Framtidig skole- og tilbudsstruktur og alternative opplæringsmodeller i Innlandet fylkeskommune - høring

Kommunestyrets behandling i møte 27.08.2024:

Tilleggsforslag fra Sp, SV og R ved Ole André Storsnes, settes inn før kommunedirektørens innstilling:

Prosessen og overordnede innspill rundt den fremtidige videregående skolen i Innlandet

Svakt beslutningsgrunnlag og mangelfulle utredninger Trysil kommune erkjenner at det kan finnes utfordringer knyttet til synkende elevtall og påfølgende reduserte statlige overføringer til fylkeskommunen. Disse faktorene kan kreve noen nødvendige justeringer i skolestrukturen og utdanningstilbudet på videregående nivå i Innlandet.

På politisk bestilling har fylkeskommunedirektøren lagt frem tre alternativer for fremtidig skolestruktur. Trysil kommune stiller seg imidlertid kritisk til utgangspunktet for denne bestillingen, da den bryter med fylkeskommunens egne vedtatte planer. Vi vil spesielt fremheve målsettingene i Innlandsstrategien og den regionale planen for det inkluderende Innlandet. Innlandsstrategien har som langsiktig mål å realisere "eventyrlige muligheter" i Innlandet, blant annet gjennom å skape «levende lokalsamfunn med bærekraftige byer, tettsteder og bygder.» Den regionale planen for det inkluderende Innlandet fastslår at fylket innen 2030 skal tilby «relevante og tilgjengelige utdanningstilbud som fremmer inkludering og livslang læring for alle.» Planen understreker videre at "tilgang til gode og inkluderende utdanningsløp er avgjørende for å sikre gjennomføring av videregående skole og høyere utdanning, og dermed redusere sosiale ulikheter knyttet til utdanning og økonomi.

Trysil kommune mener at administrasjonens og fylkesutvalget forslag bryter med de målsettingene og intensjonene fylkestinget selv har vedtatt, særlig når det gjelder utviklingen av levende lokalsamfunn og sikring av kvalitetsrike, tilgjengelige utdanningstilbud i hele fylket. Fylkesutvalget burde derfor avstått fra å sende et forslag på høring som vurderer videregående utdanningstilbud utelukkende basert på elevtallsprognoser og økonomiske hensyn. En grundig konsekvensanalyse med tilstrekkelig tallgrunnlag, inkludert økonomiske oversikter for hver enkelt skole og linje, er nødvendig før noen beslutninger fattes. Viktige hensyn for fremtidig skole- og tilbudsstruktur i Innlandet fylkeskommune Vi ønsker å fremheve sentrale forhold som bør vektlegges i den videre diskusjonen om fremtidige skole- og tilbudsstrukturer, samt alternative opplæringsmodeller for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune:

Langsiktige samfunnseffekter Beslutninger om utdanningstilbud må baseres på mer enn kun økonomi og elevtallsprognoser. Flere regioner og kommuner har over år vist at SSBs fremskrevne prognoser ikke viser seg å stemme. Over mange år er Trysil et godt eksempel på dette. Utdanning påvirker individets livskvalitet og samfunnets langsiktige utvikling. Uten en grundig konsekvensanalyse risikerer man å overse faktorer som regional utvikling, arbeidsmarkedet og sosial ulikhet. Innlandet er en mangfoldig region med flere lokalsamfunn som utgjør fylkets identitet og kultur. Dette mangfoldet må reflekteres i utdanningstilbudene.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser og økonomiske konsekvenser for eleven/familien I kapittel 10.2 står det at samfunnsøkonomiske konsekvenser og økonomiske konsekvenser for den enkelte elev ikke belyses. Dette er uholdbart. Alle i Norge har rett på videregående utdanning, men dagens regler for borteboerstipend til elevene vil ikke dekke de faktiske kostnadene for å bo på hybel. Dermed er det mange som kan risikere å ikke ha råd til å ta videregående utdanning. Samtidig vet vi at den viktigste årsaken til å havne i utenforskap er å ikke ha fullført videregående skole. Da vil det også få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Oslo Economic kom med en rapport i 2023 som viser at et utenforskap i alderen 15-29 år i snitt koster samfunnet 730 000 kr per år.

