KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte

Kommunestyrets behandling i møte 17.02.2026:

Forslag fra Ap, Sp, H, Frp, SV og R ved Oddmund Myhr:

KS debatthefte 2026 – Tid for taktskifte Trysil kommunes høringsinnspill. Saken er drøftet politisk og følgende innspill gis fra Trysil kommune:

SPØRSMÅL 1: Hva må vi gjøre i vår kommune de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd?

• Skape en felles forståelse hos politikere og administrasjon for hvorfor vi trenger omstilling og endring i tjenesteytingen vår. Bli enige om mål og retning samt definere nivået på «godt nok».

• Informasjon til innbyggerne om de prosesser som det jobbes med og dialog med aktuelle grupper

• Gode og åpne endringsprosesser der arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud møtes på gode arenaer.

• God implementering i hele organisasjonen som omfattes av endring.

• Ta i bruk og videreutvikle digitale og robotiserte/automatiserte løsninger, som bidrar til effektiv og forsvarlige ressursutnyttelse. Som for eksempel:

medisinlevering med drone, dette vil bidra til å frigjøre bemanning og skape trygghet for brukerne. Regionalt samarbeid som samordner, innoverer, piloterer og deler kompetanse

• Se på bedre løsninger for oppgavefordeling, arbeidstidsordninger, sykefraværsoppfølging og rekruttering.

• Styrke og øke fokuset på samhandling mellom kommunen, privat sektor og frivilligheten

• Øke fokuset på boligutvikling og næringsutvikling SPØRSMÅL 2: Hvordan kan vi i vår kommune de neste to årene ta i bruk de arbeidskraftressursene som finnes?

• Skaffe oss oversikt over hvilken kompetanse vi har, og hva vi mangler. Dette er planlagt som et av de første tiltakene i Bygdevekstavtalen (Innlandspiloten). Kartleggingen skal brukes til å planlegge rekruttering, kompetanseheving og samarbeid med utdanningsinstitusjoner om skreddersydde utdanningsopplegg.

• Økt innsats mot utenforskap – inkludere flere i arbeidslivet

• Økt Samarbeid med NAV, og næringsliv for å få flere ut i arbeid. Bl.a. øke tiltak for yrkesrettet arbeidstrening.

• Se på integreringsarbeidet i kommunen. Er måloppnåelse i forhold til språkopplæring og sysselsetting god nok. For eksempel utvikle flere praksisplasser i kommunen og næringslivet-.

• Vi må se på organisering av arbeidstid som f.eks. fleksible turnusordninger, og oppgavedeling. Oppgavedeling må sikre at rett kompetanse benyttes på rett plass.

• Vi må redusere sykefravær gjennom et godt arbeidsmiljø, tydelig ledelse, bedre ressursutnyttelse, og HMS arbeid SPØRSMÅL 3: Hva må vi prioritere i vår kommune for å styrke beredskapsevnen både i egenorganisasjon og i lokalsamfunnet?

• Oppdatere vår ROS-analyse og våre beredskapsplaner med scenarier som for eksempel krig, ekstremvær og cyberangrep, Analyse av hvor vi er sårbare.

• Sikre at kommunalt beredskapsråd er rett sammensatt

• Informasjonsarbeid mot befolkning for privat beredskap som bidrar til å styrke egenberedskapen

• Gjennomføre beredskapsøvelser

• Delta i regionalt samarbeid om beredskap, både med nabokommuner i fylket og over grensa

• Sikkerhet og beredskap innen strømforsyning

• Øke selvforsyningsgraden og sikre at landbruket opprettholdes i hele landet som en viktig del av totalberedskapen

• Beredskap handler også om demokrati og tillit, og det er svært viktig at demokratiske prosesser fungerer tilfredsstillende og at befolkningen føler at deres stemmer blir hørt. Det at folk erfarer at det nytter å engasjere seg er god beredskap.

• Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap. Når folk har trygghet, har de overskudd til å delta – til å engasjere seg, til å si fra.

Sluttkommentar:

Kommune-Norge er i dag underfinansiert. Det finnes ikke samsvar mellom arbeidsoppgaver/velferdstjenester som er delegert kommunene, og økonomiske

ressurser til å gjennomføre dem. Staten, både regjering og storting, pålegger

kommunene stadig flere oppgaver uten at det følger tilstrekkelige økonomiske/andre ressurser med. Underfinansierte reformer er mer normalen enn unntaket. Denne ubalansen forsterker gapet mellom folks forventninger og kommunens reelle mulighet til å tilby gode nok velferdstjenester. Kommune -Norge trenger økte rammeoverføringer fra staten, og fullfinansierte reformer. Uten at finansieringen kommer på plass, vil dette svekke tilliten til lokaldemokratiet og gjøre det vanskelig for folkevalgte i kommunene å prioritere og gjennomføre gode løsninger. Norske kommuner er gode på omstilling og effektivisering, men for å møte demografiutfordringen og rekruttere arbeidskraft,

trenger kommunene økte rammer og en nasjonal kompetanseplan. Samtidig trenger

vi mindre byråkrati, pålegg og rapportering.

