Høring - endring i plan- og bygningsloven - forbud mot nedbygging av myr

Kommunestyrets behandling i møte 28.10.2025:

Endringsforslag fra Ap, H og Frp ved Oddmund Myhr:

Trysil kommune sender sitt høringssvar basert på disse punktene:

• Trysil kommunestyre støtter i hovedtrekk opp om en strengere praksis mot nedbygging av myr og har også dette nedfelt i vår egen kommuneplan: «det er ekstra viktig å unngå nedbygging av myr og bygging over tregrensa» – jf. kommuneplanens samfunnsdel s. 30.

• Derimot mener Trysil kommunestyre at et direkte forbud i loven hvor dispensasjoner skal forvaltes av staten via statsforvalter er feilslått og vil virke mot sin hensikt. Kommunene er og må fortsatt være medspillere i klimapolitikken skal vi lykkes i omstilling og måloppnåelse. Da er ikke løsningen å ta ansvaret bort fra kommunene, men heller sette kommunene i stand til å forvalte ansvaret.

• Trysil kommunestyre mener i likhet med USS (Utmarkskommunenes sammenslutning, som vi er medlem av) at forslagene til lovendringer i høringsnotatet er for vidtrekkende ved kategorisk å slå fast at nedbygging av myr er forbudt. Vi mener at dagens rettslige reguleringer av myrområder med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretar behovet for særlige beskyttelsestiltak for myrområder av hensyn til disse områdenes evne til karbonlagring. I henhold til kommuneloven § 2-2 bør det kommunale selvstyre «ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål.»

• Trysil kommunestyre er altså skeptiske både til en direkte forbudsbestemmelse i loven og flytting av dispensasjonsmyndigheten. Skulle derimot loven allikevel bli vedtatt er vi sterkt uenig i at lovforslaget skal ha tilbakevirkende kraft til vedtatte reguleringsplaner.Det vil medføre store administrative konsekvenser for kommunen. Det fordrer at kommunen (kort tid etter forbudet trer i kraft) har ressurser til å gjennomgå alle tidligere vedtatte planer, vurdere behovet for revisjon av planene og eventuelt revidere planer som kommer i konflikt med myr. I slike revisjoner kan det også være behov for kartlegging av myr, noe som vil ha økonomiske konsekvenser for kommunen. I den forbindelse stiller vi spørsmål ved om det er kommunen eller tiltakshaver som får ansvaret for og kostnadene ved å gjennomføre slike utredninger innenfor områder som er regulert av private. Videre mener Trysil kommune at forslaget om å gi forbudet tilbakevirkende kraft, utfordrer prinsippet om forutsigbarhet i planleggingen, jf. plan- og bygningsloven § 1-1 fjerde ledd. Hvis forbudet får virkning for allerede vedtatte reguleringsplaner, bør kommunen ha adgang til å gi dispensasjon i tilfeller der noen allerede har innrettet seg fysisk eller økonomisk etter gjeldende plan, og nå risikerer å ikke kunne fullføre utbyggingen.

• Trysil er Norges største skogkommune, og med stor aktivitet er man avhengig av et velfungerende skogsbilvegnett. Ettersom mye av den registrerte myra i Trysil ligger i den produktive skogen, vil et forbud mot nedbygging av myr kunne ha betydning for bygging/ombygging av landbruksveger. Selv om landbruksveger i Trysil svært sjeldent berører myr, vil det i noen tilfeller være nødvendig fordi det ikke finnes gode alternativer for å legge dem utenom. Trysil kommune mener at det fortsatt må være tillatt å bygge landbruksveger på myr og bæresvak mark, der det kan forutsettes at myra ikke punkteres eller graves ut. Det kan i så fall stilles krav om å unngå at vegen endrer vannbalansen i myra eller forringer dens funksjon.

• Det må foreligge en klar definisjon av hva myr er og dens funksjoner. Forbudet avgrenses til myr dypere enn 30 cm og at forbudet er avgrenset til tiltak som endrer vannbalansen, reduserer eller forringer myras økologiske funksjon og dens evne til karbonlagring.

• Trysil kommunestyre ønsker en fortgang i arbeidet med landsdekkende kartdatabase med myrforekomster samt en definisjon av ulike myrforekomster før ytterligere tiltak iverksettes. Tiltak må baseres på faktagrunnlag. Kartdatabasen skal være på plass før loven trer i kraft.

• Trysil kommunestyre understreker at behovet for kunnskapsbasert ivaretakelse av biologisk mangfold i arealplanleggingen generelt, og i dette tilfellet bevaring av myr spesielt, er viktig. Trysil kommune har dette som førende prinsipp i egne planer, målsettinger og forvaltning og føler derfor at dette lovforslaget ikke styrker intensjonen til klima og miljødepartementet.

