KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte
Vedtak
Saka er drøfta, og følgjande innspel vert gitt:
1. Kva må me gjere i vår kommune/fylkeskommune dei neste to åra for å auke endringstakta for berekraftig velferd? For å møte utfordringane i kommunen med demografi, økonomi og arbeidskraft treng kommunen prioritet innan:
• Førebygging og tidleg innsats, særleg innan folkehelse og bustadplanlegging som gjer at fleire kan bu heime lenger.
• Tydelege prioriteringar og tilpassing av tenestestrukturen i tråd med befolkningsutviklinga – også der dette medfører reduksjon av tenester.
• Sikre tettare samarbeid på tvers av sektorane i kommunen for å sikre heilskapleg styring, robuste fagmiljø, betre rekruttering og sterkare endringskultur.
• Styrkt samarbeid med frivilligheit, pårørande og lokalsamfunn, for betre treffsikkerheit og mobilisering av innbyggjarressursar.
• Vidareføre satsing på digitalisering og innovasjon, inkludert bruk av velferdsteknologi, samarbeid med nabokommunar og digital transformasjonsleiing. Styrk kommuneøkonomi, KS må gjera tydeleg overfor staten at kommunesektoren samla sett er underfinansiert, og samtidig framheva overfor regjering og Storting at ei vidareutvikling av rolla til kommunen i den norske velferdsmodellen krev styrkt kommuneøkonomi.
2. Korleis kan me i vår kommune/fylkeskommune dei neste to åra bruke og mobilisere den arbeidskrafta me har best mogleg for å løyse samfunnsoppdraget vårt?
Kommunen må betre utnytte den arbeidskrafta kommunen har gjennom å vidareføra og utvikla kommunen sin arbeidsgjevarstrategi til å retta merksemda mot blant anna:
• Fleksible arbeidstidsordningar (t.d. årsturnus, langvakter, ny oppgåvedeling) for meir heiltid, betre kontinuitet og lågare fråvær
• Styrkt arbeid med inkludering, særleg for unge utanfor arbeid/utdanning og andre som kan nyttast gjennom praksis og kvalifiseringsløp
• Systematisk arbeid for lågare sjukefråvær, gjennom leiing, arbeidsmiljø og systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid
• Rett kompetanse på rett stad, med klar strategi for kompetanseutvikling på alle nivå i organisasjonen
• Arbeidsgjevarpolitikk som styrker rekruttering og kompetanse, inkludert intern kompetanseutvikling og satsing på leiarskap.
3. Kva må me prioritere i vår kommune/fylkeskommune for å styrke beredskapsevna – både i eigen organisasjon og i lokalsamfunnet?
For å styrka beredskapsevna må Stord kommune særleg prioritera eit oppdatert og samordna beredskapsplanverk, ein heilskapleg og regelmessig oppdatert ROS-analyse, robuste kontinuitets- og prioriteringsplanar for kritiske tenester, systematisk øving og opplæring på alle nivå, samt styrka samhandling og informasjon om eigenberedskap i lokalsamfunnet. Desse tiltaka vil samla gi ein meir førebudd, koordinert og motstandsdyktig kommune.
• Oppdatert og samla beredskapsplanverk Kommunen må ferdigstilla, forankra og samordna det overordna beredskapsplanverket, inkludert operative planar, varslingsrutinar og tiltakskort. Alle einingar må nytta felles malar og ha oppdaterte planar lagra i Compilo.
• Heilskapleg og regelmessig oppdatert ROS-analyse ROS-analysane skal vere styrande for prioriteringar, øvingar og ressursbruk. Dette krev årleg revisjon og brei involvering av fagmiljø, einingsleiarar, beredskapsråd og eksterne aktørar.
• Kontinuitets- og prioriteringsplanar for kritiske tenester For å sikre drift ved t.d. straumbrot, IKT-utfall eller bemanningssvikt må kommunen ha klare planar for tenestenivå, ressursdisponering og omfordeling av personell på tvers av einingar.
• Systematisk øving og opplæring Stord må gjennomføre årlege øvingar for kriseleiing og tverrfaglege scenarioøvingar, samt opplæring i bruk av Compilo og RAYVN. Alle øvingar skal evaluerast og nyttast til kontinuerleg forbetring av planverket.
• Styrkt samhandling og eigenberedskap i lokalsamfunnet Beredskapsevna vert best når ho er delt. Kommunen bør styrke samarbeidet med politi, helseføretak, sivilforsvar, frivillige og næringsliv, og samtidig auke innsatsen for å informera innbyggjarane om eigenberedskap gjennom kampanjar og digitale kanalar.
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Mohamed Kallel Framlegg frå R og SV:
Forslag om tilleggspunkt til spørsmål 1:
· Styrk kommuneøkonomi, KS må gjera tydeleg overfor
staten at kommunesektoren samla sett er underfinansiert, og samtidig framheva overfor regjering og Storting at ei vidareutvikling av rolla til kommunen i den norske velferdsmodellen krev styrkt kommuneøkonomi. Forslag om tilleggspunkt til spørsmål 2:
· Bevar lærarnorma, lærarnorma er først og fremst ei
sikring av eit minimum av ressursar til kvar skule. Den er eit golv, han er ikkje eit tak. Norma hindrar at kommunar med pressa økonomi kuttar i talet på lærarar og gjer skulen dårlegare
· Styrkt arbeid med inkludering og integrering, særleg
økonomiske rammer som styrkjer kompetanse og sysselsetjing, samtidig som stabile vilkår og statlege insentiv for integreringsarbeidet i kommunane blir sikra.