Det samme gjelder opplysningen om at dersom du ikke får førstevalget ditt, er sannsynligheten for å ikke fullføre 8,4 % mindre. Dette er en signifikant forskjell, og da bør det være et vesentlig argument når tilbudet skal vurderes. Dette kommer i liten grad fram i konsekvensutredningen av de ulike modellene. Det burde også vært nevnt noe om konsekvenser for lokalsamfunnet når en skole legges ned. Dette kan f.eks. føre til lavere skatteinntekter, lavere rammetilskudd og lavere elevtall hvis lærere flytter.

Geografisk og sosial skjevfordeling Uten en skikkelig analyse er det vanskelig å forutse hvordan endringer i utdanningstilbudet vil påvirke ulike regioner og sosiale grupper. Reduksjon av tilbud i enkelte områder kan føre til fraflytting og svekket lokalt engasjement, noe som kan forsterke eksisterende ulikheter. Ressurssvake familier har ikke samme mulighet til å støtte elven dersom ikke forholdene og tilgjengeligheten til utdanning er til stede.

Elevenes rett til tilpasset opplæring og barnas beste Norsk lov vektlegger elevenes rett til tilpasset opplæring. Hvis tilbud vurderes ut fra elevtall og økonomi alene, risikerer man at enkelte elever får et dårligere tilbud. Dette kan ha negative konsekvenser for deres læring og fremtidige muligheter. Det er bekymringsfullt at prinsippet om barnas beste ikke er reflektert i høringsbrevet.

Det er et klart lovkrav både i Grunnloven og i FNs barnekonvensjon at i alle saker og vedtak som angår barn, skal det være en barnets beste-vurdering. Og for å gjøre en barnets beste-vurdering må man også få fram barnets stemme. Barnets stemme skal tillegges vesentlig vekt. I dette saksframlegget er det flere beskrivelser av konsekvenser for elevene, men det er ingen vurderinger som konkluderer med hva som er best for eleven. I kriteriesettet som fylkeskommunen har satt opp, er heller ikke denne vurderingen en del av kriteriene. Det mangler også vurderinger på hva som er best for elevene av de ulike modellene som blir skissert. Selv om høringsinstansene blir bedt om uttale seg om hvilke «partnerskapsmodeller for de kommunale ansvarsområdene i elevtjenesten som best ivaretar elevenes behov for et skolemiljø med trivsel og sosial tilhørighet», er det ingen vurderinger man kan ta utgangspunkt i.

Konsekvenser for arbeidsmarkedet og lokalt næringsliv Videregående opplæring er tett knyttet til det lokale arbeidsmarkedet. Endringer i tilbudet uten en konsekvensanalyse kan skape ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i regionene, noe som kan svekke næringslivet og øke frafallet i skolen, med mulig høyere arbeidsledighet som følge.

Mangelfullt høringsgrunnlag og svekket legitimitet En høringsrunde uten en grundig konsekvensanalyse gir ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for involverte parter. Dette kan svekke tilliten til prosessen og legitimiteten til beslutningen, da berørte parter ikke har nødvendig informasjon for å gi informerte innspill. Forvaltningsloven er tydelig på at en sak skal være tilstrekkelig utredet med valgmuligheter og tilhørende konsekvenser, slik at man politisk kan ta bestemmelser på et riktig kunnskapsgrunnlag. Det samme må gjelde et høringsutkast, og her er det vanskelig å vurdere hvilke summer det faktisk dreier seg om.

Uforutsette konsekvenser Uten en konsekvensanalyse risikerer man at uforutsette problemer oppstår etter at endringer er vedtatt. Dette kan inkludere logistiske utfordringer, økt frafall eller reduserte læringsresultater, som på sikt kan bli kostbare å håndtere for samfunnet.

Folkehelse Folkehelseprofilen i Innlandet viser betydelige regionale forskjeller og behov for styrking av tilbudene i hele fylket. Et svekket videregående skoletilbud kan forsterke negative trender, som økt frafall, dårligere helseutfall og sosiale ulikheter. Videregående skole er ikke bare en arena for læring, men også en viktig sosial møteplass. Et svekket tilbud kan påvirke elevenes trivsel, psykiske helse og samfunnsdeltakelse negativt, noe som på sikt kan forverre de regionale utfordringene som allerede er identifisert i folkehelseprofilen. Samlet sett kan et svekket videregående skoletilbud lokalt ha omfattende konsekvenser for både individers helse og samfunnsøkonomien. Det er derfor avgjørende at utdanningstilbudet opprettholdes og styrkes som en sentral del av fylkets folkehelsearbeid og vedtatte strategier.

