Høringsinnspill til reiselivsstrategi for Innlandet 2025-2030 fra Trysil kommune

Kommunestyrets behandling i møte 29.04.2025:

Endringsforslag fra SV og R ved Dan Wiggo Bovollen:

Høringsinnspillet fra Trysil kommune omformuleres og tar høyde for at innsatsområde 4 - Tålegrenseanalyser står uendret i reiselivsstrategien for Innland 2025-2030 i tillegg til at det implementeres i andre aktuelle innsatsområder.

Kommunedirektørens innstilling vedtatt med 14 (Ap, H og Frp) mot 11 stemmer (Sp, SV og R) som ble avgitt fra SV og Rs endringsforslag.

Kommunestyrets vedtak i møte 29.04.2025:

Trysil kommune er i utgangspunktet positive til at det lages en reiselivsstrategi for Innlandet og tar utgangspunkt i at den skal være førende for hvordan virkemidlene for reiselivet innrettes. Det kommunedirektøren da stiller spørsmål rundt er en del av tallene og inndelingen i kunnskapsgrunnlaget, inndelingen i regioner for å synliggjøre reiselivet og generaliseringen gjennomgående i strategidokumentet, samt realismen i hovedmålene. Regioninndelingen blir særlig problematisk for Trysil som tilhører en region med svært ulikt reiseliv.

Kunnskapsgrunnlaget Trysil kommune mener det er problematisk at det stort sett vises til regioninndelinger framfor kommunevise tall i kunnskapsgrunnlaget. Noe av grunnen til dette skyldes tilgang på kommunevise tall, men resultatet blir at virkeligheten ikke kommer riktig fram for noen. Sysselsettingstall der sesongansatte er utelatt utgjør også en vesentlig feilkilde. For Trysils del var det i Q4 2024 571 ansatte overnattings-, serverings- og aktivitetsbransjen (da er ikke transport medregnet). I Q1 2024 var det til sammenligning 1 249 ansatte i de samme bransjene. Disse tallene er hentet fra Regional analyse, Telemarksforsking. En løsning kan være å sette inn noen punkt om sesongansatte slik Menon har gjort om landbruk og sysselsetting på side 19 i kunnskapsgrunnlagsdokumentet. Dette vil trolig gjelde også gjelde for Beitostølen, Øyer og Ringebu, i tillegg til Trysil.

Når det gjelder ringvirkningsanalysene må en tilstrebe å synliggjøre bedre ringvirkningseffektene av reiselivet utover direkte og indirekte effekter, slik at en andel av handel og bygg/anlegg også blir regnet med. Da kan en mer riktig vise hvor viktig næringa kan være i en kommune. Når det gjelder driftsmarginer og soliditet i innholdsbransjene (overnatting, servering og opplevelse) side 13, kan det se ut som bransjen har bra driftsmarginer mens det i realiteten er alpinselskapene som står for den største positive driftsmarginen, mens overnatting og servering driver rundt null eller på minus. Snittet blir derfor misvisende for tilstanden i bransjen.

Oslo Economics har laget en rapport for Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner

– Verdiskaping og andre samfunnsmessige virkninger. For Trysils del (Trysilfjellet og Fulufjellet) viser denne rapporten at destinasjonen hadde 730 tusen kommersielle gjestedøgn i vintersesongen 2023/2024, samt 2 750 millioner kroner i omsetning tilknyttet alpinbransjen. Kanskje tall fra denne rapporten kan brukes sammen med analysen fra Menon, for å få belyst vinterdestinasjonene bedre.

Reiselivsstrategien Den største utfordringen er likevel at det forsøkes å lage en felles reiselivsstrategi for et fylke som inneholder både store kommersielle reiselivsdestinasjoner, bykommuner og hyttekommuner. Dersom en ikke differensierer inndelingen i selve strategidokumentet, kan det bli utfordrende å finne strategier og innsatsområder som passer den enkelte destinasjon/kommunes behov. For noen vil økt bruk av fritidsboligene være den viktigste og kanskje det eneste «målet», mens for Trysil, og trolig for flere andre større destinasjoner, er eksportmodenheten stor, og dermed være i det utenlandske markedet vekstmulighetene er størst. At det er ulikheter i Innlandet vises det til på side 31, pkt. 1a) i reiselivsstrategidokumentet, og det må tydeliggjøres bedre gjennom hele strategien. Ikke på regionnivå, men på kommunenivå. I tillegg må en være klar over at det er forskjellige behov også innad i de store kommersielle destinasjonene.

