Interpellasjon, Jøa Helsehus - 26.02.2026 - fra Sv ved Margreet Sloot

PS 1/2026 Interpellasjon, Jøa Helsehus - 26.02.2026 - fra Sv ved Margreet Sloot

Kommunestyres behandling i møte den 26.02.2026

Interpellasjonen ble framført og svart opp av ordfører.

Det ble ikke fremmet forslag til realitetsbehandling.

Interpellasjonen ligger vedlagt møteinnkallinga.

Svaret fra ordfører:

Først vil jeg takke for interpellasjonen. Den tar opp viktige spørsmål som handler om tillit til prosess, framtidig tjenestestruktur, lokalsamfunnsutvikling og kommunens økonomiske bærekraft.

Jeg ønsker først å minne om at en interpellasjon i utgangspunktet lages for å få en redegjørelse og en politisk debatt – ikke for å fatte konkrete vedtak der og da. Vedtaksforslag bør normalt komme i en egen sak som er saksutredet, med vurderinger av økonomi, lovgrunnlag, konsekvenser og eventuelle habilitetsspørsmål. Det sikrer ryddig prosess og at alle folkevalgte har et forsvarlig beslutningsgrunnlag.

Dersom kommunestyret likevel ønsker å konkludere etter en interpellasjon, bør et eventuelt vedtak normalt være et bestillings-/utredningsvedtak, for eksempel at kommunedirektøren bes utrede temaet og komme tilbake med en ordinær sak til politisk behandling.

Dette er ikke en sak om én enkelt institusjon, men om hvordan kommunen skal klare å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester de neste 15–25 årene.

Som det vises til, har kommunestyret gjort flere vedtak over tid. Det er vedtatt at nytt helsebygg skal erstatte dagens helsehus i Namsos. Det er samtidig sagt at heldøgnsplassene på Jøa og Namdalseid skal vurderes i senere byggetrinn.

Kommunestyret har behandlet hvordan de framtidige heldøgnstjenestene skal dimensjoneres. I desember 2025 fikk de lagt fram rapporten «Nytt helsebygg i Namsos. Dimensjonering av tjenestetilbudet for heldøgns tjenester», som er utarbeidet av WSP.

I behandlingen ble det besluttet at det nye helsebygget skal dimensjoneres for inntil 190 plasser, at tomtebehovet skal avklares og inngå som kriterium i egen tomteanalyse, og at kommunen fram mot 2040 skal styre mot en dekningsgrad mellom 19 og 17 prosent.

Samtidig belyser saken muligheten for redusert dekningsgrad for heldøgns omsorg, noe som igjen åpner for tidligere samlokalisering av plasser fra Jøa helsehus i nytt helsebygg. Det betyr ikke at dette er vedtatt, men at samlokalisering foreslås vurdert fremskyndet i tid.

I tillegg vedtok kommunestyret at ved strukturelle endringer i helse- og omsorgstjenestene skal det gjennomføres en helhetlig vurdering av beredskap og tilgang på tjenester i berørte lokalsamfunn. Dette punktet følges nå opp i arbeidet knyttet til Jøa helsehus.

Namsos kommunestyre har ikke vedtatt nedleggelse av Jøa helsehus. Kommunestyret har vedtatt at konsekvensene skal utredes før en eventuell beslutning tas. Arbeidet som nå pågår er derfor ikke en gjennomføring av nedleggelse, men et arbeid for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag før en politisk avgjørelse.

Målet med utredningen er å skaffe nok kunnskap til å ta en god og ansvarlig beslutning. For å få til dette er det viktig å være åpen og ikke bestemme seg på forhånd. Administrasjonen skal legge fram både fordeler og ulemper på en nøytral og objektiv måte.

Mandatet skal sikre at konsekvensene av et forslag om å framskynde flytting av de 17 sykehjemsplassene ved Jøa helsehus til nytt helsebygg ved ferdigstillelse i 2031 blir vurdert, og at prosessen skjer i tråd med kommunestyrets føringer.

Utredningen skal gi et helhetlig beslutningsgrunnlag. Den skal gjennomgå dagens tjenestetilbud og vurdere hvordan tjenestene kan organiseres uten 17 institusjonsplasser, herunder konsekvenser for hjemmetjeneste, omsorgsboliger, legetjeneste og øvrige helsetilbud på Jøa. Den skal vurdere hvordan en endring vil påvirke beredskap, kompetanse, akuttfunksjoner og brannsikkerhet, samt responstid for både akutte og planlagte tjenester og innbyggernes opplevde trygghet. Videre skal betydningen for fagmiljø, rekruttering og muligheten til å sikre forsvarlige tjenester hele døgnet vurderes.

