Innspel til forslag til tiltaksplan for Snøhetta villreinområde

Følgande vedlagte dokument blir sendt til Klima- og miljødepartementet (KLD) som innspel til forslag til tiltaksplan etter kvalitetsnorm for villrein for Snøhetta villreinområde:

Vedlegg 1: Dovre kommune - Uttale til forslag til tiltaksplaner villrein - Felles for Snøhetta Rondane Vedlegg 2: Dovre kommune - Uttale til forslag til tiltaksplan villrein Snøhetta

Dovre kommune mener at forslaget til tiltaksplan for villrein inneholder mange gode tiltak som til sammen vil bedre villreinens levevilkår. Dovre kommune har i vedleggene kommentert hvert enkelt tiltak som er foreslått for de villreinområdene som berører vår kommune. For at disse tiltakene skal kunne innføres og få effekt ønsker Dovre kommune å kommentere noen forhold som vi mener er avgjørende.

Trussel mot villrein Dovre kommune mener at en av de største truslene mot villrein i våre områder er den kraftige og økende uorganiserte ferdselen i sårbare områder. Ferdselsreguleringer gjennom naturmangfoldloven innenfor gjeldende verneforskrift for nasjonalparkene og verneområdene er bestemmelser om organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet. Kanalisering av organisert ferdsel er viktig, men hva med den uorganiserte ferdselen som utgjør hovedmengden av ferdselen i våre områder? Denne utfordringen består i hovedsak av en kraftig økende tilstrømming av besøkende fra inn- og utland som enkeltvis eller i grupper oppsøker våre områder. Den tradisjonelle bruken for lokalbefolkningen, eksempelvis de med bruksrett, seterdrift, beiterett, jakt, fiske, rekreasjon, etc. er ikke en del av utfordringen og må kunne fortsette.

I tid og rom er det helt nødvendig å ha et sett med virkemidler gjennom regulering i forskrift som kan styre all ferdsel da ferdsel trolig en av de store årsakene til at bruken av fokusområder blir redusert. Dovre kommune er kjent med at det pågår et arbeid i Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet som bereder grunnen for ferdselsreguleringer av all ferdsel gjennom endringer i naturmangfoldloven. Dette vil være et svært viktig verktøy for å kunne styre ferdselen bort fra de mest sårbare områdene og unngå ferdselskonflikter mellom mennesker og villrein. Eksempelvis ser vi for oss en mulig løsning med ulik sonering; soner for uorganisert ferdsel, soner for organisert ferdsel og soner hvor det til tider av året ikke skal være ferdsel av hensyn til sårbart arter (ferdselsforbud i tid og rom). Dovre kommune ser det som en fordel at flest mulig besøkende i de mest besøkte delene av verneområdene ferdes i regi av organiserte grupper. Gjerne med guider som er sertifisert etter en mulig fremtidig Norsk Standard for guider. For å få til en slik løsning er vi avhengig av et juridisk rammeverk i form av ferdselsreguleringer gjennom naturmangfoldloven. Dette vil også kreve mer ressurser til forvaltning og oppsyn.

Dovre kommune presiserer at det bør gjøres unntak til beitenæringen og lokale bruksretter i området som jakt og fiske. Store deler av områdene våre er statsallmenning med tilhørende bruksretter. På samme måte som at villreinen er en del av en bruksrett, er også anna vilt. Skal man kunne høste av et overskudd i henhold til naturmangfoldsloven og anna plandata, må man kunne legge til rette for denne høstingen.

Det er viktig å legge til rette for lokal jaktutøvelse og rekruttering av lokale jegere. Dette har vært viktig for forvaltningen av reinstammen i Rondane og Dovrefjell. Det har gitt, og vil gi i framtida, et lokalt eierskap og vilje og forståelse for å verne om villreinen i samråd med lokale verdier og rettigheter.

