Ordførerens orientering til KST 08.10.26

40-årsjubileum Krisesenteret i Orkdalsregionen Konstituering Øyrådet Overganger Hamarvika Venterom Sula Aqua Next Befaring holdeplass Dalpro Smaker fra Øyriket Norge øver Eldres uke Grunneierkonferanse NFKK høstsamling Lunchmøte Frøya næringsforum

Orienteringer tas til etterretning

Grungitte spørsmål fra Ordfører Kristin Strømskag Spørsmål angående brannberedskap og utstyr på Sula og Øyrekka Det vises til beredskapssituasjonen på Sula som over mange år har vært omdiskutert. Sula har en sårbar geografisk plassering, er preget av tett trehusbebyggelse, tørre lyngheier og en betydelig folkevekst i sommerhalvåret. Dette gjelder også resten av Øyrekka.

Selv om det nylig har blitt gjort viktige tiltak på Sula – som utplassering av en brann-ATV og bygd ny branngarasje – viser hendelser at responstiden fra hovedbrannstasjonen på Sistranda (Fast-Frøya) er på rundt halvannen time ved akutt brann. Dette betyr at Sula i praksis er fullstendig avhengig av lokal innsats av de seks personene i det lokale depotmannskapet og frivillige de første kritiske 90 minuttene. Under krevende værforhold med sterk vind kan denne tidsfaktoren utgjøre forskjellen mellom en kontrollerbar situasjon og en katastrofe for den tette bebyggelsen. Det var i vår en ny stor brann med betydelig skadepotensiale. Erfaringen var da at utstyr og koblinger ikke fungerte, inkludert eksisterende hydrantkoblinger.

Dette er ingen ny problemstilling. Det har over flere år vært dialog med tidligere Frøya brann- og redning (nå organisert under TBRT) om opplæring på øya under høysesong. Frivillige (både fastboende og fritidsbeboere) vil utgjøre en avgjørende ressurs ved eventuell ny hendelse. Dette har blitt gjennomført en gang.

Det oppleves også at utstyr tilgjengelig ikke er kompatibelt eller vedlikeholdt i tilstrekkelig grad. Brannkummene trenger også utbedring, noe som har vært oppe som politisk sak nylig.

På bakgrunn av dette stilles følgende spørsmål:

1. Hvilke tiltak har blitt iverksatt etter brannen på Sula i mars hvor det viste seg at koblinger ikke samsvarte? Er disse byttet ut?

2. Når vil brannkummene på Sula bli utbedret?

3. Når kan man forvente opplæring av depotmannskap, fastboende og fritidsbeboere, som planlagt og lovet for flere år siden? Dette gjelder alle øyene i Øyrekka.

4. Hvilke rutiner foreligger for gjennomgang og vedlikehold av tilgjengelig brannvernutstyr for depotene i Øyrekka?

5. Vil Frøya kommune, i samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT), vurdere ytterligere materielle oppgraderinger for å bedre brannberedskapen i Øyrekka? Svar på grunngitte spørsmål fra Kristin Strømskag, ordfører.

1. Hvilke tiltak har blitt iverksatt etter brannen på Sula i mars hvor det viste seg at koblinger ikke samsvarte? Er disse byttet ut?

Svar: Brannkummene på Sula har to typer koblinger. Den ene er hakekobling. Den andre er NOR-kobling, som er dagens standard og som monteres på nye uttak eller brannkummer. Etter brannen er kummene gjennomgått ved befaring. Koblingene er i hovedsak funksjonelle, med unntak av tre kummer som ble kartlagt i august.

Koblingen som ble brukt ved brannen i mars, er en NOR-kobling. Den ble testet med brannstender, ved befaring 1. september og fungerte med den tilgjengelige vannmengden, og trykket som er mulig å oppnå på Sula fra Sula Høydebasseng.

NOR-koblede slanger kan også brukes på hakeventiler. Da settes en brannstender på ventilen, og den fungerer som overgang. Branngarasjen på Sula har to av disse, en enkel og en dobbel.

Det er ikke gjennomført full utskiftning av brannventilkoblingene, og det anbefales heller ikke nå, så lenge kummene må rehabiliteres i sin helhet.

2. Når vil brannkummene på Sula bli utbedret?

Svar: Brannkummene som ikke er funksjonelle, og brannhydranten ved kapellet, planlegges utbedret i uke 43 / 44. Det må tas noe forbehold om leveranse av deler som er i bestilling.

Videre oppgradering av kummer og VA-infrastruktur på Sula må ses i sammenheng med prosjektet «Vannforsyning i Øyrekka».

Den bør også ses i sammenheng med videreføringen av VA-prosjektet på Sula fra 2022, der målet er å sikre VA-infrastrukturen for de neste 50–100 årene.

3. Når kan man forvente opplæring av depotmannskap, fastboende og fritidsbeboere, som planlagt og lovet for flere år siden? Dette gjelder alle øyene i Øyrekka.

Svar: Begge depotene (Mausund og Sula) har jevnlig gjennomgått opplæring. På Sula har det blitt gjennomført flere åpne øvelser med deltakelse fra fast- og fritidsbeboere. Disse øvelsene har som regel blitt annonsert over FB-siden «Oppslagstavla Sula»

Dessverre har det ikke lykkes med en slik gjennomføring og opplæring i 2026, men vil bli fulgt opp av TBRT fremover. Dette inkluderer også et tilbud til de andre øyene med brannvernutstyr.

I tillegg har hvert depot en egen depotansvarlig som tar hånd om eget mannskap med opplæring og drill på utstyr og rutiner.

Dette har dessverre ikke fungert tilfredsstillende på Sula, men opplæring av ny person på Sula er igangsatt. På depot Mausund fungerer denne ordningen bedre, blant annet på grunn av bedre tilgjengelighet på mannskap.

4. Hvilke rutiner foreligger for gjennomgang og vedlikehold av tilgjengelig brannvernutstyr for depotene i Øyrekka?

Svar: Kjøretøyer ved depotene (ATV og Hvite biler) gjennomgår årlige vedlikeholdsprogrammer. Dette foretas av ansatte i TBRT. Annet utstyr ved depotene skal funksjonstestes og dokumenteres jevnlig av depotansvarlig fra TBRT. Ved avvik skal dette utbedres umiddelbart. Større mangler og reparasjonsbehov meldes TBRT som gjennomfører nødvendige tiltak.

Det er kun depoter på Mausund og Sula som tilligger TBRT, men det er informert ansvarlige for øvrige brannvernordninger på andre øyer, at vi kan bistå med reparasjoner ved behov.

5. Vil Frøya kommune, i samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT), vurdere ytterligere materielle oppgraderinger for å bedre brannberedskapen i Øyrekka?

Svar: TBRT har ingen konkrete planer per dags dato om større endringer av tilgjengelig materiale ved depotene. Frøya kommune har inngått samarbeid med TBRT om alle oppgaver som tilligger et brannvesen. Det betyr at det er deres ROS-analyser, beredskapsplaner og forebyggende planer som legges til grunn for bemanning og utstyr på stasjoner og depoter.

------ Fra 2019 inngikk Frøya kommune samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste om lovpålagt brann og redningstjeneste. Det er da deres ansvar at tjenesten skal være i henhold til lov, forskrift og veiledning. I tillegg skal TBRT sine egne analyser og planer legges til grunn for den totale dimensjoneringer av tjenesten.

Det betyr også at flere av spørsmålene må følges opp av TBRT. Kommunedirektøren vil videreformidle dette til TBRT.