Interpellasjon fra MDG v/ Ola Vollan

Kommunestyrets behandling av sak 4/2026 i møte 28.05.2026:

Interpellasjon fra MDG v/ Ola Vollan

Digitale turapper Friluftslivet er i endring, digitale plattformer gjør sitt inntog også her.

Endringene er ekstra utfordrende i Norge som siden 1957 har hatt en allemannsrett, en lov vi med rette er stolte av, for at det enkle friluftslivet skulle skulle være tilgjengelig for alle. I 1957 var det mindre fritid, dårligere økonomi blandt folk flest og bilrasjoneringen etter 2.verdenskrig ble ikke opphevet før 3 år senere i 1960. Tidligere gikk folk til fots og aller helst på merkede stier. I dag har vi andre ski, vi har kiting, terrengsykling og grussykling, begge kan ha elektrisk assistanse, lange fjelløp osv. I verneområdestyrene har de jevnt med søknader om arrangementer, særlig terreng-/fjelløp og sykkel -, både ritt og organiserte turer.

Så har vi fått digitale turapper. Både norske og utenlandske. Derfor møter vi nå for eksempel utlendinger på steder vi ikke umiddelbart forstår hvordan de har funnet frem til. Statens naturoppsyn har ved flere anledninger spurt om akkurat dette og fått digitale apper til svar. Disse turistene har altså sittet for eksempel i Tyskland og funnet leirplassen i Knutshø de har fulgt et digitalt spor til. Nylig ble vi oppmerksom på appen Ridewithgps som blandt mye annet hadde et spor for å sykle mellom Trondheim og Oslo på stort sett grusveier. Ruta gikk da Orkelsjøveien og videre mot Såtålia og Einunndalen. Grussykling er en aktivitet i vekst. Utstyret kan være billigere enn terrengsykkelutstyr og ferdighetsterskelen er ikke så høy. Og så slipper de trafikken på asfalterte veier. En ser derfor for seg at delstrekninger som den mellom Oppdal og Folldal kan bli populære. Og den lar seg også sykle med elektrisk assistanse. Begrunnelsen for avslag på søknader om organisert ferdsel i verneområdene er nesten alltid hensynet til naturmangfoldet. Naturmangfoldet trues også av stor ferdsel i traseen nevnt over, men ferdselen er jo ikke organisert og kan gjennomføres med allemannsretten på sin side. I dag fjernes det stimerking over hele landet. Men hva hjelper det når merka sti uansett er på vei ut og erstattes av digitale spor.

1. Har Oppdal kommune, sammen med Oppdal bygdealmenning som grunneier, noen hjemmel for å stanse slike spor?

2. Elektriske sykler defineres som motorisert ferdsel. Kan kommunen forby disse om ikke annet på deler av strekningen?

3. Tilrettelegging som preparering av skiløyper er søknadspliktige. Digitale spor er jo også en tilrettelegging, kan dette defineres som tilrettelegging og derved bli søknadspliktig?

Svar fra kommunedirektør v/ Morten Johan Johansen:

1. Kommunen eller grunneier har ingen lovhjemmel til å stanse bruk av digitale spor eller turbeskrivelser. Enhver som ferdes har imidlertid et personlig ansvar for å ferdes hensynsfullt og varsomt for å ikke volde skade eller ulempe for grunner eller påføre miljøet skade. Dette er hjemlet i friluftsloven §§ 2 og 11. Hver og en av oss har ansvar for å etterleve dette når vi ferdes.

2. Bruk av elsykler i utmark omfattes i utgangspunktet av det generelle forbudet mot motorferdsel i utmark. Siden 2017 har regelverket imidlertid tillatt bruk av elsykler i utmark, jf. motorferdselforskriften § 2a. Motorferdselforskriften setter i dag ingen begrensing i hvor elsykler kan brukes. Kommunen kan imidlertid begrense eller forby bruk av elektriske sykler i hele eller deler av utmarka gjennom forskrift. Denne hjemmelen er ikke brukt hverken i Oppdal eller landet for øvrig. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Trollheimen landskapsvernområde er all bruk av elsykkel forbudt, og dermed kun tillatt gjennom dispensasjon fra verneforskriften. I Knutshø landskapsvernområde og andre verneområder er bruk av elsykkel tillatt kun på bilvei med mindre annet er oppgitt i forvaltningsplanen. I motsetning til ferdsel med sykkel uten hjelpemotor, kan grunneier regulere bruken av el-sykler, for eksempel gjennom skilting og forbud. Har grunneier skiltet forbud mot bruk av elsykkel er dette lovlig, og syklister med elsykkel må hensynta dette. I forslaget til ny motorferdsellov (§ 17) foreslår det at bruk av elsykkel skal være forbudt i villreinområder eller i områder der bruken vil være til vesentlig skade eller ulempe for reindrifta. I forslaget foreslås det å videreføre bestemmelsen om at kommunen kan vedta forskrift som begrenser eller forbyr bruk av elsykkel i hele eller deler av utmarka. Lovforslaget er ikke vedtatt i skrivende stund.

3. Preparering av skiløyper er ikke søknadspliktig. Preparering av skiløyper er omfattet av unntaksbestemmelsen i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagt vassdrag § 3:

«Motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til: (…) e. opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter» Kreves det terrenginngrep for å gjennomføre prepareringen kan dette være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. All preparering med tråkkemaskin krever grunneiers samtykke. I forslaget til ny motorferdselslov er det foreslått at preparering av skiløyper enten må: Være fastsatt i arealplan etter plan- og bygningsloven, eller ha enkeltvedtak fra

kommunen. Bruk av «digitale spor» i friluftssammenheng er ikke regulert i norsk lov.

Slike «digitale spor» kan sammenlignes med eksempelvis turbøker og andre portaler som inneholder turforslag eller turrapporter, hvilket heller ikke er søknadspliktig. Situasjonen kan være annerledes om det legges til rette for organisert ferdsel gjennom det digitale sporet. Organisert ferdsel krever grunneiers tillatelse og er i de fleste verneområder søknadspliktige.