Økonomi Dovre kommune vil påpeke at det er underlig at det ikke settes av egne midler til gjennomføring av tiltaksplanen. Vi merker oss at forslaget fra departementet gjennomgående ikke legger opp til bruk av nye friske midler gjennom statsbudsjettet til gjennomføring av tiltakene som er foreslått, dette mener Dovre kommune er en stor svakhet. Utgifter til tiltak skal finansieres utelukkende gjennom eksisterende økonomiske rammer på miljøområdet. I tillegg til at tiltakene skal være basert på frivillig gjennomføring, mener Dovre kommune at det er for lite tyngde bak og motivasjon nok til å realisere tiltakene som er foreslått. Mange av tiltakene er kostnadskrevende. Det å sikre en levedyktig fremtid for Europas siste ville fjellrein vil koste. Norge har dessuten et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på arten. Det vil derfor være helt nødvendig å stille ytterligere friske midler til rådighet. Det må gis mer forutsigbare rammer for tiltak som skal gjennomføres i villreinområdene i framtida.

Gjennomføring og forvaltning av tiltakene Dovre kommune mener det er avgjørende at ansvaret for gjennomføringen av tiltakene, detaljering av tiltakene og forvaltning av tiltakene i størst mulig grad legges til allerede eksisterende lokale forvaltningsmyndigheter som kommuner og forvaltningsorganer for verneområder og nasjonalparker. Dette vil både sikre effektiv gjennomføring og god lokal koordinering og forankring. Eksempelvis bør Nasjonalparkstyrene for Dovrefjell og Sunndalsfjella og for Rondane og Dovre være sentrale aktører i forvaltninga av tiltaksplanene. Nasjonalparkstyrene er rekruttert fra lokale politikere og med nasjonalparkforvalter tilsett av Statsforvalteren. Dette sikrer lokal og kunnskapsbasert forvaltning. For at tiltakene ikke skal få uønskede konsekvenser som er unødig belastende for lokale aktører, er det avgjørende at detaljeringsgrad i de ulike tiltakene koordineres godt med eksempelvis reiselivsnæring og andre næringsaktører, landbruk, seterbruk, beite og husdyroppsyn og andre som har sitt virke i de berørte områdene. En slik koordinering med tiltak som reguleres i lokale forskrifter vil derfor være avgjørende for legaliteten og lokal forståelsen for tiltakene.

Frivillighet Dovre kommune mener at tiltak basert på frivillighet kan være en styrke for forvaltningen da den vil øke vedtakenes legitimitet. Frivillighet vil også være med på å sikre lokal medvirkning i gjennomføringsprosessen av tiltaksplanene. Men frivilligheten kan også være en utfordring. Hvem frivilligheten gjelder for er for oss uklar og må presiseres. Dovre kommune vil presisere at frivillighet i stor grad må gjelde kommuner og fylkeskommuner som folkevalgt organ og ikke enkeltorganisasjoner.

Dovre kommune ber Klima- og miljødepartementet vurdere å etablere eit pilotprosjekt i Snøhetta villreinområde som testar ut nye verkemiddel for å sikre betre balanse mellom vern og bruk og lokale rettigheitar.

Pilotprosjektet bør innehalde følgande:

1. Guideplikt for utvalde tilreisande:

Det vert testa ut begrensa ferdselsrett for utvalde grupper tilreisande (t.d. utanlandske gjester i særskilt sårbare område og periodar), ved at dei berre får tilgang saman med autorisert guide. Målet er å redusere uorganisert ferdsel i villreinens viktigaste leveområde, og samtidig styrke formidling og kunnskap hos brukarane.

2. Styrka formidlings- og kanaliseringsstrategi med sentrumstilknyting:

Pilotprosjektet skal også utvikle og teste tiltak for å auke ferdsel og opplevingstilbod i sentrumsnære område, ikkje berre randsona, kombinert med informasjon, digitale løysingar og utstillingar som formidlar kunnskap om villrein, fjelløkologi og sårbar natur. Dette skal verke kanalyserande og styrke aksepten for restriksjonar lenger inne i fjellet.

3. Lokal rolle og forvaltarstatus:

Det skal etablerast ordningar for at lokalbefolkning får utvida moglegheiter til å bruke fjellet, med inspirasjon frå t.d. New Zealand eller andre område som har lykkast med dette. Dette kan innebere eit “lokalt ferdselspass”, tilgang til opplæring, og ein tydeleg rolle i informasjon, observasjon og tilsyn. Dette kan kombinerast med deltidsarbeid, frivillig innsats og sesongbaserte tilsetjingar som bidreg til lokal verdiskaping og eigarskap.