Konklusjon Før omfattende endringer i tilbudsstrukturen gjennomføres, må en konsekvensutredning av opplæringslovens bestemmelser om lik rett til utdanning og FNs barnekonvensjons bestemmelser om barnets beste blir ivaretatt. Debatten utvides til å inkludere en vurdering av hvordan de foreslåtte endringene samsvarer med fylkeskommunens egne mål og visjoner. Vi oppfordrer fylkesutvalget til å gjennomføre en grundig konsekvensanalyse før forslaget sendes ut på ny høring. Dette vil bidra til en mer informert og balansert beslutningsprosess i en svært viktig sak for Innlandet.

Endringsforslag fra H ved Bjarte Wigdel:

Kulepunkt 2 på side 2 endres til:

Selv om elevtallsprognosene har vist en svak nedadgående tendens, er Trysil i år en av bare ni skoler i fylket som har økning i antall førsteønskesøkere. I tillegg har Trysil kommune siden 2015 hatt folketallsvekst, i skarp kontrast til SSBs prognoser. Dette skyldes tilflytting og høy bostedsattraktivitet. Lokalisering av en videregående skole i Trysil er en avgjørende faktor for å opprettholde bostedsattraktiviteten. Det er også viktig for den lokale sysselsettingen siden Trysil har en lav andel arbeidspendlere. Det satses fremdeles stort i Trysil, f.eks. er et nytt hotellbygg under planlegging med ferdigstillelse i 2028.

Endringsforslag fra Ap ved Yngve Skarpsno Westby:

Formuleringer om at Nordstumoen "løftes ut" i en egen sak, omarbeides til å lyde i denne retning:

Det endelige vedtaket må si noe om hvordan fylkeskommunens ansvar for målgruppa til tilbud som Nordstumoen og skolens baser skal ivaretas og hvordan dette skal organiseres. Det må ikke være tvil om at fylkeskommunens ansvar for denne elevgruppa.

Tilleggsforslag fra Sp, SV og R ved Stine Akre:

Nytt kulepunkt 4 under punkt 1 (vurderinger nåsituasjonen):

• Trysil kommune har en unik læreplassgaranti som har vært på plass siden 2017. Den gjør at alle elever som er bostedsregistrert i Trysil og som velger fagutdanning, er sikret læreplass. Samarbeidet mellom kommunen, næringslivet og Trysil videregående skole er helt essensielt for å få til dette. Læreplasser blir i dag tilbudt langt utover hva skolen tilbyr av fag, og skolens kompetanse er avgjørende for at alle elever får læreplass. Det blir viktig å styrke praksisveiledning innad i kommunen.

Tilleggsforslag fra Sp, SV og R ved Stine Akre:

Nytt kulepunkt under Negative forhold for elever og foreldre:

• Skolen er et viktig tilbud for flyktninger i Trysil og Engerdal som kommer hit og som ikke vil kunne flytte på hybel retter etter at de har kommet til kommunen.

Forslag fra Sp, SV og R ved Stine Akre:

Høringsuttalelsen fra råd for personer med funksjonsvariasjoner skal legges ved kommunens høringsuttalelse.

Endrings- og tilleggsforslag fra Sp, SV og R ved Dan Wiggo Bovollen:

• Punkt 2 kulepunkt 2 endres til Kreative utdanningsprogram skal ikke bare tilbys på store skoler med stort nedslagsfelt, men også på mindre skoler lengre ute i distriktene.

• Litt mer spesifikt om idrettslinja:

Kulepunkt 2 endres til Svært gode anlegg sommer som vinter, der alle er i gangavstand fra skolen. Nytt kulepunkt 5: Samarbeid med lokale klubber om fotball som toppidrettstilbud. Kulepunkt 6 under Når vi ser framover, så ser vi endres til: Trysil har nye utviklingsmuligheter da vi for eksempel har Norges beste anlegg for terrengsykkel og har et friidrettsanlegg med god kvalitet. Kan vi utvikle et terrengsykkel- og et friidrettstilbud?

