Høringssvar fra Trysil kommune på NOU 2026:9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem

Kommunestyrets behandling i møte 22.09.2026:

Forslag til høringsuttalelse fra ordfører:

Trysil kommune takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse til NOU 2026:9. Kommunen registrerer at utredningen i hovedsak omhandler statlige skatter og avgifter, og at de direkte økonomiske konsekvensene for kommunesektoren er begrensede. Samtidig mener Trysil kommune at enkelte av forslagene kan få betydelige konsekvenser for kommuner med et næringsliv som er sterkt basert på reiseliv, fritidsboliger og privat eierskap. Reiseliv og merverdiavgift Trysil kommune er særlig opptatt av forslag som kan innebære utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget eller økte avgiftsbelastninger for reiselivsrelaterte tjenester. Reiselivet er den viktigste private næringen i Trysil og danner grunnlaget for et stort antall arbeidsplasser, betydelige investeringer og omfattende lokal verdiskaping. En økning i merverdiavgiftsbelastningen vil føre til høyere priser for gjestene, som kan gi redusert konkurransekraft og lavere etterspørsel etter reiselivsprodukter. Dette vil være spesielt utfordrende i konkurransen med svenske destinasjoner og andre internasjonale reisemål. Trysil kommune mener derfor at merverdiavgiften for reiselivsnæringen ikke må økes. Sekundært mener vi at konsekvensene av eventuelle endringer i merverdiavgiften for reiselivsnæringen må utredes grundigere før forslagene eventuelt følges opp. Fritidsboliger og hyttekommuner Trysil kommune vil også påpeke at konsekvensene av endret verdsetting og beskatning av fritidsboliger bør utredes nærmere. Som en av landets største hyttekommuner er store deler av lokal verdiskaping knyttet til fritidsboliger, eiendomsutvikling og tilhørende tjenesteyting. Endringer som øker den samlede skattebelastningen for fritidsboliger, kan påvirke investeringsviljen og etterspørselen etter nye fritidsboliger. Dette kan igjen få konsekvenser for bygg- og anleggsnæringen, lokale leverandører og kommunens samlede næringsutvikling. Kommunen ber derfor om at virkninger for hyttekommuner vurderes særskilt i det videre arbeidet. Investeringsvilje og lokalt eierskap Trysil kommune ser samtidig positivt på tiltak som kan styrke investeringskapasiteten i lokalt og familieeid næringsliv. Mange virksomheter i kommunen er lokalt eid, og et mer forutsigbart skattesystem kan bidra til økt investeringsvilje, bedre muligheter for generasjonsskifte og fortsatt utvikling av arbeidsplasser og næringsaktivitet i distriktene. Kommunen mener derfor at det er viktig å vurdere forslagene ut fra hvilken effekt de samlet sett har på verdiskaping og investeringer i distriktskommuner. Konklusjon Trysil kommune mener at NOU 2026:9 i for liten grad belyser konsekvensene for kommuner med stor fritidsboligsektor og reiselivsbasert næringsliv. Kommunens viktigste merknad gjelder mulige endringer i merverdiavgiften for reiselivet. Trysil kommune mener at forslag som innebærer økt merverdiavgiftsbelastning for reiselivsnæringen ikke bør følges opp. Reiselivet er kommunens viktigste private næring og danner grunnlag for betydelig sysselsetting, verdiskaping og bosetting. Økte avgifter vil kunne svekke næringens konkurranseevne, særlig i møte med internasjonale destinasjoner og grenseoverskridende konkurranse. For øvrig mener kommunen at konsekvensene for hyttekommuner, distriktsnæringsliv, investeringer, sysselsetting og bosetting bør utredes nærmere før konkrete lovforslag fremmes.

Tilleggsforslag fra SV og R ved Stine Akre:

Skattekommisjonens forslag tetter ikke det viktigste hullet i den norske skattepolitikken, ved at det ikke foreslås større skattetrykk på store kapitalinntekter. Det gjør at den alle rikeste prosenten betaler mindre i skatt enn folk flest. Formueskatten bør innrettes slik at folk skattes etter evne ikke etter vilje.

1. Første setning i kapittelet "Investeringsvilje og lokalt eierskap" enstemmig fjernet.

2. Ordførers forslag fram til kapittelet "Reiseliv og merverdiavgift" vedtatt med 20 (Ap, Sp, H) mot 5 (SV, Frp og R) stemmer.

3. Første avsnitt under "Reiseliv og merverdiavgift" vedtatt med 23 (Ap, Sp, H, SV og R) mot 2 (Frp) stemmer.

4. Andre avsnitt under "Reiseliv og merverdiavgift" vedtatt med 14 (Ap, H, R og SVs Stine Akre) mot 11 (Sp, Frp og SVs Einar Lund) stemmer.

