KS Debatthefte Del 1 - Fra forventning til virkelighet

Kommunestyrets behandling i møte 18.02.2025:

Endringsforslag fra SV ved Stine Akre:

Formannskapets innstilling med følgende endringer:

1. Ordet oppsiktsvekkende i andre setning i formannskapets innstilling fjernes.

2. Tredje avsnitt i formannskapets innstilling fjernes.

3. Nytt avsnitt under punkt 4:

Ofte er det nasjonale myndigheter som vedtar velferdsreformer. Disse må fullfinansieres. I tillegg viser utviklinga at man sliter med rekruttering av personell innenfor en del av områder. Da trengs det incentiver til å utdanne og rekruttere flere, dette kan nasjonale myndigheter bidra med, også i samarbeid med partene i arbeidslivet. Stikkord kan eksempelvis være lønnsløft, ettergivelse av studielån, i tillegg trenger vi en overordnet nasjonal rekrutteringsplan for kommunene - slik at vi lettere kan møte framtidens behov.

Tilleggsforslag fra H ved Bjarte Wigdel:

Trysil kommunes svar på KS spørsmål del 1:

1. Hvordan kan folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet? For å redusere forventningsgapet må folkevalgte kommunisere realistiske forventninger, styrke samspillet med administrasjonen og prioritere strategisk etter kommuneplanens samfunnsdel. Vi ønsker en effektiv og målrettet kommune der ressursene brukes fornuftig. Innovasjon og digitalisering bør utnyttes for å skape bedre tjenester innenfor begrensede rammer.

2. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet? KS bør tilby opplæring for folkevalgte, støtte innovasjon og digitalisering, og jobbe for redusert statlig detaljstyring. Det er viktig at kommunen får mer frihet til å tilpasse løsninger lokalt. KS må også fremme samarbeid mellom kommuner for å dele erfaringer og løsninger, noe som styrker lokalpolitikken.

3. Hvordan kan folkevalgte skape forståelse for tøffe prioriteringer? Åpen og ærlig dialog med innbyggerne er avgjørende for å skape forståelse for nødvendige prioriteringer. Medvirkning fra innbyggere, frivillighet og næringsliv må til for å finne gode løsninger. Det er viktig å synliggjøre hvordan ny teknologi, samarbeid og alternative løsninger kan sikre gode tjenester på en bærekraftig måte.

4. Hvilke budskap bør KS bringe til nasjonale myndigheter? KS bør jobbe for økt lokalt handlingsrom, redusert statlig detaljstyring og mer fleksibilitet i tjenestetilbudet. Vi mener at kommunene må ha frihet til å prioritere ressurser etter lokale behov. Økte frie inntekter fremfor søkbare tilskudd vil sikre mer rettferdig finansiering. Det er også viktig å styrke rekruttering, kompetanseutvikling og partssamarbeid for å sikre bærekraftige velferdstjenester.

1. Formannskapets innstilling ble enstemmig stemt ut.

2. SVs forslag enstemmig vedtatt.

3. Hs tilleggsforslag punkt 1 falt med 20 (Ap, Sp, SV, Frp og R) mot 4 stemmer (H).

4. Hs tilleggsforslag punkt 2-4 vedtatt med 14 (Ap, H og Frp) mot 10 stemmer (Sp, SV og R).

Kommunestyrets vedtak i møte 18.02.2025:

Trysil kommunes innspill til KS Debatthefte 2025 spørsmål 1-4 er som følger:

Trysil kommunestyre reagerer på premissene som ligger i bunn for spørsmålene KS stiller. Spørsmålene er ledende, konkluderende og legger opp til at lokalpolitikere skal legitimere en nedbygging av velferdskommuner. Det ser ut til at KS mener kommunestyrepolitikerne ikke skal ha full rett til å kreve blant annet økte økonomiske rammer fra Staten, men at det er en riktig utvikling å kutte i overføringene til kommune-Norge. Det er et premiss kommunestyret i Trysil ikke kan være med på.

Innhold, retning og premisser i KS debatthefte, i særdeleshet de fire spørsmålene som er bedt særskilt besvart, kan slik Trysil kommunestyre vurderer det, bety en betydelig svekkelse av kommunal velferd. Det må også legges til at spørsmålene legger opp til at KS ønsker lokalpolitikere bort fra å være ombud og videreutvikle velferdskommunen, over til at de inntar en KS-byråkratrolle. Innspill til de fire stilte spørsmålene:

1. I begrepet forventningsgapet forsøker KS å stadfeste et begrep som skal vanskeliggjøre politiske visjoner og prioriteringer. De argumenterer for å dreie politisk virksomhet bort fra å bygge velferdskommuner i samspill med innbyggerne over til å en legitimering om hvorfor det er riktig å kutte i velferden. Dette er svært politisk ladet. I dette ligger det også slik Trysil kommunestyre ser det, at KS uttrykker mistillit til innbyggerne ved å påstå at de ikke har “riktige” forventninger.