De økonomiske konsekvensene for kommunen skal også belyses, både når det gjelder drift og investeringer, inkludert byggets tilstand og kostnader ved oppgradering til dagens standard. Det er viktig å være klar over at investeringer vanligvis bare utgjør rundt 10 prosent av de totale kostnadene over tid. De løpende driftskostnadene er det som virkelig påvirker kommunens økonomi.

Utredningen vil gi et tydelig bilde av dagens og framtidig driftsgrunnlag ved Jøa helsehus, og et bedre grunnlag for å vurdere kommunens kostnader knyttet til drift både i dag og framover. Kostnadsberegningene for nytt helsebygg vil inneholde analyser av økonomiske konsekvenser for kommunen i sin helhet, og utredningen som nå gjennomføres for Jøa helsehus vil være et viktig beslutningsgrunnlag i konseptvalgfasen for nytt helsebygg. Betydningen for lokalsamfunn og arbeidsplasser vil også inngå i vurderingene.

Debatten blir ofte fremstilt som et spørsmål om lokalsamfunn kontra sentralisering. Den egentlige utfordringen kommunen står overfor handler om kommunens evne til å levere gode tjenester over tid. På lang sikt er det særlig tilgang på personell som vil bli den største utfordringen, selv om bemanningssituasjonen ved Jøa helsehus i dag er stabil.

Innen 2040 vil kommunen få mange flere innbyggere over 80 år, samtidig som det blir færre yrkesaktive per bruker. Behovet for mer avansert behandling i kommunen sine helse – og omsorgstjenester vil øke. Derfor kan vi ikke organisere tjenestene slik de ble gjort før kommunesammenslåingen i 2020. Vi må organisere dem slik at nok fagkompetanse er tilgjengelig hele døgnet. Dette gjør at blant annet strukturen må vurderes. Mindre enheter gir nærhet, men de kan også være mer sårbare. Den største utfordringen framover handler ikke om antall plasser, men om vi klarer å bemanne dem på en forsvarlig måte.

Samtidig er det riktig at institusjonen betyr mye for et lokalsamfunn. Derfor har kommunestyret vedtatt at beredskap, trygghet, responstid, dialog med innbyggere og ansatte, og samlede økonomiske konsekvenser skal vurderes før det tas en beslutning.

Kommuneplanen slår fast at vi skal levere tjenester der folk bor. Det betyr ikke nødvendigvis at alle tjenester skal organiseres likt overalt. Framtidens helse- og omsorgstjenester vil i større grad være hjemmebaserte, med ambulante team, digitale oppfølgingstjenester og mer bruk av korttidsopphold framfor langtidsplass. Spørsmålet blir derfor ikke bare hvor institusjonsplassene ligger, men hvordan og hvor helsetjenestene samlet sett gis.

Når utredningen kommer til politisk behandling, skal det tas stilling til hvordan vi samlet sett sikrer forsvarlige tjenester, hvordan vi bruker personell best mulig, hvordan vi ivaretar økonomisk bærekraft, og hvordan vi samtidig tar hensyn til lokalsamfunnene i hele kommunen.

Det viktig å understreke at målet ikke er å legge ned tilbud, men å sikre at vi fortsatt har gode og trygge tjenester i framtiden – og å avklare hvilke tjenester som bør finnes lokalt i lokalsamfunnet.

Den største risikoen kommunen står overfor handler ikke om å gjøre endringer, men om konsekvensene av å la være. Hvis vi organiserer tjenestene på en måte som gjør at vi om få år ikke klarer å skaffe nok ansatte, vil vi heller ikke kunne levere forsvarlige tjenester til innbyggerne.

Vi må sikre at valg vi gjør i dag gir oss en struktur som er mulig å bemanne, som gir robuste fagmiljø, og som gjør kommunen i stand til å møte både økende behov og knapphet på arbeidskraft i framtiden.

Utredningen legges fram for politisk behandling i juni 2026.

Ordføreren støtter ikke forslaget interpellanten har til vedtak i denne saken.