5. Tredje avsnitt under "Reiseliv og merverdiavgift" vedtatt med 23 (Ap, Sp, H, SV og R) mot 2 (Frp) stemmer.

6. Kapittelet "Fritidsboliger og hyttekommuner" vedtatt med 20 (Ap, Sp og H) mot 5 (SV, Frp og R) stemmer.

7. Kapitlene "Investeringsvilje og lokalt eierskap" og "Konklusjon" vedtatt med 20 (Ap, Sp, H) mot 5 (SV, Frp og R) stemmer.

8. Tilleggsforslaget fra SV og R vedtatt med 19 (Ap, Sp, SV og R) mot 6 (H og Frp) stemmer.

Kommunestyrets vedtak i møte 22.09.2026:

Trysil kommune takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse til NOU 2026:9. Kommunen registrerer at utredningen i hovedsak omhandler statlige skatter og avgifter, og at de direkte økonomiske konsekvensene for kommunesektoren er begrensede. Samtidig mener Trysil kommune at enkelte av forslagene kan få betydelige konsekvenser for kommuner med et næringsliv som er sterkt basert på reiseliv, fritidsboliger og privat eierskap. Reiseliv og merverdiavgift Trysil kommune er særlig opptatt av forslag som kan innebære utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget eller økte avgiftsbelastninger for reiselivsrelaterte tjenester. Reiselivet er den viktigste private næringen i Trysil og danner grunnlaget for et stort antall arbeidsplasser, betydelige investeringer og omfattende lokal verdiskaping. En økning i merverdiavgiftsbelastningen vil føre til høyere priser for gjestene, som kan gi redusert konkurransekraft og lavere etterspørsel etter reiselivsprodukter. Dette vil være spesielt utfordrende i konkurransen med svenske destinasjoner og andre internasjonale reisemål. Trysil kommune mener derfor at merverdiavgiften for reiselivsnæringen ikke må økes. Sekundært mener vi at konsekvensene av eventuelle endringer i merverdiavgiften for reiselivsnæringen må utredes grundigere før forslagene eventuelt følges opp. Fritidsboliger og hyttekommuner Trysil kommune vil også påpeke at konsekvensene av endret verdsetting og beskatning av fritidsboliger bør utredes nærmere. Som en av landets største hyttekommuner er store deler av lokal verdiskaping knyttet til fritidsboliger, eiendomsutvikling og tilhørende tjenesteyting. Endringer som øker den samlede skattebelastningen for fritidsboliger, kan påvirke investeringsviljen og etterspørselen etter nye fritidsboliger. Dette kan igjen få konsekvenser for bygg- og anleggsnæringen, lokale leverandører og kommunens samlede næringsutvikling. Kommunen ber derfor om at virkninger for hyttekommuner vurderes særskilt i det videre arbeidet. Investeringsvilje og lokalt eierskap Mange virksomheter i kommunen er lokalt eid, og et mer forutsigbart skattesystem kan bidra til økt investeringsvilje, bedre muligheter for generasjonsskifte og fortsatt utvikling av arbeidsplasser og næringsaktivitet i distriktene. Kommunen mener derfor at det er viktig å vurdere forslagene ut fra hvilken effekt de samlet sett har på verdiskaping og investeringer i distriktskommuner. Konklusjon Trysil kommune mener at NOU 2026:9 i for liten grad belyser konsekvensene for kommuner med stor fritidsboligsektor og reiselivsbasert næringsliv. Kommunens viktigste merknad gjelder mulige endringer i merverdiavgiften for reiselivet. Trysil kommune mener at forslag som innebærer økt merverdiavgiftsbelastning for reiselivsnæringen ikke bør følges opp. Reiselivet er kommunens viktigste private næring og danner grunnlag for betydelig sysselsetting, verdiskaping og bosetting. Økte avgifter vil kunne svekke næringens konkurranseevne, særlig i møte med internasjonale destinasjoner og grenseoverskridende konkurranse. For øvrig mener kommunen at konsekvensene for hyttekommuner, distriktsnæringsliv, investeringer, sysselsetting og bosetting bør utredes nærmere før konkrete lovforslag fremmes.

For øvrig mener kommunestyret i Trysil at skattekommisjonens forslag ikke tetter det viktigste hullet i den norske skattepolitikken, ved at det ikke foreslås større skattetrykk på store kapitalinntekter. Det gjør at den alle rikeste prosenten betaler mindre i skatt enn folk flest. Formueskatten bør innrettes slik at folk skattes etter evne ikke etter vilje.