Lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak 21.desember 2023 om kommunen skulle kreve Arne Tøråsen AS for prisstigning for bygging av Innbygda barnehage

Kommunestyrets behandling i møte 19.03.2024:

Endringsforslag fra Ap, H og Frp ved Bjarte Wigdel:

1. Vedtaket i kommunestyret 21.desember 2023 i PS 2023/125 kjennes gyldig, med følgende begrunnelse:

Kommunedirektørens konklusjon og innstilling er grunnlagt på feil premiss, nemlig at mindretallets utsettelsesforslag skal forstås som å motsette seg behandling. Kommunedirektørens premiss hviler på anførselen "Innkallingens innhold" om ettersendte saksdokumenter, og dermed påstanden om en mulighet for mindretallet etter kommuneloven § 11-3 siste punktum til å motsette seg behandling av saken. Kommunedirektøren mener at utsettelsesforslaget som mindretallet fremmet under behandlingen av saken, skal forstås som uttrykk for en slik motsettelse mot behandling av saken. Kommuneloven § 11-3 skiller mellom disse to begrepene "utsette realitetsbehandlingen" og "motsette seg behandling". Begge begreper blir brukt (hhv. 4. ledd og siste punktum), men til forskjellige omstendigheter og flertallskrav. Videre: Et utsettelsesforslag fremmes som forslag til saken og settes i seg selv under debatt og votering. Det er altså et vedtak. Mens "å motsette seg behandling" er en mindretallsrettighet som utløses av visse omstendigheter, og et krav som fremmes med hjemmel i lov. Et slikt krav hensettes verken til debatt eller votering og er således ikke et vedtak.

Å utsette realitetsbehandling innebærer en klar intensjon om realitetsbehandling på et senere tidspunkt, ofte med en konkret bestilling til administrasjonen om ytterligere utredning eller avklaringer. Å motsette seg behandling inneholder ikke noen slik intensjon eller bestilling.

Et utsettelsesforslag avgjøres etter alminnelig flertall, jf. kommuneloven § 11-3,

4. ledd og fremmes under behandlingen av saken. Å tolke et utsettelsesforslag til å bety det samme som at man motsetter seg behandling etter kommuneloven § 11-3 siste punktum innebærer for det første å redusere flertallskravet fra alminnelig flertall til krav om bare 1/3 av de fremmøttes stemmer. Kommuneloven hjemler ikke en slik forståelse, men er tydelig i § 11-3, 4. ledd på at et folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak som er oppført på den utsendte sakslisten.

For det andre vil det skape en uheldig presedens og ikke minst usikkerhet om hvilket flertallskrav som i gitte situasjoner skal gjelde for utsettelsesforslag. Det vil åpne opp for at man når som helst under behandlingen av en sak som er supplert med ettersendte saksdokumenter, ikke bare kan utsette saken, men kreve den tatt av sakslisten av bare 1/3 av de fremmøtte. Det er ikke noe lovforbud mot å fremme utsettelsesforslag sent i saksbehandlingen, f.eks. som følge av debatten under realitetsbehandling av saken. Er mindretallet misfornøyd med hvilken retning debatten og flertallet tar, vil de altså kunne fremme utsettelsesforslag med krav om at dette skal oppfattes som å motsette seg behandling av saken og derigjennom få saken tatt av sakskartet.

Det må være en klar forutsetning for i det hele tatt å kunne fremme et utsettelsesforslag til en sak, at saken faktisk står på sakslisten med intensjon om å behandles, dvs. at ingen har motsatt seg behandling av saken. Møtet foregikk etter en enstemmig godkjent innkalling og dagsorden, jf. videoopptak fra møtet. Dermed er det ingen som har motsatt seg behandling etter kommuneloven § 11-3 siste ledd, men tvert imot har godkjent slik behandling ved positivt vedtak. Dermed har organet også enstemmig konkludert med at foreliggende sakspapirer er både tidsnok fremkommet og tilstrekkelig til å behandle saken.

I lys av at mindretallet også hadde godkjent både innkalling og dagsorden, fremstår kommunedirektørens premiss og konklusjon som både underlig og åpenbart feil.

Det følger av kommunedirektørens konklusjon om at det foreligger en feil ved vedtaket, at han også må utrede om feilens karakter er slik at den har påvirket vedtakets innhold.