4. Kompensasjon for vernebelastning:

Dovre kommune er i dag over 75 % verna. Dette gjev omfattande og varige avgrensingar for lokalsamfunnet. Vi ber derfor om at det i samband med vidare oppfølging av tiltaksplanane vert vurdert ei økonomisk kompensasjonsordning til kommunar med høg vernegrad, som anerkjenner det samfunnsansvaret slike kommunar tek, og som kan støtte opp om utviklingstiltak innan berekraftig naturbasert næring, lokalt oppsyn og infrastruktur for informasjon og gjestehandtering.

Samhandling og evaluering:

Pilotprosjektet skal utviklast i samarbeid med nasjonalparkstyret, kommunane, grunneigarar, forskingsmiljø og frivillige organisasjonar. Det skal evaluerast med sikte på overføringsverdi til andre nasjonale villreinområde.

Tiltak 22a, alt. 1: Vurdere forbud mot fuglehund prøver og trening av fuglehunder vest for E-6 over Dovrefjell

Tiltaket støttes ikke

Tiltak 22a, alt. 2: Vurdere prioritering av område for fuglehund prøver og trening av fuglehunder på Dovrefjell

Tiltaket støttes ikke

Tiltak 22b: Vurdere praksis med taksering av ryper vest for E6 over Dovrefjell

Tiltaket støttes ikke

Tiltak 51 – tiltaket støttes ikke

74% av Dovre kommune er allerede fredet, det er også reguleringer i randsonene. Dette får være nok om man ikke også skal regulere utenfor verneområdene. Ved behov vil Dovre kommune klare dette selv. Det eksisterer flere eksempler allerede på at myndigheter overkjører kommunene i vernesaker.

Arnfinn Ruset, SP kom med følgende endringsforslag, generell del:

Dovre SP støtter de listede kommentarene til de foreslåtte tiltakene som er utarbeidet av Plan-, nærings- og utviklingsutvalget.

Dovre SP foreslår å, i tillegg, gi en generell uttalelse med enkelte prioriterte momenter, og foreslår følgende tekst:

Dovre kommune mener at forslaget til tiltaksplan for villrein inneholder mange gode tiltak som til sammen vil bedre villreinens levevilkår. Dovre kommune har i vedleggene kommentert hvert enkelt tiltak som er foreslått for de villreinområdene som berører vår kommune. For at disse tiltakene skal kunne innføres og få effekt ønsker Dovre kommune å kommentere noen forhold som vi mener er avgjørende.

Trussel mot villrein Dovre kommune mener at en av de største truslene mot villrein i våre områder er den kraftige og økende uorganiserte ferdselen i sårbare områder. Ferdselsreguleringer gjennom naturmangfoldloven innenfor gjeldende verneforskrift for nasjonalparkene og verneområdene er bestemmelser om organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet. Kanalisering av organisert ferdsel er viktig, men hva med den uorganiserte ferdselen som utgjør hovedmengden av ferdselen i våre områder? Denne utfordringen består i hovedsak av en kraftig økende tilstrømming av besøkende fra inn- og utland som enkeltvis eller i grupper oppsøker våre områder. Den tradisjonelle bruken for lokalbefolkningen, eksempelvis de med bruksrett, seterdrift, beiterett, jakt, fiske, rekreasjon, etc. er ikke en del av utfordringen og må kunne fortsette. I tid og rom er det helt nødvendig å ha et sett med virkemidler gjennom regulering i forskrift som kan styre all ferdsel da ferdsel trolig en av de store årsakene til at bruken av fokusområder blir redusert. Dovre kommune er kjent med at det pågår et arbeid i Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet som bereder grunnen for ferdselsreguleringer av all ferdsel gjennom endringer i naturmangfoldloven. Dette vil være et svært viktig verktøy for å kunne styre ferdselen bort fra de mest sårbare områdene og unngå ferdselskonflikter mellom mennesker og villrein. Eksempelvis ser vi for oss en mulig løsning med ulik sonering; soner for uorganisert ferdsel, soner for organisert ferdsel og soner hvor det til tider av året ikke skal være ferdsel av hensyn til sårbart arter (ferdselsforbud i tid og rom). Dovre kommune ser det som en fordel at flest mulig besøkende i de mest besøkte delene av verneområdene ferdes i regi av organiserte grupper. Gjerne med guider som er sertifisert etter en mulig fremtidig Norsk Standard for guider. For å få til en slik løsning er vi avhengig av et juridisk rammeverk i form av ferdselsreguleringer gjennom naturmangfoldloven. Dette vil også kreve mer ressurser til forvaltning og oppsyn.

