Høringsuttalelse til planprogram for regional plan for klima, energi og grønn omstilling, fra Skien kommune
Innstilling
Forslaget til vedtak. Portalen publiserer ikke det endelige vedtaket for seg – se voteringene nedenfor for hva som ble vedtatt.
Forslag til høringsuttalelse til planprogram for regional plan for klima, energi og grønn omstilling, datert 16.05.2025, sendes til Telemark fylkeskommune, med følgende oversendelsesforslag som høringsinnspill fra utvalg for teknisk sektor (UTS):
Oversendelsesforslag fra Wighus på vegne av FrP:
Telemark fylkeskommune har et mål om å kutte 60% av klimagassene innen 2030. Dette er et mål som er i overkant ambisiøst.
▪ Areal, skog og ressurser blir forvaltet på en bærekraftig måte som legger til rette for høyt opptak og lave utslipp. Våre arealer lagrer karbon og forsyner oss med materialer, mat og energi
▪ Et grønt næringsliv med lave utslipp av klimagasser
▪ Byer og lokalsamfunn legger til rette for lave klimagassutslipp og gode levekår for innbyggerne
Disse interessene kommer fort i konflikt med hverandre.
Skien kommune er enig i de langsiktige målsettingene, men slik det fremstår nå, er målsettingene i prosent ikke samsvarende med de faktiske tiltak som er realistiske.
Skal man få aksept for ambisiøse målsettinger, må målsettingen samsvare med det som er realistisk i befolkning, næringsliv og beslutningstakere.
Økt nettkapasitet og energi produksjon
Regionalnettet i Vestfold og Telemark har i dag en kapasitet på 2000 MW. Med det som er reservert og i kø, vil det maksimale strømforbruket mer enn dobles.
Flere virksomheter ønsker tilknytning innen 2030. Dagens nett er bygd ut over en periode på nærmere hundre år, og det forventes ikke tilgjengelig kapasitet før 2035. En rekke av disse er tiltak i eksisterende industri og næringsliv, og flere av tiltakene vil bety reduserte klimagassutslipp
Økt nettkapasitet er en forutsetning for transformasjonen fra fossile innsatsfaktorer.
En økt nettutbygging vil medføre økt nettleie på opp mot 30 % frem mot 2030 (ref NVE)
Staten bør komme med ordninger som jevner ut nettleien mellom regioner med stort kraftbehov.
Det er i hele landets interesse at omstillingen skjer, og at det ikke bare områder med høyt energibehov som betaler kostnaden.
En optimalisering av vannkraft, dam forsterkninger og reguleringsevne, bør prioriteres.
Kommunene bør identifisere arealer som kan nyttes til solenergi.
Frem mot 2050 er kjernekraft som energikilde meget aktuelt å etablere i Grenland, kommunene og fylkeskommunen må arbeide aktivt mot sentrale beslutningstakere for å få klare retningslinjer på plass som understøtter en slik energiproduksjon.
Det er et betydelig potensial i ENØK og energi effektivisering, dette arbeidet må intensiveres.
Satse på grønn verdiskaping og sirkulær økonomi.
I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt. Kilde: Miljødirektoratet (2023)
Skien kommune har store arealer for næring og industri aktivitet som er tiltenkt sirkulærøkonomi.
Bjorstaddalen og arealer tilknyttet dette området bør i fylkes sammenheng pekes på som et viktig areal i sirkulær tenkning og produksjon.
Voteringer
- Utvalg for teknisk sektor sin innstillingVedtatt
Forslag
Forslagsteksten
Forslag til høringsuttalelse til planprogram for regional plan for klima, energi og grønn omstilling, datert 16.05.2025, sendes til Telemark fylkeskommune, med følgende oversendelsesforslag som høringsinnspill fra utvalg for teknisk sektor (UTS):
Oversendelsesforslag fra Wighus på vegne av FrP:
Telemark fylkeskommune har et mål om å kutte 60% av klimagassene innen 2030. Dette er et mål som er i overkant ambisiøst.
▪ Areal, skog og ressurser blir forvaltet på en bærekraftig måte som legger til rette for høyt opptak og lave utslipp. Våre arealer lagrer karbon og forsyner oss med materialer, mat og energi
▪ Et grønt næringsliv med lave utslipp av klimagasser
▪ Byer og lokalsamfunn legger til rette for lave klimagassutslipp og gode levekår for innbyggerne
Disse interessene kommer fort i konflikt med hverandre.
Skien kommune er enig i de langsiktige målsettingene, men slik det fremstår nå, er målsettingene i prosent ikke samsvarende med de faktiske tiltak som er realistiske.