I foreliggende tilfelle er den sentrale anførselen for kommunedirektørens konklusjon at sakspapirer er sendt ut etter innkalling, og de lovfortolkninger som gjøres utfra dette. Skulle man likevel gi kommunedirektøren rett i sin konklusjon, dvs. at mindretallet utøvet sin rett til å motsette seg behandling av saken gjennom sitt utsettelsesforslag, er det likevel et faktum at flertallet fant saken tilstrekkelig belyst for realitetsbehandling. Det er derfor grunn til å regne med at det ikke har påvirket vedtakets innhold, jf. kommuneloven 27-3, 4. ledd, jf. forvaltningsloven § 41. Avgjørelsen er således likevel gyldig. Det er for øvrig en mangel ved lovlighetskontrollen at kommunedirektøren ikke har utredet denne siden ved saken.

De øvrige prosessuelle anførslene fører ikke kommunedirektøren fram til konklusjon om ugyldig vedtak:

o Frist for innkalling

o Ekstraordinært eller ordinært møte

o Hasteparagrafen

o Er saken forsvarlig utredet?

Det er heller ikke anført mangler etter kommuneloven § 27-3, 1. ledd, litra a eller b.

2. Kommunedirektørens innstilling punkt 2 strykes.

Ole André Storsnes, Sp påpekte en feil i sakens tittel. Det aktuelle kommunestyremøtet var 21. desember 2023. Kommunedirektøren retter det i protokollen, men får ikke endret på saksframlegg og møteinnkalling.

Forslag fra Sp og SV ved Stine Akre:

Yngve Skarpsno Westby, Ap og Håkan Stengrundet, H erklæres inhabile med hjemmel i kommuneloven § 11-10 første ledd, jf. forvaltningsloven § 6 andre ledd.

Skarpsno Westby og Stengrundet fratrådte møtet. Ingen vara var innkalt.

Håkan Stengrundet ble erklært habil med 12 (Ap, H og Frp) mot 11 stemmer (Sp, SV og R).

Stengrundet tiltrådte møtet igjen. Yngve Skarpsno Westby ble erklært habil med 13 (Ap, H og Frp) mot 11 stemmer (Sp, SV og R).

Protokolltilførsel fra Sp, SV og R ved Stine Akre:

SP, SV og R er svært overrasket over at flertallet i kommunestyret ikke følger kommunedirektørens konklusjon om at lovlighetskontrollen skal tas til følge.

Partiene SP og SV stemte i formannskapsmøtet 18. desember mot å innkalle kommunestyret til ekstraordinært møte 21. desember kl. 20. Vi utgjorde 4 av 9 representanter i formannskapet. Dette må ses på som en klar intensjon om at vi motsatte oss at saken i det hele tatt skulle behandles. Ved konstitueringen av kommunestyremøtet 21. desember etterspurte representanten Akre hvilken hjemmel kommunestyret var innkalt etter, og fikk svar fra kommunedirektøren om at det var en ordinær innkalling og ikke hjemlet i noen hasteparagraf. Vi fremmet derfor ikke på nytt forslag om å motsette oss innkalling og dagsorden, men foreslo å utsette saken med en klar begrunnelse som vist i lovlighetskontrollen.

Vi mener vedtaket i saken er et klart brudd på demokratiske spilleregler, og at vi hadde full rett til å stoppe behandlingen av saken når over 1/3 av organets medlemmer mente at kravene for innkallingen ikke var oppfylt som skissert i kommuneloven § 11-3.

Partiene SP, SV og R er svært bekymret for hvilke demokratiske spilleregler flertallet i Trysil kommunestyre legger til grunn for behandling av politiske saker i resten av denne valgperioden. Innkalling på få dager, sakspapirer som ikke følger innkallingen, og manglende tilrettelegging for at vi som folkevalgte skal kunne utføre vår plikt og rett, er ikke et åpent, gjennomsiktig lokaldemokrati verdig.

