strategien over i juridisk forpliktende dokumenter skjer i denne sammenheng, ref. boligutvikling, gjennom arbeidet og til slutt vedtak som blir gjort knyttet til kommuneplanens arealdel som vil bli rullert i løpet av de nærmeste årene. Dagen arealdel er fra 2014.

Spørsmål er besvart i møtet.