Sigbjørn Framnes Framlegg frå kommunestyret:
1. Kva må me gjere i vår kommune/fylkeskommune dei neste to åra for å auke endringstakta for berekraftig velferd?
For å møte utfordringane i kommunen med demografi, økonomi og arbeidskraft treng kommunen prioritet innan:
• Førebygging og tidleg innsats, særleg innan folkehelse og bustadplanlegging som gjer at fleire kan bu heime lenger.
• Tydelege prioriteringar og tilpassing av tenestestrukturen i tråd med befolkningsutviklinga – også der dette medfører reduksjon av tenester.
• Sikre tettare samarbeid på tvers av sektorane i kommunen for å sikre heilskapleg styring, robuste fagmiljø, betre rekruttering og sterkare endringskultur.
• Styrkt samarbeid med frivilligheit, pårørande og lokalsamfunn, for betre treffsikkerheit og mobilisering av innbyggjarressursar.
• Vidareføre satsing på digitalisering og innovasjon, inkludert bruk av velferdsteknologi, samarbeid med nabokommunar og digital transformasjonsleiing.
2. Korleis kan me i vår kommune/fylkeskommune dei neste to åra bruke og mobilisere den arbeidskrafta me har best mogleg for å løyse samfunnsoppdraget vårt?
Kommunen må betre utnytte den arbeidskrafta kommunen har gjennom å vidareføra og utvikla kommunen sin arbeidsgjevarstrategi til å retta merksemda mot blant anna:
• Fleksible arbeidstidsordningar (t.d. årsturnus, langvakter, ny oppgåvedeling) for meir heiltid, betre kontinuitet og lågare fråvær
• Styrkt arbeid med inkludering, særleg for unge utanfor arbeid/utdanning og andre som kan nyttast gjennom praksis og kvalifiseringsløp
• Systematisk arbeid for lågare sjukefråvær, gjennom leiing, arbeidsmiljø og systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid
• Rett kompetanse på rett stad, med klar strategi for kompetanseutvikling på alle nivå i organisasjonen
• Arbeidsgjevarpolitikk som styrker rekruttering og kompetanse, inkludert intern kompetanseutvikling og satsing på leiarskap.
3. Kva må me prioritere i vår kommune/fylkeskommune for å styrke beredskapsevna – både i eigen organisasjon og i lokalsamfunnet?
For å styrka beredskapsevna må Stord kommune særleg prioritera eit oppdatert og samordna beredskapsplanverk, ein heilskapleg og regelmessig oppdatert ROS-analyse, robuste kontinuitets- og prioriteringsplanar for kritiske tenester, systematisk øving og opplæring på alle nivå, samt styrka samhandling og informasjon om eigenberedskap i lokalsamfunnet. Desse tiltaka vil samla gi ein meir førebudd, koordinert og motstandsdyktig kommune.
• Oppdatert og samla beredskapsplanverk Kommunen må ferdigstilla, forankra og samordna det overordna beredskapsplanverket, inkludert operative planar, varslingsrutinar og tiltakskort. Alle einingar må nytta felles malar og ha oppdaterte planar lagra i Compilo.
• Heilskapleg og regelmessig oppdatert ROS-analyse ROS-analysane skal vere styrande for prioriteringar, øvingar og ressursbruk. Dette krev årleg revisjon og brei involvering av fagmiljø, einingsleiarar, beredskapsråd og eksterne aktørar.
• Kontinuitets- og prioriteringsplanar for kritiske tenester For å sikre drift ved t.d. straumbrot, IKT-utfall eller bemanningssvikt må kommunen ha klare planar for tenestenivå, ressursdisponering og omfordeling av personell på tvers av einingar.
• Systematisk øving og opplæring Stord må gjennomføre årlege øvingar for kriseleiing og tverrfaglege scenarioøvingar, samt opplæring i bruk av Compilo og RAYVN. Alle øvingar skal evaluerast og nyttast til kontinuerleg forbetring av planverket.
• Styrkt samhandling og eigenberedskap i lokalsamfunnet Beredskapsevna vert best når ho er delt. Kommunen bør styrke samarbeidet med politi, helseføretak, sivilforsvar, frivillige og næringsliv, og samtidig auke innsatsen for å informera innbyggjarane om eigenberedskap gjennom kampanjar og digitale kanalar.
Røysting:
Framlegget frå kommunestyret vart samrøystes vedteke.
Tilleggsframlegget frå R og SV punkt 1 vart samrøystes vedteke. Tilleggsframlegget frå R og SV punkt 2 fall med 15 (Ap, SV, R og Sp) mot 19 røyster
Tilleggsframlegget frå R og SV punkt 3 fall med 15 (Ap, SV, R og Sp) mot 19 røyster
Dokumenter
Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.