Kommunestyrets vedtak i møte 17.02.2026:

Saken er drøftet politisk og følgende innspill gis fra Trysil kommune:

SPØRSMÅL 1: Hva må vi gjøre i vår kommune de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd?

• Skape en felles forståelse hos politikere og administrasjon for hvorfor vi trenger omstilling og endring i tjenesteytingen vår. Bli enige om mål og retning samt definere nivået på «godt nok».

• Informasjon til innbyggerne om de prosesser som det jobbes med og dialog med aktuelle grupper

• Gode og åpne endringsprosesser der arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud møtes på gode arenaer.

• God implementering i hele organisasjonen som omfattes av endring.

• Ta i bruk og videreutvikle digitale og robotiserte/automatiserte løsninger, som bidrar til effektiv og forsvarlige ressursutnyttelse. Som for eksempel:

medisinlevering med drone, dette vil bidra til å frigjøre bemanning og skape trygghet for brukerne. Regionalt samarbeid som samordner, innoverer, piloterer og deler kompetanse

• Se på bedre løsninger for oppgavefordeling, arbeidstidsordninger, sykefraværsoppfølging og rekruttering.

• Styrke og øke fokuset på samhandling mellom kommunen, privat sektor og frivilligheten

• Øke fokuset på boligutvikling og næringsutvikling SPØRSMÅL 2: Hvordan kan vi i vår kommune de neste to årene ta i bruk de arbeidskraftressursene som finnes?

• Skaffe oss oversikt over hvilken kompetanse vi har, og hva vi mangler. Dette er planlagt som et av de første tiltakene i Bygdevekstavtalen (Innlandspiloten). Kartleggingen skal brukes til å planlegge rekruttering, kompetanseheving og samarbeid med utdanningsinstitusjoner om skreddersydde utdanningsopplegg.

• Økt innsats mot utenforskap – inkludere flere i arbeidslivet

• Økt Samarbeid med NAV, og næringsliv for å få flere ut i arbeid. Bl.a. øke tiltak for yrkesrettet arbeidstrening.

• Se på integreringsarbeidet i kommunen. Er måloppnåelse i forhold til språkopplæring og sysselsetting god nok. For eksempel utvikle flere praksisplasser i kommunen og næringslivet-.

• Vi må se på organisering av arbeidstid som f.eks. fleksible turnusordninger, og oppgavedeling. Oppgavedeling må sikre at rett kompetanse benyttes på rett plass.

• Vi må redusere sykefravær gjennom et godt arbeidsmiljø, tydelig ledelse, bedre ressursutnyttelse, og HMS arbeid SPØRSMÅL 3: Hva må vi prioritere i vår kommune for å styrke beredskapsevnen både i egenorganisasjon og i lokalsamfunnet?

• Oppdatere vår ROS-analyse og våre beredskapsplaner med scenarier som for eksempel krig, ekstremvær og cyberangrep, Analyse av hvor vi er sårbare.

• Sikre at kommunalt beredskapsråd er rett sammensatt

• Informasjonsarbeid mot befolkning for privat beredskap som bidrar til å styrke egenberedskapen

• Gjennomføre beredskapsøvelser

• Delta i regionalt samarbeid om beredskap, både med nabokommuner i fylket og over grensa

• Sikkerhet og beredskap innen strømforsyning

• Øke selvforsyningsgraden og sikre at landbruket opprettholdes i hele landet som en viktig del av totalberedskapen

• Beredskap handler også om demokrati og tillit, og det er svært viktig at demokratiske prosesser fungerer tilfredsstillende og at befolkningen føler at deres stemmer blir hørt. Det at folk erfarer at det nytter å engasjere seg er god beredskap.

• Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap. Når folk har trygghet, har de overskudd til å delta – til å engasjere seg, til å si fra.

Sluttkommentar:

Kommune-Norge er i dag underfinansiert. Det finnes ikke samsvar mellom arbeidsoppgaver/velferdstjenester som er delegert kommunene, og økonomiske

ressurser til å gjennomføre dem. Staten, både regjering og storting, pålegger

kommunene stadig flere oppgaver uten at det følger tilstrekkelige økonomiske/andre ressurser med. Underfinansierte reformer er mer normalen enn unntaket. Denne ubalansen forsterker gapet mellom folks forventninger og kommunens reelle mulighet til å tilby gode nok velferdstjenester. Kommune -Norge trenger økte rammeoverføringer fra staten, og fullfinansierte reformer. Uten at finansieringen kommer på plass, vil dette svekke tilliten til lokaldemokratiet og gjøre det vanskelig for folkevalgte i kommunene å prioritere og gjennomføre gode løsninger. Norske kommuner er gode på omstilling og effektivisering, men for å møte demografiutfordringen og rekruttere arbeidskraft,

trenger kommunene økte rammer og en nasjonal kompetanseplan. Samtidig trenger

vi mindre byråkrati, pålegg og rapportering.