• Kulepunkt 3 underkulepunkt 1 under Negative forhold for elever og foreldre endres til: At alle må bo på hybel, mener Trysil kommune vil få noen svært uheldige konsekvenser: Elever med ekstra behov for tilrettelegging og alternativ opplæring får ikke et fylkeskommunalt opplæringstilbud de kan benytte seg av (tilbud som i dag gis på avdeling Basen på Trysil videregående skole). Det vil være et brudd på opplæringsloven.

Ole André Storsnes endret Sp, SV og Rs tilleggsforslag slik:

1. Tilleggsforslaget tas inn til slutt i Trysil kommunes høringsforslag.

2. Siste setning under avsnittet Folkehelse strykes (Det er derfor avgjørende at utdanningstilbudet opprettholdes og styrkes som en sentral del av fylkets folkehelsearbeid og vedtatte strategier.) og Sp, SV og Rs siste tilleggsforslag slik:

• Punkt 2 kulepunkt 2 endres til Kreative utdanningsprogram skal ikke bare tilbys på store skoler med stort nedslagsfelt, men også på mindre skoler i distriktene.

Yngve Skarpsno Westby endret Aps endringsforslag til et tilleggsforslag til kommunedirektørens innstilling punkt 2 kulepunkt 4:

Det må ikke være tvil om fylkeskommunens ansvar for denne elevgruppa.

1. Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

2. Sp, SV og Rs endringsforslag Punkt 2 kulepunkt 2 enstemmig vedtatt.

3. Sp, SV og Rs endringsforslag om idrettslinja kulepunkt 2 og nytt kulepunkt 5 enstemmig vedtatt.

4. Sp, SV og Rs endringsforslag om idrettslinja når vi ser framover kulepunkt 6 enstemmig vedtatt.

5. Sp, SV og Rs endringsforslag om kulepunkt 3 underkulepunkt 1 under Negative forhold for elever og foreldre enstemmig vedtatt.

6. Sp, SV og Rs forslag om at rådet for personer med funksjonsvariasjoners uttalelse skal legges ved Trysil kommunens høringsuttalelse enstemmig vedtatt.

7. Sp, SV og Rs tilleggsforslag om nytt kulepunkt under Negative forhold for elever og foreldre enstemmig vedtatt.

8. Sp, SV og Rs tilleggsforslag om læreplassgarantien enstemmig vedtatt.

9. Hs endringsforslag enstemmig vedtatt. 10.Aps tilleggsforslag enstemmig vedtatt. 11.Sp, SV og Rs tilleggsforslag om prosessen vedtatt med 21 (Sp, Ap, SV, R og Frp) mot 4 stemmer (H).

Kommunestyrets vedtak i møte 27.08.2024:

Vedlagte forslag til høringsuttalelse fra Trysil kommune vedtas med følgende endringer:

1. Nytt kulepunkt 4 under vurderinger av nåsituasjonen:

Trysil kommune har en unik læreplassgaranti som har vært på plass siden 2017. Den gjør at alle elever som er bostedsregistrert i Trysil og som velger fagutdanning, er sikret læreplass. Samarbeidet mellom kommunen, næringslivet og Trysil videregående skole er helt essensielt for å få til dette. Læreplasser blir i dag tilbudt langt utover hva skolen tilbyr av fag, og skolens kompetanse er avgjørende for at alle elever får læreplass. Det blir viktig å styrke praksisveiledning innad i kommunen.

2. Siste kulepunkt under vurderinger av nåsituasjonen endres til:

Selv om elevtallsprognosene har vist en svak nedadgående tendens, er Trysil i år en av bare ni skoler i fylket som har økning i antall førsteønskesøkere. I tillegg har Trysil kommune siden 2015 hatt folketallsvekst, i skarp kontrast til SSBs prognoser. Dette skyldes tilflytting og høy bostedsattraktivitet. Lokalisering av en videregående skole i Trysil er en avgjørende faktor for å opprettholde bostedsattraktiviteten. Det er også viktig for den lokale sysselsettingen siden Trysil har en lav andel arbeidspendlere. Det satses fremdeles stort i Trysil, f.eks. er et nytt hotellbygg under planlegging med ferdigstillelse i 2028.

3. Punkt 2 kulepunkt 2 endres til Kreative utdanningsprogram skal ikke bare tilbys på store skoler med stort nedslagsfelt, men også på mindre skoler i distriktene.