Det vises i dokumentet til at det er for svak kommersiell utnyttelse av eksisterende overnattingskapasitet, spesielt når det gjelder bruken av fritidsboliger. For noen kommuner stemmer nok det, mens andre kommuner er best i verden. Derfor blir denne generaliseringen feil, og kan kanskje ikke brukes. Trysil kommune kjenner seg heller ikke igjen at det i tallgrunnlaget vises til en nedgang i kommersielle overnattinger og at det er lav andel i det internasjonale markedet. Dette stemmer ikke for Trysils del. Trysil kommunes forslag er derfor at strategiene deles i to hovedinnretningen, en for de kommersielle destinasjonene og en for hyttedestinasjonene, så kan kommunene/destinasjonene finne sin plass innenfor hvilket nivå reiselivet er på. Innsatsområdene kan da prioriteres innenfor hovedinnretningene. I tillegg kan en løsning være å lage en egen beskrivelse av vinterdestinasjonene, siden det er en stor del av reiselivet i Innlandet.

Trysil kommune savner også at bærekraft er en mer gjennomgående bærebjelke i hele strategien, både sosiale-, økonomisk- og miljømessig bærekraft, ikke bare klimagassutslipp. Merket for bærekraftig reisemål bør løftes opp. Det å få destinasjonen merket, med den kunnskapen det gir, samt arbeidet som gjøres mellom remerkingene, gir destinasjonene mulighet til å jobbe kontinuerlig med bærekraft.

Målene og valg av scenario Når det gjelder hovedmål, delmål og valg av scenario i kapittel 6 i strategien er det knyttet usikkerhet til om målene er realistiske slik de er beskrevet:

• Verdiskapningsvekst på 36,2 på 5 år

• Sysselsettingsvekst på 18% på 5 år Trysil kommune tror hovedmålet om verdiskapningsvekst kan synes høyt da store deler av fritidsboligmarkedet ligger i turområder med færre muligheter for besøkende til å legge igjen penger. Trysil kommune tror også, etter nylig gjennomgang med Telemarksforskiing, at det kan bli utfordrende å skaffe nok arbeidskraft i distriktene til å nå delmålet med sysselsettingsvekst på 18% da alle kjemper om de samme folkene. Med dette som bakgrunnsteppe vil Trysil kommune anta at SC1 på side 45 i strategien vil være det mest realistiske målet når en ser Innlandet samlet, men også her er det utfordrende å se fylket under et. For noen kommuner er trolig scenario 2 mulig å oppnå.

Innsatsområder Trysil kommune mener at innsatsområde 4 - Tålegrenseanalyser kan løftes ut som eget innsatsområde og inngå i en del av bærekraftsarbeidet på hver destinasjon, samt inngå i innsatsområde 1, 2 og 6. Innsatsområdene bør prioriteres og da i denne rekkefølgen 1,2, 6, 8 og 3. Det bør også komme tydeligere frem hvilken målgruppe innsatspakkene er for.

Videre er det en del språkfeil, så dokumentet bør gjennomgå en språkvask. For eksempel heter det Destinasjon Trysil SA, og ikke Visit Trysil SA. Det er også litt skuffende at det ikke er tatt større hensyn til innspillene som er gitt i prosessen.

Videre må det tydeligere beskrives hvem skal følge opp de ulike punktene, når det skal skje og i hvilke fora.

Oppsummert

• Trysil kommune er positive til en reiselivsstrategi.

• Sysselsettingstallene må oppdateres til mer riktige for vinter og ev. sommerdestinasjonene.

• Ringvirkningseffektene av reiselivet utover direkte og indirekte effekter der all handel og bygg/anlegg er med, må synliggjøres bedre.

• Hele strategien må deles inn i flere og hensiktsmessige kategorier for de ulike destinasjonene.

• Bærekraft må blir mer gjennomgående tema i hele strategien.

• Tålegrenseanalyse løftes ut og legges på bærekraftsarbeidet og på innsatsområde 1, 2 og 6.

• Målene settes til en kombinasjon av SC1 og SC2.