Dovre kommune presiserer at det bør gjøres unntak til beitenæringen og lokale bruksretter i området som jakt og fiske. Store deler av områdene våre er statsallmenning med tilhørende bruksretter. På samme måte som at villreinen er en del av en bruksrett, er også anna vilt. Skal man kunne høste av et overskudd i henhold til naturmangfoldsloven og anna plandata, må man kunne legge til rette for denne høstingen. Det er viktig å legge til rette for lokal jaktutøvelse og rekruttering av lokale jegere. Dette har vært viktig for forvaltningen av reinstammen i Rondane og Dovrefjell. Det har gitt, og vil gi i framtida, et lokalt eierskap og vilje og forståelse for å verne om villreinen i samråd med lokale verdier og rettigheter. Økonomi Dovre kommune vil påpeke at det er underlig at det ikke settes av egne midler til gjennomføring av tiltaksplanen. Vi merker oss at forslaget fra departementet gjennomgående ikke legger opp til bruk av nye friske midler gjennom statsbudsjettet til gjennomføring av tiltakene som er foreslått, dette mener Dovre kommune er en stor svakhet. Utgifter til tiltak skal finansieres utelukkende gjennom eksisterende økonomiske rammer på miljøområdet. I tillegg til at tiltakene skal være basert på frivillig gjennomføring, mener Dovre kommune at det er for lite tyngde bak og motivasjon nok til å realisere tiltakene som er foreslått. Mange av tiltakene er kostnadskrevende. Det å sikre en levedyktig fremtid for Europas siste ville fjellrein vil koste. Norge har dessuten et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på arten. Det vil derfor være helt nødvendig å stille ytterligere friske midler til rådighet. Det må gis mer forutsigbare rammer for tiltak som skal gjennomføres i villreinområdene i framtida. Gjennomføring og forvaltning av tiltakene Dovre kommune mener det er avgjørende at ansvaret for gjennomføringen av tiltakene, detaljering av tiltakene og forvaltning av tiltakene i størst mulig grad legges til allerede eksisterende lokale forvaltningsmyndigheter som kommuner og forvaltningsorganer for verneområder og nasjonalparker. Dette vil både sikre effektiv gjennomføring og god lokal koordinering og forankring. Eksempelvis bør Nasjonalparkstyrene for Dovrefjell og Sunndalsfjella og for Rondane og Dovre være sentrale aktører i forvaltninga av tiltaksplanene. Nasjonalparkstyrene er rekruttert fra lokale politikere og med nasjonalparkforvalter tilsett av Statsforvalteren. Dette sikrer lokal og kunnskapsbasert forvaltning. For at tiltakene ikke skal få uønskede konsekvenser som er unødig belastende for lokale aktører, er det avgjørende at detaljeringsgrad i de ulike tiltakene koordineres godt med eksempelvis reiselivsnæring og andre næringsaktører, landbruk, seterbruk, beite og husdyroppsyn og andre som har sitt virke i de berørte områdene. En slik koordinering med tiltak som reguleres i lokale forskrifter vil derfor være avgjørende for legaliteten og lokal forståelsen for tiltakene.

Frivillighet Dovre kommune mener at tiltak basert på frivillighet kan være en styrke for forvaltningen da den vil øke vedtakenes legitimitet. Frivillighet vil også være med på å sikre lokal medvirkning i gjennomføringsprosessen av tiltaksplanene. Men frivilligheten kan også være en utfordring. Hvem frivilligheten gjelder for er for oss uklar og må presiseres. Dovre kommune vil presisere at frivillighet i stor grad må gjelde kommuner og fylkeskommuner som folkevalgt organ og ikke enkeltorganisasjoner.

