KS spør - Debattheftet 2025

Kommunestyret tar debatten til orientering og sender forslagene til KS:

1.Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen?

Forventningsgapet mellom politiske utvalg og administrasjonen kan reduseres og håndteres gjennom tydelig kommunikasjon, gjensidig forståelse av roller og ansvar, og et sterkt fokus på samarbeid. Dette innebærer å sikre at administrasjonen gir gode, faktabaserte saksfremlegg som danner grunnlag for velinformerte politiske beslutninger, samtidig som politikerne tydelig formidler sine forventninger, prioriteringer og politiske mål. Åpenhet og tidlig dialog mellom administrasjon og politiske utvalg før behandling av saker er avgjørende for å skape felles forståelse og unngå misforståelser. I tillegg bør det være en felles innsats for å evaluere tidligere beslutninger og deres konsekvenser, slik at fremtidige prioriteringer kan justeres i tråd med felles mål og ressurser. Gjennom dette kan både forventninger avstemmes og samarbeidet styrkes.

2.Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune?

KS kan bistå Frøya kommune ved å belyse nasjonale utfordringer og dele kunnskap som kan hjelpe kommunen med å levere klare og effektive tjenester. KS bør være en tydelig stemme i media for å representere kommunenes interesser og synliggjøre utfordringer. De kan bringe Frøyas spesifikke behov og erfaringer inn i fellesskapet for erfaringsdeling og samarbeid. Videre kan KS tilby verktøy og analyser av ressursbruk som kan hjelpe kommunene med å effektivisere og utnytte sine ressurser bedre. Som kunnskapsbase kan KS gi tilgang til relevante verktøy og metoder, som støtter kommunene i å oppnå best mulig resultater i sine interne prosesser.

3.Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger?

Politikerne på Frøya kan bidra til forståelse hos innbyggerne for ressursbegrensningene ved å sikre velbegrunnede prioriteringer som reflekterer lokale behov og utfordringer. Dette innebærer å kommunisere korrekt, rettidig og sannferdig informasjon om nødvendige prioriteringer og alternative løsninger, samtidig som de fremhever de positive sidene ved kommunen og dens arbeid. Å skape rom for åpenhet i alle ledd, både internt og eksternt, er avgjørende, og dette bør være forankret i gode politiske prosesser som gir et solid grunnlag for tydelig og troverdig kommunikasjon til innbyggerne.

4.Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlings rommet lokalt innenfor velferdsområdet?

Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/ forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkes kommune/stat, kompetanse og kapasitetsstøtte og liknende.

Kommunene bør få mindre øremerking av midler fra staten og større frihet til selv å fordele ressurser innenfor store rammer, basert på lokale behov og tilgjengelig arbeidskraft, inkludert bedre integrering av ulike grupper som er i utenforskap. Det etterlyses mer tillit til at kommunene styrer fornuftig og fleksibilitet for å skape tverrfaglige fagmiljøer som utnytter samfunnets samlede kompetanse. Samtidig må KS være en tydelig stemme som belyser økende utfordringer når flere oppgaver flyttes til kommunene, særlig knyttet til bemanning og kompetanse når det forventes at kommuner skal løse flere oppgaver med mindre selvråderett.

5.Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende?

Frøya kommune ønsker ikke at KS skal prioritere lokale lønnstillegg for ansatte som omfattes av kapittel 4 i år, og mener at lønnsforhandlingene for denne gruppen bør skje utelukkende sentralt. Dette med bakgrunn i at lønnsgruppene fikk et godt lokalt oppgjør året som var, og vi vurderer det som hensiktsmessig at årets oppgjør håndteres sentralt. Videre ber Frøya kommune partene å rette særlig oppmerksomhet mot utfordringene knyttet til rekruttering og det å beholde ansatte i enkelte yrkesgrupper. Vi opplever store vansker med å tiltrekke og beholde kvalifiserte barnehagelærere, pedagogiske ledere og fagarbeidere i barnehagesektoren. For å møte disse utfordringene mener vi det er avgjørende å sikre konkurransedyktige lønninger gjennom sentrale tillegg, samt å styrke tiltak som fremmer stabilitet og tilhørighet blant ansatte i disse yrkene.

6.Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres?

Frøya kommune erfarer at det har både fordeler og ulemper. På den ene siden gir det en forutsigbarhet og rettferdighet i lønnsfastsettelsen som vi ser på som positivt. Det sikrer også en felles nasjonal standard som legger grunnlaget for enhetlige lønnsbetingelser på tvers av kommuner. På den andre siden ser vi at systemet ikke alltid tar tilstrekkelig hensyn til lokale rekrutteringsutfordringer og behov for å styrke enkelte tjenesteområder. Dette gjelder spesielt i en vekstkommune hvor det er stor konkurranse om arbeidskraften, som spesielt gir utfordringer innen barnehage og helsetjenester. Utfordringene forsterkes også fordi vi ikke klarer å rekruttere lærlinger, da ungdommen i Frøya kommune i stor grad velger andre fagyrker som tilbyr bedre betingelser og lønn for lærlinger. For å møte slike utfordringer kan det være behov for en viss grad av fleksibilitet. Frøya kommune ser det som ønskelig at dagens garantilønnssystem videreføres, men oppfordrer til at det samtidig vurderes om det kan innarbeides mekanismer som i større grad adresserer utfordringer knyttet til konkurranseutsatte stillingsgrupper og tjenesteområder med særskilte behov. 7.Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.

