Hopp til innhold
Søndag 1. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Fitjar · Saker

Debatthefte del II - Fra forventning til virkelighet - bærekraftig arbeidsliv

Sak 9/2025 · Kommunestyret 20. februar 2025 · Behandlet

Vedtak

Fitjar kommune gjev slik uttale til KS debatthefte om berekraftig arbeidsliv:

Mellomoppgjeret 2025 Det vert lagt til grunn at mellomoppgjeret for 2025 vert gjort opp innanfor ei forsvarleg økonomisk ramme. For alle tilfelle bør ikkje den økonomiske ramma gå utover anslaget som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Det viser seg at kommunane i liten grad vert kompensert for høgare løns og prisutvikling enn det som ligg til grunn her.

Fitjar kommune er positive til arbeidet som partane har sett i gang i høve til å fremja heiltidskultur innanfor kommunal sektor. Det er samstundes viktig å peika på at arbeidstid må tilpassast kommunane sine tenestebehov, dette kan tilsei at det i større grad vert opna for alternative arbeidstidsordningar. Behovet for auka stillingar må også i vesentleg mon koma innanfor tidspunkt som vert opplevd som ulagleg for tilsette, dette gjeld mellom anna at veksten i stillingsstorleik mellom anna må skje gjennom auka arbeid på kveld, natt og helg innanfor pleie og omsorg. Det er ønskjeleg at ein del av den økonomiske ramma for mellomoppgjeret vert nytta til å stimulera ei slik utvikling. I praksis betyr det at tillegg for ulagleg arbeidstid på kveld, natt og helg vert auka. Ein auke av tillegg for ulagleg arbeidstid inneber i praksis også at auke i garantiløn for ulike stillingar vert mindre.

Det er ikkje ønskjeleg med lokale forhandlingar i mellomoppgjer.

Strategisk utvikling av avtaleverket Fitjar kommune ønskjer at garantilønssystemet vert vidareført som i dag, men for å gjera naudsynte lokale tilpassingar må deler av lønsfastsetjinga skje lokalt. Det har tidlegare vore tradisjon for at delar av lønsramma i hovudoppgjer vart sett av til lokale forhandlingar, det er viktig at dette skjer på ein føreseieleg måte. Det vert ofte føresett at ein svært liten del av lønsutviklinga skjer gjennom lønsgliding, altså utvikling som skuldast andre tillegg enn dei som vert gjeve gjennom sentrale tariffoppgjer. Dette gjer det vanskeleg å ivareta og utvikle ein lokal lønspolitikk. For å sikre at lokal lønspolitikk kan utformast innanfor den samla økonomiske ramma kan partane anten leggja til grunn at større del av årslønsveksten kjem som resultat av lønsgliding, alternativt setje av ein mindre del av ramma til oppfølging av lokal lønspolitikk.

Fitjar kommune ser gjerne at ordninga med sentral fastsett garantiløn også vert utvida til å omfatta arbeidstakarar i lønskapittel 5. I dag har desse arbeidstakarane berre lokal lønsfastsetjing, ei ordning med sentral garantiløn vil vera hensiktsmessig også for denne gruppa. Førsetnaden for ei slik endring er at det vert etablert eit fast system for lokale lønstiltak og at ein del av ramma vert fordelt lokalt kvart anna år.

For å møta arbeidskraftsutfordringar frametter bør KS sikre eit lønssystem som stimulerer til heiltidsarbeid. Dette inneber mellom anna at det må vera gode økonomiske insentiv for å arbeide i turnus.

Det er etter Fitjar kommune sitt syn heilt naudsynt å redusera sjukefråværet innanfor sektoren. Det er truleg naudsynt å gjennomføre vesentlege endringar i dagens system då erfaringar så langt er at det fungerer dårleg. Det er for så vidt positivt at KS opnar for ein gjennomgang av sjukelønsordninga, men også andre deler av systemet bør vurderast. Det bør etter vårt syn mellom anna gjerast ei vurdering på om sjukemeldar si rolle er hensiktsmessig organisert og eventuelt prøve ut løysingar der arbeidstakar i større grad vurderer si eiga arbeidsevne. Eit alternativ er at arbeidsgjevar sjølv kan kalle inn sjukemeldar til dialogmøte og ikkje må gå vegen gjennom NAV slik det er i dag. Erfaringar tilseier at det er kritisk viktig å få arbeidstakar tilbake til arbeid heilt eller delvis kort tid etter sjukemelding, dette kan skje gjennom graderte sjukemeldingar, men det bør også vurderast om ordninga med aktive sjukemeldingar kan gjeninnførast. Bruk av mellombelse og/eller varige lønstilskot kan vera ein moglegheit til å få inn deler av arbeidsstyrken som i dag står utanfor. Det er dessverre vanskeleg å sei kva som skal til for å løysa dei utfordringar me står ovanfor i høve til sjukefråvær, men det er ei forventning at KS tar ei rolle for å vurdera nye tiltak og system i dette viktige arbeidet.

Det er ønskjeleg at KS tar ei rolle i høve til å drøfta arbeidstidsordningar i kommunal sektor framfor at det skal drøftast i den einskilde kommune. Å inngå sentrale avtaler om arbeidstid bør vera mogleg og vil auka det lokale handlingsrommet.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.02.2025

Tilråding frå formannskapet vart samrøystes vedteke.

Dokumenter

Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.