Trysil kommunestyre mener ikke at innbyggerne i kommunene har for høye forventninger til gode kommunale tjenester i sin alminnelighet, men at de har forventninger om gode tjenester og trygghet når man trenger det. Trysil kommunestyre tror på god dialog med innbyggerne og viktigheten av å lytte til dem. Med grunnlag i dette skal politikerne i samspill med administrasjonen og de ansatte utvikle god politikk og riktige tjenester. I et demokrati med folkestyre er det viktig at lokalpolitikerne tør å være tydelige på hva en ønsker å prioritere av oppgaver. Det finnes derimot ikke to streker under hva som er rett svar. Det avgjør velgerne gjennom valg. Ved å forsøke å dreie historiefortellingen over til et forventningsgap er KS med på undergrave noen av de viktigste grunnsteinene i vårt demokrati - valgfriheten - og partienes ulike prioriteringer.

2. Trysil kommune kan ikke se at KS har noen rolle her da vi ikke er enige i premissene og innholdet i spørsmål 2. Inngripen fra KS i slike spørsmål kan kun ses på som en ytterligere innsnevring av kommunalt selvstyre.

KS bør tilby opplæring for folkevalgte, støtte innovasjon og digitalisering og jobbe for redusert statlig detaljstyring. Det er viktig at kommunen får mer frihet til å tilpasse løsninger lokalt. KS må også fremme samarbeid mellom kommuner for å dele erfaringer og løsninger, noe som styrker lokalpolitikken.

3. Igjen er premissene ikke riktige slik vi ser det. KS legger opp til «tøffere prioriteringer» og «alternative løsninger». Selvsagt prioriterer lokalpolitikere og kommunen kontinuerlig, og vi arbeider aktivt med å drive så effektivt som mulig. Nye metoder for arbeidsdelinger, turnusutprøvinger og andre tiltak som robotisering og velferdsteknologi blir i stadig større grad forsøkt. Trysil kommunestyre mener at ved å stille spørsmålet slik KS velger å gjøre, peker dette mot noe helt annet annet; løsninger som trolig betyr en betydelig nedbygging av viktige velferdstjenester i kommunene for de som trenger det mest. Trysil kommunestyre vil ikke bidra til en slik nedbygging, men heller bidra til å gjøre noe med de to kanskje viktigste utfordringene, nemlig rekruttering og økonomiske ressurser.

Åpen og ærlig dialog med innbyggerne er avgjørende for å skape forståelse for nødvendige prioriteringer. Medvirkning fra innbyggere, frivillighet og næringsliv må til for å finne gode løsninger. Det er viktig å synliggjøre hvordan ny teknologi, samarbeid og alternative løsninger kan sikre gode tjenester på en bærekraftig måte.

4. Trysil kommunestyre mener at KS med dette spørsmålet ikke evner å prioritere det som er viktigst med hensyn til forventninger og krav fra kommunene til nasjonale myndigheter. Det er nemlig finansieringen av kommunesektoren som er det største problemet.

Vi har en rik stat som underfinansierer velferdskommunene. På denne måten kommer særlig velferdstjenester knyttet til barnehage, skole, eldreomsorg og andre sårbare grupper under press i de fleste kommuner. Da må vi være krystallklare på at staten må bidra mer økonomisk til kommunene. Ofte er det nasjonale myndigheter som vedtar velferdsreformer. Disse må fullfinansieres. I tillegg viser utviklinga at man sliter med rekruttering av personell innenfor en del områder. Da trengs det incentiver til å utdanne og rekruttere flere. Det kan nasjonale myndigheter bidra med, også i samarbeid med partene i arbeidslivet. Stikkord kan eksempelvis være lønnsløft og ettergivelse av studielån. I tillegg trenger vi en overordnet nasjonal rekrutteringsplan for kommunene slik at vi lettere kan møte framtidas behov.

KS bør jobbe for økt lokalt handlingsrom, redusert statlig detaljstyring og mer fleksibilitet i tjenestetilbudet. Vi mener at kommunene må ha frihet til å prioritere ressurser etter lokale behov. Økte frie inntekter framfor søkbare tilskudd vil sikre mer rettferdig finansiering. Det er også viktig å styrke rekruttering, kompetanseutvikling og partssamarbeid for å sikre bærekraftige velferdstjenester.