4. Ny siste setning i punkt 2 kulepunkt 4: Det må ikke være tvil om fylkeskommunens ansvar for denne elevgruppa.

5. Kulepunkt 2 under Litt mer spesifikt om idrettslinja endres til Svært gode anlegg sommer som vinter, der alle er i gangavstand fra skolen.

6. Nytt kulepunkt 5 under Litt mer spesifikt om idrettslinja: Samarbeid med lokale klubber om fotball som toppidrettstilbud.

7. Kulepunkt 6 under Når vi ser framover, så ser vi endres til: Trysil har nye utviklingsmuligheter da vi for eksempel har Norges beste anlegg for terrengsykkel og har et friidrettsanlegg med god kvalitet. Kan vi utvikle et terrengsykkel- og et friidrettstilbud?

8. Kulepunkt 3 underkulepunkt 1 under Negative forhold for elever og foreldre endres til: At alle må bo på hybel, mener Trysil kommune vil få noen svært uheldige konsekvenser: Elever med ekstra behov for tilrettelegging og alternativ opplæring får ikke et fylkeskommunalt opplæringstilbud de kan benytte seg av (tilbud som i dag gis på avdeling Basen på Trysil videregående skole). Det vil være et brudd på opplæringsloven.

9. Nytt kulepunkt under Negative forhold for elever og foreldre: Skolen er et viktig tilbud for flyktninger i Trysil og Engerdal som kommer hit og som ikke vil kunne flytte på hybel retter etter at de har kommet til kommunen. 10.Råd for personer med funksjonsvariasjoner er bekymret for konsekvensene av en eventuell nedlegging av Trysil videregående skole på vegne av den gruppen de representerer. Trysil videregående skole har en godt fungerende base for elever med behov for særskilt tilrettelegging. Disse elevene, som ofte har større behov for stabilitet og nærhet til sine hjemmemiljøer, vil møte ekstra store utfordringer med lang reisevei. Flytting hjemmefra kan ha svært negative konsekvenser for læringsmiljø og personlig utvikling. Det er elever med særskilte behov både fra Engerdal og Trysil som benytter seg av basen. En nedleggelse av skolen vil ikke bare påvirke elever generelt, men vil spesielt ramme de mest sårbare elevgruppene. For elever med spesielle behov er det avgjørende med kontinuitet og stabilitet i hverdagen. Lang reisevei kan føre til utmattelse og redusert læringsutbytte. Videre vil en flytting kunne innebære tap av viktige støttestrukturer, som familie og nærmiljø, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for elevenes psykiske helse og generelle trivsel. Trysil videregående skole har gjennom sitt tilrettelagte tilbud vist evne til å imøtekomme disse elevenes behov på en svært tilfredsstillende måte. Dette inkluderer blant annet tilpasset undervisning, spesialpedagogisk kompetanse og nært samarbeid med lokalt helsepersonell. En nedleggelse av skolen vil innebære at disse godt etablerte strukturene og støttesystemene går tapt, noe som vil være svært uheldig. Den nye opplæringsloven trer i kraft 1. august 2024. I den nye loven er retten til videregående opplæring endret til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, se § 5-1. Det er en endring fra tidligere rett til tre års videregående opplæring. Den nye loven krever et tettere samarbeid mellom grunnskolen og den videregående skolen, se § 9-5 og § 9- 6 i den nye loven (Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata) Det kan for eksempel være aktuelt med kombinasjonsklasser der den enkelte kan få både grunnskoleopplæring og opplæring i fag fra videregående skole. Med stor avstand til den videregående skolen frykter vi at dette kan bli vanskelig å gjennomføre og at elevene vil miste muligheter som de i henhold til opplæringsloven har krav på. 11.Følgende tas inn til slutt i Trysil kommunes høringsuttalelse:

Prosessen og overordnede innspill rundt den fremtidige videregående skolen i Innlandet

Svakt beslutningsgrunnlag og mangelfulle utredninger Trysil kommune erkjenner at det kan finnes utfordringer knyttet til synkende elevtall og påfølgende reduserte statlige overføringer til fylkeskommunen. Disse faktorene kan kreve noen nødvendige justeringer i skolestrukturen og utdanningstilbudet på videregående nivå i Innlandet.