Frøya kommune mener at KS bør prioritere å se på fleksible arbeidstidsordninger som ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers behov, og vi at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §10-8 kan utfordres, særlig når det gjelder kompenserende hvile sett opp imot alternative turnusordninger som ansatte selv ønsker, for eksempel turnuser med arbeidsperioder og, lengre friperioder. Slike løsninger kan bidra til økt trivsel og bedre balanse mellom arbeid og fritid, og er et viktig tiltak for å sikre stabilitet og rekruttering. I tillegg til økende sykefravær i barnehagene, som forsterker utfordringene med bemanning og å holde avdelingene åpne, opplever vi utfordringer med rekruttering og å beholde ansatte som har utdanningskravene. Det er derfor viktig å utvikle tiltak som både kan bidra til bedre rekruttering og redusert fravær, slik at vi kan opprettholde stabil bemanning og sikre forsvarlige tjenester.

Slik regelverket og mangel på arbeidskraft

er i dag, har ikke vi som distriktskommune

mulighet til å fylle alle kravene som ligger

til undervisningspersonell, samt å oppfylle

den pedagogiske nonnen ved våre

barnehager. Det er derfor avgjørende at det

tilbys gode desentraliserte utdanningstilbud

i hele landet med mulighet til åta grunn-,

etter-, og videreutdanning. Tariffavtalen må

også ta opp i seg virkemidler og ordninger

som gjør dette mulig.

Kommunesektoren ser nå ekstra store

utfordringer med å rekruttere og beholde

innenfor oppvekstsektoren. Stadig færre

velger en utdanning som leder tiljobb i barnehage eller skole. Barna våre er det

viktigste vi har. Vi ber derfor KS om å ha et

særlig fokus på oppvekstsektoren innenfor

rekrutteringstiltak, utviklingsprosjekter,

samt tariff- og lønnspolitikken virkemidler

for å avhjelpe situasjonen.

All framskriving tilsier at vi blir færre som skal levere de samme tjenestene i framtiden. For å møte denne utfordringen må avtaleverket bidra til større fleksibilitet i oppgavedeling, bedre utnyttelse av kompetanse og tiltak for å redusere fravær. Samtidig bør rammebetingelsene for utdanning og rekruttering tilpasses de faktiske behovene i sektoren. Frøya kommune oppfordrer KS til å prioritere å utvikle avtaleverket som reflekterer de demografiske og strukturelle utfordringene vi står overfor, og som gir distriktskommuner som vår muligheten til å tilby forsvarlige tjenester innenfor realistiske rammer.

Enstemmig

Kristin Furunes Strømskag

Slik regelverket og mangel på

arbeidskraft er i dag, har ikke

vi som distriktskommune

mulighet til å fylle alle

kravene som ligger til

undervisningspersonell, samt å oppfylle den pedagogiske

nonnen ved våre barnehager.

Det er derfor avgjørende at det

tilbys gode desentraliserte

utdanningstilbud i hele landet

med mulighet til åta grunn-,

etter-, og videreutdanning.

Tariffavtalen må også ta opp i

seg virkemidler og ordninger

som gjør dette mulig.

Kommunesektoren ser nå

ekstra store utfordringer med å

rekruttere og beholde innenfor

oppvekstsektoren. Stadig færre

velger en utdanning som leder

tiljobb i barnehage eller skole.

Barna våre er det viktigste vi

har. Vi ber derfor KS om å ha

et særlig fokus på

oppvekstsektoren innenfor

rekrutteringstiltak,

utviklingsprosjekter, samt

tariff- og lønnspolitikken virkemidler for å avhjelpe

situasjonen.

Enstemmig

Siv-Tove Skarshaug Kommunestyret tarv debatten til orientering og sender forslagene

til KS

Enstemmig

Elin Karpinski Strandheim Avsnitt 2 i punkt 7 tas bort, dvs. avsnittet som starter med "Frøya kommune oppfordrer derfor til ''Frøya kommune oppfordrer derfor til en evaluering av eksisterende bestemmelser som gjelder utdanningskrav, pedagogisk norm og krav til undervisningspersonell, da disse er krevende å oppfylle, spesielt i distriktskommuner som vår, hvor arbeidskraftmangel er et økende problem.''

Enstemmig