Skal man få aksept for ambisiøse målsettinger, må målsettingen samsvare med det som er realistisk i befolkning, næringsliv og beslutningstakere.
Økt nettkapasitet og energi produksjon
Regionalnettet i Vestfold og Telemark har i dag en kapasitet på 2000 MW. Med det som er reservert og i kø, vil det maksimale strømforbruket mer enn dobles.
Flere virksomheter ønsker tilknytning innen 2030. Dagens nett er bygd ut over en periode på nærmere hundre år, og det forventes ikke tilgjengelig kapasitet før 2035. En rekke av disse er tiltak i eksisterende industri og næringsliv, og flere av tiltakene vil bety reduserte klimagassutslipp
Økt nettkapasitet er en forutsetning for transformasjonen fra fossile innsatsfaktorer.
En økt nettutbygging vil medføre økt nettleie på opp mot 30 % frem mot 2030 (ref NVE)
Staten bør komme med ordninger som jevner ut nettleien mellom regioner med stort kraftbehov.
Det er i hele landets interesse at omstillingen skjer, og at det ikke bare områder med høyt energibehov som betaler kostnaden.
En optimalisering av vannkraft, dam forsterkninger og reguleringsevne, bør prioriteres.
Kommunene bør identifisere arealer som kan nyttes til solenergi.
Frem mot 2050 er kjernekraft som energikilde meget aktuelt å etablere i Grenland, kommunene og fylkeskommunen må arbeide aktivt mot sentrale beslutningstakere for å få klare retningslinjer på plass som understøtter en slik energiproduksjon.
Det er et betydelig potensial i ENØK og energi effektivisering, dette arbeidet må intensiveres.
Satse på grønn verdiskaping og sirkulær økonomi.
I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt. Kilde: Miljødirektoratet (2023)
Skien kommune har store arealer for næring og industri aktivitet som er tiltenkt sirkulærøkonomi.
Bjorstaddalen og arealer tilknyttet dette området bør i fylkes sammenheng pekes på som et viktig areal i sirkulær tenkning og produksjon.
Enstemmig vedtatt
- Tilleggsforslag fra FrPVedtatt
Forslagsteksten
Skien kommune er enig i de langsiktige målsettingene, men slik det fremstår nå, er målsettingene i prosent ikke samsvarende med de faktiske tiltak som er realistiske. Skal man få aksept for ambisiøse målsettinger, må målsettingen samsvare med det som er realistisk i befolkning, næringsliv og beslutningstakere.
Økt nettkapasitet og energi produksjon Regionalnettet i Vestfold og Telemark har i dag en kapasitet på 2000 MW. Med det som er reservert og i kø, vil det maksimale strømforbruket mer enn dobles. Flere virksomheter ønsker tilknytning innen 2030. Dagens nett er bygd ut over en periode på nærmere hundre år, og det forventes ikke tilgjengelig kapasitet før 2035. En rekke av disse er tiltak i eksisterende industri og næringsliv, og flere av tiltakene vil bety reduserte klimagassutslipp
Økt nettkapasitet er en forutsetning for transformasjonen fra fossile innsatsfaktorer. En økt nettutbygging vil medføre økt nettleie på opp mot 30 % frem mot 2030 (ref NVE) Staten bør komme med ordninger som jevner ut nettleien mellom regioner med stort kraftbehov. Det er i hele landets interesse at omstillingen skjer, og at det ikke bare områder med høyt energibehov som betaler kostnaden.
En optimalisering av vannkraft, dam forsterkninger og reguleringsevne, bør prioriteres. Kommunene bør identifisere arealer som kan nyttes til solenergi.
Frem mot 2050 er kjernekraft som energikilde meget aktuelt å etablere i Grenland, kommunene og fylkeskommunen må arbeide aktivt mot sentrale beslutningstakere for å få klare retningslinjer på plass som understøtter en slik energiproduksjon.
Det er et betydelig potensial i ENØK og energi effektivisering, dette arbeidet må intensiveres.
Satse på grønn verdiskaping og sirkulær økonomi. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt. Kilde: Miljødirektoratet (2023) Skien kommune har store arealer for næring og industri aktivitet som er tiltenkt sirkulærøkonomi.
Bjorstaddalen og arealer tilknyttet dette området bør i fylkes sammenheng pekes på som et viktig areal i sirkulær tenkning og produksjon.