SP sitt endringsforslag ble enstemmig vedtatt.

Ida Amble, AP kom med følgende endringsforslag, generell del:

Dovre kommune ber Klima- og miljødepartementet vurdere å etablere eit pilotprosjekt i Snøhetta villreinområde som testar ut nye verkemiddel for å sikre betre balanse mellom vern og bruk og lokale rettigheitar. Pilotprosjektet bør innehalde følgande:

1. Guideplikt for utvalde tilreisande:

Det vert testa ut begrensa ferdselsrett for utvalde grupper tilreisande (t.d. utanlandske gjester i særskilt sårbare område og periodar), ved at dei berre får tilgang saman med autorisert guide. Målet er å redusere uorganisert ferdsel i villreinens viktigaste leveområde, og samtidig styrke formidling og kunnskap hos brukarane.

2. Styrka formidlings- og kanaliseringsstrategi med sentrumstilknyting:

Pilotprosjektet skal også utvikle og teste tiltak for å auke ferdsel og opplevingstilbod i sentrumsnære område, ikkje berre randsona, kombinert med informasjon, digitale løysingar og utstillingar som formidlar kunnskap om villrein, fjelløkologi og sårbar natur. Dette skal verke kanalyserande og styrke aksepten for restriksjonar lenger inne i fjellet.

3. Lokal rolle og forvaltarstatus:

Det skal etablerast ordningar for at lokalbefolkning får utvida moglegheiter til å bruke fjellet, med inspirasjon frå t.d. New Zealand eller andre område som har lykkast med dette. Dette kan innebere eit “lokalt ferdselspass”, tilgang til opplæring, og ein tydeleg rolle i informasjon, observasjon og tilsyn. Dette kan kombinerast med deltidsarbeid, frivillig innsats og sesongbaserte tilsetjingar som bidreg til lokal verdiskaping og eigarskap.

4. Kompensasjon for vernebelastning:

Dovre kommune er i dag over 75 % verna. Dette gjev omfattande og varige avgrensingar for lokalsamfunnet. Vi ber derfor om at det i samband med vidare oppfølging av tiltaksplanane vert vurdert ei økonomisk kompensasjonsordning til kommunar med høg vernegrad, som anerkjenner det samfunnsansvaret slike kommunar tek, og som kan støtte opp om utviklingstiltak innan berekraftig naturbasert næring, lokalt oppsyn og infrastruktur for informasjon og gjestehandtering. Samhandling og evaluering:

Pilotprosjektet skal utviklast i samarbeid med nasjonalparkstyret, kommunane, grunneigarar, forskingsmiljø og frivillige organisasjonar. Det skal evaluerast med sikte på overføringsverdi til andre nasjonale villreinområde. Amble sitt endringsforslag ble enstemmig vedtatt.

AP/H/DL v/Fred Arne Hessenkom med følgende endringsforslag:

Tiltak 22a, alt. 1: Vurdere forbud mot fuglehund prøver og trening av fuglehunder vest for E-6 over Dovrefjell Tiltaket støttes ikke Tiltak 22a, alt. 2: Vurdere prioritering av område for fuglehund prøver og trening av fuglehunder på Dovrefjell Tiltaket støttes ikke Tiltak 22b: Vurdere praksis med taksering av ryper vest for E6 over Dovrefjell Tiltaket støttes ikke AP/H/DL sitt endringsforslag ble enstemmig vedtatt.

Jo Halgunset, AP kom med følgende endringsforslag:

Tiltak 51 – tiltaket støttes ikke 74% av Dovre kommune er allerede fredet, det er også reguleringer i randsonene. Dette får være nok om man ikke også skal regulere utenfor verneområdene. Ved behov vil Dovre kommune klare dette selv. Det eksisterer flere eksempler allerede på at myndigheter overkjører kommunene i vernesaker.

Halgunset sitt endringsforslag ble vedtatt med 15 mot 2 stemmer.

Rådmannens innstilling med endringsforslagene ble enstemmig vedtatt.