Endringsforslag fra AP, H, Frp vedtatt med 16 (Ap, H, Frp, Sps Ole André Storsnes og Elisabeth Onsager) mot 9 stemmer (Sps Erik Sletten, Inger Eugenia Sørensen Tone Merete Øvergård, Per Gunnar Stensvaag, Bjørn Erik Støa og Amalie Lund Herfindal, SV og R) som stemte for formannskapets innstilling. Kommunestyrets vedtak i møte 28.10.2025:

Trysil kommune sender sitt høringssvar basert på disse punktene:

• Trysil kommunestyre støtter i hovedtrekk opp om en strengere praksis mot nedbygging av myr og har også dette nedfelt i vår egen kommuneplan: «det er ekstra viktig å unngå nedbygging av myr og bygging over tregrensa» – jf. kommuneplanens samfunnsdel s. 30.

• Derimot mener Trysil kommunestyre at et direkte forbud i loven hvor dispensasjoner skal forvaltes av staten via statsforvalter er feilslått og vil virke mot sin hensikt. Kommunene er og må fortsatt være medspillere i klimapolitikken skal vi lykkes i omstilling og måloppnåelse. Da er ikke løsningen å ta ansvaret bort fra kommunene, men heller sette kommunene i stand til å forvalte ansvaret.

• Trysil kommunestyre mener i likhet med USS (Utmarkskommunenes sammenslutning, som vi er medlem av) at forslagene til lovendringer i høringsnotatet er for vidtrekkende ved kategorisk å slå fast at nedbygging av myr er forbudt. Vi mener at dagens rettslige reguleringer av myrområder med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretar behovet for særlige beskyttelsestiltak for myrområder av hensyn til disse områdenes evne til karbonlagring. I henhold til kommuneloven § 2-2 bør det kommunale selvstyre «ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål.»

• Trysil kommunestyre er altså skeptiske både til en direkte forbudsbestemmelse i loven og flytting av dispensasjonsmyndigheten. Skulle derimot loven allikevel bli vedtatt er vi sterkt uenig i at lovforslaget skal ha tilbakevirkende kraft til vedtatte reguleringsplaner.Det vil medføre store administrative konsekvenser for kommunen. Det fordrer at kommunen (kort tid etter forbudet trer i kraft) har ressurser til å gjennomgå alle tidligere vedtatte planer, vurdere behovet for revisjon av planene og eventuelt revidere planer som kommer i konflikt med myr. I slike revisjoner kan det også være behov for kartlegging av myr, noe som vil ha økonomiske konsekvenser for kommunen. I den forbindelse stiller vi spørsmål ved om det er kommunen eller tiltakshaver som får ansvaret for og kostnadene ved å gjennomføre slike utredninger innenfor områder som er regulert av private. Videre mener Trysil kommune at forslaget om å gi forbudet tilbakevirkende kraft, utfordrer prinsippet om forutsigbarhet i planleggingen, jf. plan- og bygningsloven § 1-1 fjerde ledd. Hvis forbudet får virkning for allerede vedtatte reguleringsplaner, bør kommunen ha adgang til å gi dispensasjon i tilfeller der noen allerede har innrettet seg fysisk eller økonomisk etter gjeldende plan, og nå risikerer å ikke kunne fullføre utbyggingen.

• Trysil er Norges største skogkommune, og med stor aktivitet er man avhengig av et velfungerende skogsbilvegnett. Ettersom mye av den registrerte myra i Trysil ligger i den produktive skogen, vil et forbud mot nedbygging av myr kunne ha betydning for bygging/ombygging av landbruksveger. Selv om landbruksveger i Trysil svært sjeldent berører myr, vil det i noen tilfeller være nødvendig fordi det ikke finnes gode alternativer for å legge dem utenom. Trysil kommune mener at det fortsatt må være tillatt å bygge landbruksveger på myr og bæresvak mark, der det kan forutsettes at myra ikke punkteres eller graves ut. Det kan i så fall stilles krav om å unngå at vegen endrer vannbalansen i myra eller forringer dens funksjon.

• Det må foreligge en klar definisjon av hva myr er og dens funksjoner. Forbudet avgrenses til myr dypere enn 30 cm og at forbudet er avgrenset til tiltak som endrer vannbalansen, reduserer eller forringer myras økologiske funksjon og dens evne til karbonlagring.

• Trysil kommunestyre ønsker en fortgang i arbeidet med landsdekkende kartdatabase med myrforekomster samt en definisjon av ulike myrforekomster før ytterligere tiltak iverksettes. Tiltak må baseres på faktagrunnlag. Kartdatabasen skal være på plass før loven trer i kraft.

• Trysil kommunestyre understreker at behovet for kunnskapsbasert ivaretakelse av biologisk mangfold i arealplanleggingen generelt, og i dette tilfellet bevaring av myr spesielt, er viktig. Trysil kommune har dette som førende prinsipp i egne planer, målsettinger og forvaltning og føler derfor at dette lovforslaget ikke styrker intensjonen til klima og miljødepartementet.