30 for · 22 mot
- H 11 for / 2 mot
- FrP 8 for
- Uavh. 6 for
- KrF 3 for
- Norgesdemokratene 1 for
- V 1 for
- MDG 2 mot
- Sp 2 mot
- SV 4 mot
- A 12 mot
Hvem stemte hva
For (30)
- Anita WighusFrP
- Cathrine Hasler BakkaFrP
- Jørn Inge NæssFrP
- Karianne HansenFrP
- Karina WaskaasFrP
- Rine NegårdFrP
- Stig Tore HeimdalFrP
- Tonje Stensholt SørensenFrP
- Anne Høynes KydlandH
- Atle AastadH
- Emilie Clarice SchäfferH
- Halvor Berg-HanssenH
- Kari Lise HolmbergH
- Knut Håvard PavelsenH
- Musbah NabhaniH
- Ole Einar AmlieH
- Stein Erik AmlieH
- Terje FredriksenH
- Tomas BakkenH
- Gabriel Tiren StephenKrF
- Hans Edvard AskjerKrF
- Roar Svengård ÅkreKrF
- Jan MoenNorgesdemokratene
- Bjørn Ivar SimonsenUavh.
- Jørn Carel FlatlandUavh.
- Kim KiseUavh.
- Mikael BackeUavh.
- Mona OsmanUavh.
- Rune MathisenUavh.
- Vibeke LarvollV
Mot (22)
- Gudmund KverndalenA
- Harald HaraldsenA
- Jorunn SchmitzA
- Knut Einar AasA
- Mari GrongA
- Odin Adelsten Aunan BohmannA
- Ole-Geir HoppestadA
- Roger HeglandA
- Sahardid Mohamed SaladA
- Svein Gustaf MartinsenA
- Trine AlmenningA
- Trude TvedtA
- Dagfinn ØksenholtH
- Marius Roheim AarvoldH
- Lisa Velouria B. SkinnarlandMDG
- Marco GozziMDG
- Alexandra Brown ØstensenSp
- Trond BallestadSp
- Filip Anton Tage NilssonSV
- Helga LillelandSV
- Linda PettersenSV
- Ole Martin HauklandSV
- Tilleggsforslag fra M. Gozzi (MDG)Vedtatt
Forslagsteksten
- Skien kommune vil anbefale at Telemark fylkeskommune jobber for å få utarbeidet nasjonale retningslinjer for egenproduksjon av energi i reguleringsplaner.
- I tilfelle der solcelleanlegg etableres på ikke grå flater må det stilles krav til tilbakeføring av området etter bruk.
32 for · 20 mot
- A 12 for
- SV 4 for
- Uavh. 5 for / 1 mot
- KrF 3 for
- MDG 2 for
- Sp 2 for
- Norgesdemokratene 1 for
- V 1 for
- FrP 2 for / 6 mot
- H 13 mot
Hvem stemte hva
For (32)
- Gudmund KverndalenA
- Harald HaraldsenA
- Jorunn SchmitzA
- Knut Einar AasA
- Mari GrongA
- Odin Adelsten Aunan BohmannA
- Ole-Geir HoppestadA
- Roger HeglandA
- Sahardid Mohamed SaladA
- Svein Gustaf MartinsenA
- Trine AlmenningA
- Trude TvedtA
- Anita WighusFrP
- Karina WaskaasFrP
- Gabriel Tiren StephenKrF
- Hans Edvard AskjerKrF
- Roar Svengård ÅkreKrF
- Lisa Velouria B. SkinnarlandMDG
- Marco GozziMDG
- Jan MoenNorgesdemokratene
- Alexandra Brown ØstensenSp
- Trond BallestadSp
- Filip Anton Tage NilssonSV
- Helga LillelandSV
- Linda PettersenSV
- Ole Martin HauklandSV
- Bjørn Ivar SimonsenUavh.
- Jørn Carel FlatlandUavh.
- Mikael BackeUavh.
- Mona OsmanUavh.
- Rune MathisenUavh.
- Vibeke LarvollV
Mot (20)
- Cathrine Hasler BakkaFrP
- Jørn Inge NæssFrP
- Karianne HansenFrP
- Rine NegårdFrP
- Stig Tore HeimdalFrP
- Tonje Stensholt SørensenFrP
- Anne Høynes KydlandH
- Atle AastadH
- Dagfinn ØksenholtH
- Emilie Clarice SchäfferH
- Halvor Berg-HanssenH
- Kari Lise HolmbergH
- Knut Håvard PavelsenH
- Marius Roheim AarvoldH
- Musbah NabhaniH
- Ole Einar AmlieH
- Stein Erik AmlieH
- Terje FredriksenH
- Tomas BakkenH
- Kim KiseUavh.
Kilde: kommunens møteportal (Kaukus), saken hos kommunen ↗, hentet 26. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.