På politisk bestilling har fylkeskommunedirektøren lagt frem tre alternativer for fremtidig skolestruktur. Trysil kommune stiller seg imidlertid kritisk til utgangspunktet for denne bestillingen, da den bryter med fylkeskommunens egne vedtatte planer. Vi vil spesielt fremheve målsettingene i Innlandsstrategien og den regionale planen for det inkluderende Innlandet. Innlandsstrategien har som langsiktig mål å realisere "eventyrlige muligheter" i Innlandet, blant annet gjennom å skape «levende lokalsamfunn med bærekraftige byer, tettsteder og bygder.» Den regionale planen for det inkluderende Innlandet fastslår at fylket innen 2030 skal tilby «relevante og tilgjengelige utdanningstilbud som fremmer inkludering og livslang læring for alle.» Planen understreker videre at "tilgang til gode og inkluderende utdanningsløp er avgjørende for å sikre gjennomføring av videregående skole og høyere utdanning, og dermed redusere sosiale ulikheter knyttet til utdanning og økonomi.

Trysil kommune mener at administrasjonens og fylkesutvalget forslag bryter med de målsettingene og intensjonene fylkestinget selv har vedtatt, særlig når det gjelder utviklingen av levende lokalsamfunn og sikring av kvalitetsrike, tilgjengelige utdanningstilbud i hele fylket. Fylkesutvalget burde derfor avstått fra å sende et forslag på høring som vurderer videregående utdanningstilbud utelukkende basert på elevtallsprognoser og økonomiske hensyn. En grundig konsekvensanalyse med tilstrekkelig tallgrunnlag, inkludert økonomiske oversikter for hver enkelt skole og linje, er nødvendig før noen beslutninger fattes.

Viktige hensyn for fremtidig skole- og tilbudsstruktur i Innlandet fylkeskommune Vi ønsker å fremheve sentrale forhold som bør vektlegges i den videre diskusjonen om fremtidige skole- og tilbudsstrukturer, samt alternative opplæringsmodeller for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune:

Langsiktige samfunnseffekter Beslutninger om utdanningstilbud må baseres på mer enn kun økonomi og elevtallsprognoser. Flere regioner og kommuner har over år vist at SSBs fremskrevne prognoser ikke viser seg å stemme. Over mange år er Trysil et godt eksempel på dette. Utdanning påvirker individets livskvalitet og samfunnets langsiktige utvikling. Uten en grundig konsekvensanalyse risikerer man å overse faktorer som regional utvikling, arbeidsmarkedet og sosial ulikhet. Innlandet er en mangfoldig region med flere lokalsamfunn som utgjør fylkets identitet og kultur. Dette mangfoldet må reflekteres i utdanningstilbudene.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser og økonomiske konsekvenser for eleven/familien I kapittel 10.2 står det at samfunnsøkonomiske konsekvenser og økonomiske konsekvenser for den enkelte elev ikke belyses. Dette er uholdbart. Alle i Norge har rett på videregående utdanning, men dagens regler for borteboerstipend til elevene vil ikke dekke de faktiske kostnadene for å bo på hybel. Dermed er det mange som kan risikere å ikke ha råd til å ta videregående utdanning. Samtidig vet vi at den viktigste årsaken til å havne i utenforskap er å ikke ha fullført videregående skole. Da vil det også få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Oslo Economic kom med en rapport i 2023 som viser at et utenforskap i alderen 15-29 år i snitt koster samfunnet 730 000 kr per år.

Det samme gjelder opplysningen om at dersom du ikke får førstevalget ditt, er sannsynligheten for å ikke fullføre 8,4 % mindre. Dette er en signifikant forskjell, og da bør det være et vesentlig argument når tilbudet skal vurderes. Dette kommer i liten grad fram i konsekvensutredningen av de ulike modellene.

Det burde også vært nevnt noe om konsekvenser for lokalsamfunnet når en skole legges ned. Dette kan f.eks. føre til lavere skatteinntekter, lavere rammetilskudd og lavere elevtall hvis lærere flytter.

Geografisk og sosial skjevfordeling Uten en skikkelig analyse er det vanskelig å forutse hvordan endringer i utdanningstilbudet vil påvirke ulike regioner og sosiale grupper. Reduksjon av tilbud i enkelte områder kan føre til fraflytting og svekket lokalt engasjement, noe som kan forsterke eksisterende ulikheter. Ressurssvake familier har ikke samme mulighet til å støtte elven dersom ikke forholdene og tilgjengeligheten til utdanning er til stede.

