Interpellasjon fra V v/ Haakon Nordseth

Kommunestyrets behandling av sak 9/2024 i møte 14.03.2024:

Ordførers svar:

Parkeringsplasser tilknyttet friluftsområder er en svært viktig fotutsetning for at befolkningen kan utøve friluftsliv i alle kanter av kommunen. I Oppdal er det i hovedsak velvillige private grunneiere, som gjennom å avstå egen grunn til dette formålet, gir befolkningen gode muligheter for parkering og dermed gode muligheter for å komme seg på tur. Dette er noe som også fritidsbefolkningen og turister nyter svært godt av.

Utgangspunktet er at grunneiere i kraft av grunneierretten selv kan bestemme hvor mye de vil kreve for å la andre utnytte eiendommen, for eksempel ved å parkere. Grunneiers rett til å råde over egen eiendom kan imidlertid begrenses av andre rettsgrunnlag. Friluftsloven er nettopp et slikt rettsgrunnlag - som begrenser grunneiers rett til å råde over egen eiendom, gjennom å ivareta rettigheter for allmennheten. Friluftsloven § 14 er en spesialbestemmelse om at grunneier kan kreve en rimelig avgift for adgang til opparbeidet friluftsområde i utmark, og at avgiften ikke må stå i misforhold til de tiltakene som er gjort på området til fordel for friluftslivsfolket. Friluftsloven § 14 er derfor et unntak fra allemannsretten og gratisprinsippet. § 14 lyder slik:

«Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.»

Det er kommunen som etter bestemmelsen kan gi eier eller rettighetshaver tillatelse til å kreve avgift for adgang til et opparbeidet friluftsområde, i dette tilfelle parkeringsplasser. Kommunens ansvar og myndighet innebærer også å følge opp at avgiftsordninger på parkeringsplasser er i samsvar med denne bestemmelsen. Vedtak fattes etter innsendt søknad fra eier eller rettighetshaver av parkeringsplassen.

Ved behandling av søknader etter friluftsloven § 14, kan ikke kommunen fastsette en avgift som overstiger kostnadene med etablering og vedlikehold av tilretteleggingstiltakene. Det er de faktiske utgiftene til den som har opparbeidet området det kan kreves avgift for. Dersom det er frivillig å betale, og dette kommer tydelig frem på parkeringsplassen, trengs det ingen vedtak fra kommunen.

Kommunedirektøren er kjent med kommunens myndighet og ansvar for å følge opp saker etter friluftslovens § 14. Regelverket har imidlertid vært noe uklart, og over tid har det vært dialog med både Statens vegvesen og Miljødirektoratet for å få avklart tolkninger av lovverket. Kommunen mottok siste avklaring fra Miljødirektoratet senest desember 2023. P.t. er det derfor ikke gjort noen vedtak etter Friluftsloven § 14 på parkeringsplasser for friluftsfolket i Oppdal kommune.

Kommunedirektøren har mottatt og besvart en rekke spørsmål fra Oppdal hytteforening som omhandler samme tematikk. Blant annet ble det spurt om hvordan Oppdal kommune har tenkt å gå frem for å følge opp sitt ansvar. Kommunedirektøren redegjorde i sitt svar at dette vil følges opp med den aktuelle bruker eller grunneier gjennom å sende ut brev med anmodning om at det søkes om å ta avgift etter friluftsloven § 14. Kommunedirektøren har som mål å komme ytterligere i gang med dette i løpet av inneværende år. Myndighet til å fatte vedtak etter friluftsloven § 14 er i Oppdal kommune delegert til utvalget for bygg- og arealplansaker. Vedtak om løyve etter friluftsloven § 14 er et enkeltvedtak som kan påklages til Statsforvalteren.

Å komme til enighet om en felles policy vil på bakgrunn av dette være krevende, da søknader etter friluftsloven § 14 er enkeltvedtak som skal behandles individuelt. Medgåtte kostnader til etablering og drift vil variere fra sak til sak, og dette kan gi utslag i forskjellige priser på de ulike parkeringsplassene.

Videre vil vedtak etter § 14 sannsynligvis gi mer forutsigbarhet for brukerne, da eventuelle justeringer i pris må gjennom en ny kommunal saksbehandling.

På bakgrunn av dette, råder ordføreren kommunestyret til å avvente kommunedirektørens skisserte framdrift på området, og at interpellasjonen ikke realitetsbehandles. Dog påpekes det at kommunedirektøren oppfordres til å ta initiativ til et møte med partene for å drøfte hvordan dette skal forvaltes til det beste for alle parter fremover.