Høringsinnspill til rapporten Sannhet og forsoning

Kommunestyrets behandling i møte 19.03.2024:

Ordfører orienterte om at kommunedirektøren allerede hadde sendt inn høringsuttalelsen med forbehold om kommunestyrets godkjennelse da det ikke var mulig å få utsatt høringsfristen.

Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

Kommunestyrets vedtak i møte 19.03.2024:

Trysil kommunes høringsuttalelse til rapporten Sannhet og forsoning:

Trysil kommune gir sin tilslutning til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Det er særlig forholdene til skogfinner som er aktuelt for Trysil kommune å uttale seg om, da det på 1670-tallet innvandret finner som slo seg ned i søre og vestre Trysil. I dag er det anslått at 13 % av kommunens innbyggere bor i de gamle finnegrendene. Minst 50 % av innbyggerne i Trysil er etterkommere av skogfinner.

Skogfinnene som slo seg ned i Trysil, hadde en bedre integrasjonsprosess enn i mange andre kommuner. Årsakene til dette er flere, men hovedårsaken synes å være at skogfinnene på Trysil Finnskog tidlig ble selveiere. Store svedjerugavlinger la grunnlaget for skogfinnenes økonomiske framgang. Det førte igjen til at skogfinnene hadde store buskap. Skogfinnegrendene i Trysil ligger også etter sentrale gjennomfartsårer, slik at de fikk god kontakt med folk på veg til og fra Trysil.

Skogfinnene i Osen hadde tilgang på Glommavassdraget, og skogbruket fikk tidlig stor økonomisk betydning, noe som senere bredte seg videre østover i Trysil da flere vassdrag ble åpnet for tømmerleveranser. Finnene bodde gunstig til ved disse vassdragene som bidro til økonomi og status i forhold til mange andre i bygda.

Beskrivelser av skogfinnene i nedtegnelsene til presten Axel Christian Smith i 1784 viser til et ressurssterkt folk.

Skogfinnene som utvandret fra Finland på slutten av 1500-tallet, hadde med seg slektsnavn noe som ikke var vanlig i Norge og Sverige. Tradisjonen her var patronym, dvs. at man fikk farens fornavn med endingen son/datter. Siden prestene foretrakk å forandre på den norske tradisjonen, mistet alle skogfinnene etternavnene sine. Den norske navneloven gjør det vanskelig å ta tilbake de skogfinske slektsnavnene for dem som ønsker dette.

I Trysil finnes det over 250 skogfinske stedsnavn og 27 skogfinske slektsnavn er dokumentert. 14 av 28 ordførere i Trysil har skogfinske aner.

I moderne tid har i skolen på Vestre Trysil oppvekstsenter gjennomført et 5-årig opplæringsprogram for elevene for å lære dem om den skogfinske kulturarven. Det avsluttes med å sette opp et spel i Søre Osen om skogfinnenes innvandring, Gudslånet, hvert femte år fra 2007. Manuset er spesialskrevet, og aktører og skuespillere er et samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Samarbeidspartnere til skolen er historielag og grendelag.

Historielagene på Trysil Finnskog (alle startet 1996-1997) har vært aktive for å ivareta skogfinnenes historie og kulturarv. Tiltak som har vært gjennomført:

• Satt opp minnestener om finneinnvandringa i Varaholla, Lutnes, Søre Osen

• Tørberget Historielag har utgitt sitt årsskrift siden 1997

• Ryddet og vedlikeholdt alternativ finnskogled – Storsvea grendeforening (Nygardsmarsjen årlig)

• 1999 Arr. Tørberget: Finlandstur med 57 deltakere

• 2001-2015 Søre Osen, fire egne bygdebøker = 30 000+ bilder og dokumenter

• 2000 Trysilboka 8, Vestre Trysil

• 2005 Skandinavisk skogfinnekonferanse Tørberget 47 deltakere (FINNSAM)

• Deltakelse FINNSAM, NSFI, SVFF, Finnskogtinget

• Flere finnskogforedrag i alle historielagene, 20-90 deltakere

• 2014 -> Søre Trysil: Magiske tegn, Klesdrakter, oppussing av kvern

• 2015 -> Skogfinnemonument i Galåsen

• 2017 Heftet Skogfinnene i Skandinavia, med FINNSAM og Finnskogen Natur & kulturpark

• 2017 Skandinavisk skogfinsk konferanse Søre Trysil, 120 deltakere (FINNSAM)

• 2017 Dendrokronologikurs for historielagene på hele Finnskogen

• 2018 Prosjekt med skilting av finske stedsnavn i Tørberget og Søre Trysil

• Søre Trysil Historielag har gitt ut årbok siden 2019

• 2020 Boka Trysil Finnskog – de første generasjonene, solgt i snart 1 500 eks.

• 2020-2022 Dendrokronologiprosjekt, Norges største noensinne: 185 bygninger

• 2019-2021 Fremmed blod, NRK + bok/Marte Hallem

• 2021 Søre Osen Historielag 25 år, jubileumsberetning

• 2021 Gamle Trysilvegen åpnet (ryddet og merket 2016-2020) = til Finnskogleden

• 2021 Norges eneste finnehesje innviet i Tørberget 14. august, Mieskuva 2022

• 2022 300-års jubileum Varaholla/Nyhus, skrift, utstilling, grendevandring, stier

• 2022 352-års jubileum Trysil Finnskog, 13. august (2020), stor feiring på Solbakken

• 2022 Trysil kommunes kulturpris til Søre Osen historielag, Søre Trysil historielag og Tørberget historielag for bl.a. arbeidet med skogfinsk historie

• Deltakelse og forarbeider siden starten av Vestre Trysil oppvekstsenters 5-årige skogfinneprosjekt og spelet Gudslånet

Trysil kommune synes det er viktig at kulturhistorien til skogfinnene lever videre og tas vare på i framtida. Trysil kommune gir innspill på at følgende tiltak som kan virke forsonende, bør vurderes nasjonalt:

• Støtteordning til å kunne finansiere formidling f.eks. teater/spel og bokutgivelser med tematikk om skogfinnenes historie og kultur

• Styrke opplæringen i grunnskolen om skogfinnenes historie og kultur via pensum og prosjekter

• Støtteordninger til akademisk forskning på skogfinnekultur

• Endring i navneloven slik at det blir lettere å ta tilbake sitt skogfinske etternavn

• Gi ressurser til å ivareta, systematisere og formidle de restene som finnes av det finske språket i stedsnavn, slektsnavn og tradisjoner

• Gi ressurser til å ivareta miljøer og byggeskikk som er igjen etter skogfinnene

Dette er tiltak som Trysil kommune vil gjøre:

• Trysil kommune ivaretar formidling av den skogfinske historien og kulturen gjennom grunnskolens opplæring. I dette inngår opplæring av lærerne. Eksempel er spelet Gudslånet og prosjektet Bygda mi der 7. trinn har skogfinner som tema.

• Trysil kommune vil ta del i kunnskapen som er samlet og dokumentert om skogfinnenes historie, og spesielt prosjektet om bygningene på Trysil Finnskog.

• Bidra til å ta vare på historien, kulturarven og bygningene etter skogfinnene