Partiene SP, SV og R ser fram til avklaring hos Statsforvalteren av hvordan loven om innkalling, realitetsbehandlinger, forsvarlig saksbehandling og åpenhet skal fortolkes. Vi håper også at Statsforvalteren vil svare ut de delene av lovlighetskontrollen som kommunedirektøren ikke har svart ut. Hvorvidt saken er tilstrekkelig utredet, og hvorvidt det er brudd på offentlighetsloven ved saksbehandlingen som delvis var/ikke er unndratt offentligheten, samt at Statsforvalteren vurderer forholdet knyttet til habilitet/inhabilitet i kommunestyrets behandling av lovlighetskontrollen, der tidligere inhabile representanter var med i behandlingen av saken, jf. kommuneloven § 11-10 og forvaltningsloven § 6 andre ledd.

Ap, H og Frps endringsforslag vedtatt med 14 (Ap, H og Frp) mot 11 stemmer (Sp, SV og R) som ble avgitt for kommunedirektørens innstilling.

Kommunestyrets vedtak i møte 19.03.2024:

1. Vedtaket i kommunestyret 21.desember 2023 i PS 2023/125 kjennes gyldig, med følgende begrunnelse:

Kommunedirektørens konklusjon og innstilling er grunnlagt på feil premiss, nemlig at mindretallets utsettelsesforslag skal forstås som å motsette seg behandling. Kommunedirektørens premiss hviler på anførselen "Innkallingens innhold" om ettersendte saksdokumenter, og dermed påstanden om en mulighet for mindretallet etter kommuneloven § 11-3 siste punktum til å motsette seg behandling av saken. Kommunedirektøren mener at utsettelsesforslaget som mindretallet fremmet under behandlingen av saken, skal forstås som uttrykk for en slik motsettelse mot behandling av saken. Kommuneloven § 11-3 skiller mellom disse to begrepene "utsette realitetsbehandlingen" og "motsette seg behandling". Begge begreper blir brukt (hhv. 4. ledd og siste punktum), men til forskjellige omstendigheter og flertallskrav. Videre: Et utsettelsesforslag fremmes som forslag til saken og settes i seg selv under debatt og votering. Det er altså et vedtak. Mens "å motsette seg behandling" er en mindretallsrettighet som utløses av visse omstendigheter, og et krav som fremmes med hjemmel i lov. Et slikt krav hensettes verken til debatt eller votering og er således ikke et vedtak.

Å utsette realitetsbehandling innebærer en klar intensjon om realitetsbehandling på et senere tidspunkt, ofte med en konkret bestilling til administrasjonen om ytterligere utredning eller avklaringer. Å motsette seg behandling inneholder ikke noen slik intensjon eller bestilling.

Et utsettelsesforslag avgjøres etter alminnelig flertall, jf. kommuneloven § 11-3,

4. ledd og fremmes under behandlingen av saken. Å tolke et utsettelsesforslag til å bety det samme som at man motsetter seg behandling etter kommuneloven § 11-3 siste punktum innebærer for det første å redusere flertallskravet fra alminnelig flertall til krav om bare 1/3 av de fremmøttes stemmer. Kommuneloven hjemler ikke en slik forståelse, men er tydelig i § 11-3, 4. ledd på at et folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak som er oppført på den utsendte sakslisten.

For det andre vil det skape en uheldig presedens og ikke minst usikkerhet om hvilket flertallskrav som i gitte situasjoner skal gjelde for utsettelsesforslag. Det vil åpne opp for at man når som helst under behandlingen av en sak som er supplert med ettersendte saksdokumenter, ikke bare kan utsette saken, men kreve den tatt av sakslisten av bare 1/3 av de fremmøtte. Det er ikke noe lovforbud mot å fremme utsettelsesforslag sent i saksbehandlingen, f.eks. som følge av debatten under realitetsbehandling av saken. Er mindretallet misfornøyd med hvilken retning debatten og flertallet tar, vil de altså kunne fremme utsettelsesforslag med krav om at dette skal oppfattes som å motsette seg behandling av saken og derigjennom få saken tatt av sakskartet.

Det må være en klar forutsetning for i det hele tatt å kunne fremme et utsettelsesforslag til en sak, at saken faktisk står på sakslisten med intensjon om å behandles, dvs. at ingen har motsatt seg behandling av saken. Møtet foregikk etter en enstemmig godkjent innkalling og dagsorden, jf. videoopptak fra møtet. Dermed er det ingen som har motsatt seg behandling etter kommuneloven § 11-3 siste ledd, men tvert imot har godkjent slik behandling ved positivt vedtak. Dermed har organet også enstemmig konkludert med at foreliggende sakspapirer er både tidsnok fremkommet og tilstrekkelig til å behandle saken.