Elevenes rett til tilpasset opplæring og barnas beste Norsk lov vektlegger elevenes rett til tilpasset opplæring. Hvis tilbud vurderes ut fra elevtall og økonomi alene, risikerer man at enkelte elever får et dårligere tilbud. Dette kan ha negative konsekvenser for deres læring og fremtidige muligheter. Det er bekymringsfullt at prinsippet om barnas beste ikke er reflektert i høringsbrevet.

Det er et klart lovkrav både i Grunnloven og i FNs barnekonvensjon at i alle saker og vedtak som angår barn, skal det være en barnets beste-vurdering. Og for å gjøre en barnets beste-vurdering må man også få fram barnets stemme. Barnets stemme skal tillegges vesentlig vekt. I dette saksframlegget er det flere beskrivelser av konsekvenser for elevene, men det er ingen vurderinger som konkluderer med hva som er best for eleven. I kriteriesettet som fylkeskommunen har satt opp, er heller ikke denne vurderingen en del av kriteriene. Det mangler også vurderinger på hva som er best for elevene av de ulike modellene som blir skissert. Selv om høringsinstansene blir bedt om uttale seg om hvilke «partnerskapsmodeller for de kommunale ansvarsområdene i elevtjenesten som best ivaretar elevenes behov for et skolemiljø med trivsel og sosial tilhørighet», er det ingen vurderinger man kan ta utgangspunkt i.

Konsekvenser for arbeidsmarkedet og lokalt næringsliv Videregående opplæring er tett knyttet til det lokale arbeidsmarkedet. Endringer i tilbudet uten en konsekvensanalyse kan skape ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i regionene, noe som kan svekke næringslivet og øke frafallet i skolen, med mulig høyere arbeidsledighet som følge.

Mangelfullt høringsgrunnlag og svekket legitimitet En høringsrunde uten en grundig konsekvensanalyse gir ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for involverte parter. Dette kan svekke tilliten til prosessen og legitimiteten til beslutningen, da berørte parter ikke har nødvendig informasjon for å gi informerte innspill. Forvaltningsloven er tydelig på at en sak skal være tilstrekkelig utredet med valgmuligheter og tilhørende konsekvenser, slik at man politisk kan ta bestemmelser på et riktig kunnskapsgrunnlag. Det samme må gjelde et høringsutkast, og her er det vanskelig å vurdere hvilke summer det faktisk dreier seg om.

Uforutsette konsekvenser Uten en konsekvensanalyse risikerer man at uforutsette problemer oppstår etter at endringer er vedtatt. Dette kan inkludere logistiske utfordringer, økt frafall eller reduserte læringsresultater, som på sikt kan bli kostbare å håndtere for samfunnet.

Folkehelse Folkehelseprofilen i Innlandet viser betydelige regionale forskjeller og behov for styrking av tilbudene i hele fylket. Et svekket videregående skoletilbud kan forsterke negative trender, som økt frafall, dårligere helseutfall og sosiale ulikheter. Videregående skole er ikke bare en arena for læring, men også en viktig sosial møteplass. Et svekket tilbud kan påvirke elevenes trivsel, psykiske helse og samfunnsdeltakelse negativt, noe som på sikt kan forverre de regionale utfordringene som allerede er identifisert i folkehelseprofilen. Samlet sett kan et svekket videregående skoletilbud lokalt ha omfattende konsekvenser for både individers helse og samfunnsøkonomien.

Konklusjon Før omfattende endringer i tilbudsstrukturen gjennomføres, må en konsekvensutredning av opplæringslovens bestemmelser om lik rett til utdanning og FNs barnekonvensjons bestemmelser om barnets beste blir ivaretatt. Debatten utvides til å inkludere en vurdering av hvordan de foreslåtte endringene samsvarer med fylkeskommunens egne mål og visjoner. Vi oppfordrer fylkesutvalget til å gjennomføre en grundig konsekvensanalyse før forslaget sendes ut på ny høring. Dette vil bidra til en mer informert og balansert beslutningsprosess i en svært viktig sak for Innlandet.