I lys av at mindretallet også hadde godkjent både innkalling og dagsorden, fremstår kommunedirektørens premiss og konklusjon som både underlig og åpenbart feil.

Det følger av kommunedirektørens konklusjon om at det foreligger en feil ved vedtaket, at han også må utrede om feilens karakter er slik at den har påvirket vedtakets innhold.

I foreliggende tilfelle er den sentrale anførselen for kommunedirektørens konklusjon at sakspapirer er sendt ut etter innkalling, og de lovfortolkninger som gjøres utfra dette. Skulle man likevel gi kommunedirektøren rett i sin konklusjon, dvs. at mindretallet utøvet sin rett til å motsette seg behandling av saken gjennom sitt utsettelsesforslag, er det likevel et faktum at flertallet fant saken tilstrekkelig belyst for realitetsbehandling. Det er derfor grunn til å regne med at det ikke har påvirket vedtakets innhold, jf. kommuneloven 27-3, 4. ledd, jf. forvaltningsloven § 41. Avgjørelsen er således likevel gyldig. Det er for øvrig en mangel ved lovlighetskontrollen at kommunedirektøren ikke har utredet denne siden ved saken.

De øvrige prosessuelle anførslene fører ikke kommunedirektøren fram til konklusjon om ugyldig vedtak:

o Frist for innkalling

o Ekstraordinært eller ordinært møte

o Hasteparagrafen

o Er saken forsvarlig utredet?

Det er heller ikke anført mangler etter kommuneloven § 27-3, 1. ledd, litra a eller b.

2. Kommunedirektørens innstilling punkt 2 strykes.

Protokolltilførsel fra Sp, SV og R:

SP, SV og R er svært overrasket over at flertallet i kommunestyret ikke følger kommunedirektørens konklusjon om at lovlighetskontrollen skal tas til følge.

Partiene SP og SV stemte i formannskapsmøtet 18. desember mot å innkalle kommunestyret til ekstraordinært møte 21. desember kl. 20. Vi utgjorde 4 av 9 representanter i formannskapet. Dette må ses på som en klar intensjon om at vi motsatte oss at saken i det hele tatt skulle behandles. Ved konstitueringen av kommunestyremøtet 21. desember etterspurte representanten Akre hvilken hjemmel kommunestyret var innkalt etter, og fikk svar fra kommunedirektøren om at det var en ordinær innkalling og ikke hjemlet i noen hasteparagraf. Vi fremmet derfor ikke på nytt forslag om å motsette oss innkalling og dagsorden, men foreslo å utsette saken med en klar begrunnelse som vist i lovlighetskontrollen.

Vi mener vedtaket i saken er et klart brudd på demokratiske spilleregler, og at vi hadde full rett til å stoppe behandlingen av saken når over 1/3 av organets medlemmer mente at kravene for innkallingen ikke var oppfylt som skissert i kommuneloven § 11-3.

Partiene SP, SV og R er svært bekymret for hvilke demokratiske spilleregler flertallet i Trysil kommunestyre legger til grunn for behandling av politiske saker i resten av denne valgperioden. Innkalling på få dager, sakspapirer som ikke følger innkallingen, og manglende tilrettelegging for at vi som folkevalgte skal kunne utføre vår plikt og rett, er ikke et åpent, gjennomsiktig lokaldemokrati verdig.

Partiene SP, SV og R ser fram til avklaring hos Statsforvalteren av hvordan loven om innkalling, realitetsbehandlinger, forsvarlig saksbehandling og åpenhet skal fortolkes. Vi håper også at Statsforvalteren vil svare ut de delene av lovlighetskontrollen som kommunedirektøren ikke har svart ut. Hvorvidt saken er tilstrekkelig utredet, og hvorvidt det er brudd på offentlighetsloven ved saksbehandlingen som delvis var/ikke er unndratt offentligheten, samt at Statsforvalteren vurderer forholdet knyttet til habilitet/inhabilitet i kommunestyrets behandling av lovlighetskontrollen, der tidligere inhabile representanter var med i behandlingen av saken, jf. kommuneloven § 11-10 og forvaltningsloven § 6 andre ledd.