Interpellasjon fra KrF - Brannsikkerhet i Stange kommune

Interpellasjon Fredag 17. juli 2026 brøt det ut brann i et rekkehus i boligfeltet Stenseth i Krokstadelva i Drammen kommune. I løpet av få timer utviklet dette seg til den største boligbrannen i Norge i fredstid siden 1923. Over 100 boliger gikk tapt, og mer enn 400 mennesker måtte evakueres.

Ekspertene peker på flere faktorer som sammen gjorde brannen så alvorlig: tett trehusbebyggelse uten tilstrekkelige brannskiller, eldre bygningsmasse oppført etter svakere byggeforskrifter, tørke og sterk vind, bratt terreng som ga rask spredning oppover, overgang fra boligbrann til skog-/vegetasjonsbrann, og en beredskap som til tross for stor innsats ikke klarte å stanse spredningen i den innledende fasen. Justis- og beredskapsministeren har varslet at DSB skal gjennomgå hendelsen, og flere fageksperter etterlyser en nasjonal gjennomgang av brannsikkerheten i eldre boligstrøk.

Også i Stange har vi eldre, tett bebygde boligområder med rekkehus og eneboliger oppført etter tidligere tiders byggeforskrifter. Krokstadelva bør derfor være en anledning til å vurdere risikoen og beredskapen i egen kommune.

Jeg ber ordføreren redegjøre for:

1.Har kommunen oversikt over hvilke boligområder i Stange som har tilsvarende risikoprofil som Stenseth – tett trehusbebyggelse, eldre bygningsmasse og eventuelt utfordrende terreng/vegetasjon i nærheten? 2.Når ble brannforebyggende tilsyn sist gjennomført i disse områdene, og med hvilket resultat? 3.Har brann- og redningsvesenet tilstrekkelig kapasitet til å håndtere en hurtig eskalerende brann i tett bebyggelse, også ved samtidig skog-/vegetasjonsbrann? 4.Foreligger det oppdaterte evakueringsplaner for de mest sårbare boligområdene?

Vil formannskapet/administrasjonen ta initiativ til en risikokartlegging av brannsikkerheten i kommunens eldre boligstrøk, i lys av erfaringene fra Krokstadelva?

Kjell Bjørseth Stange KrF

Svar fra ordfører:

Ordføreren vil innledningsvis takke interpellanten for å løfte et viktig tema. Brannen i Krokstadelva viser hvor raskt en alvorlig hendelse kan utvikle seg når flere uheldige forhold opptrer samtidig, og hvor viktig både forebygging og god beredskap er.

Stange kommune arbeider systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Vi øver jevnlig, oppdaterer planverket vårt og samarbeider tett med Statsforvalteren, politi og brannvesen, sivile og militære myndigheter og frivilligheten. Samtidig legger vi stor vekt på forebygging. Den beste beredskapen er også å redusere risikoen for at alvorlige hendelser oppstår, og begrense konsekvensene dersom de først skjer.

Hendelser som den i Krokstadelva gir grunn til å se på egen beredskap med et kritisk blikk og vurdere om det er erfaringer vi kan lære av. Med det som utgangspunkt vil jeg svare på spørsmålene i interpellasjonen.

1. Har kommunen oversikt over hvilke boligområder i Stange som har tilsvarende risikoprofil som Stenseth – tett trehusbebyggelse, eldre bygningsmasse og eventuelt utfordrende terreng/vegetasjon i nærheten? Stange kommune og Hedmarken brannvesen IKS har ikke identifisert boligområder i kommunen som samlet sett har den samme risikoprofilen som området som ble rammet i Krokstadelva, med kombinasjonen av tett trehusbebyggelse, eldre bygningsmasse og terreng eller vegetasjon som kan bidra til rask brannspredning.

Det betyr ikke at vi ikke har områder eller bygg som krever særskilt oppmerksomhet. Brannvesenet arbeider kontinuerlig med å kartlegge områder og objekter hvor risikoen vurderes som forhøyet.

I 2025 og 2026 er det blant annet gjennomført kartlegging av flere rekkehusanlegg hvor det bor personer med nedsatt boevne. Disse vurderes nå for registrering som særskilte brannobjekter. Det vil i så fall innebære tettere oppfølging gjennom tilsyn og, der det er nødvendig, krav om brannforebyggende tiltak.

Hendelsen i Krokstadelva er samtidig en alvorlig påminnelse om hvor raskt en brann kan utvikle seg når flere uheldige forhold opptrer samtidig. Det er naturlig at vi tar med oss erfaringene derfra i det videre forebyggende arbeidet også i Stange.

2. Når ble brannforebyggende tilsyn sist gjennomført i disse områdene, og med hvilket resultat? Siden vi ikke har identifisert boligområder i Stange med den samme samlede risikoprofilen som i Krokstadelva, er det heller ikke gjennomført særskilte områdetilsyn på dette grunnlaget.

Brannvesenet har imidlertid kartlagt flere rekkehusanlegg i løpet av 2025 og 2026. Denne kartleggingen har vist at enkelte bygg bør følges nærmere opp.

Planen er at disse registreres som særskilte brannobjekter i løpet av året. Det innebærer at de vil bli fulgt opp med regelmessige tilsyn i planperioden 2027– 2030. Hensikten er nettopp å avdekke eventuelle svakheter og sørge for at nødvendige forebyggende tiltak blir gjennomført.

3. Har brann- og redningsvesenet tilstrekkelig kapasitet til å håndtere en hurtig eskalerende brann i tett bebyggelse, også ved samtidig skog-/vegetasjonsbrann? Hedmarken brannvesen organiserer og dimensjonerer beredskapen på bakgrunn av blant annet oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser og innenfor de rammene som er fastsatt. En hurtig eskalerende brann i tett bebyggelse, særlig dersom den samtidig utvikler seg til skog- eller vegetasjonsbrann, vil imidlertid være en svært krevende hendelse. En slik situasjon vil kunne utfordre kapasiteten både på selve skadestedet og når det gjelder å opprettholde nødvendig beredskap i resten av området.

Det er også viktig å være tydelig på at en hendelse av det omfanget vi så i Krokstadelva, er ekstraordinær. En så stor hendelse vil kunne overstige kapasiteten til den ordinære lokale beredskapen mange steder i landet. Da er systemet basert på at det raskt kan mobiliseres bistand fra nabobrannvesen og andre beredskapsressurser.

Denne høsten gjennomføres det dessuten en helhetlig gjennomgang av Hedmarken brannvesen. Der vurderes blant annet materiell og utstyr, plassering av ressurser, bemanning og organisering. Målet er å sikre at vi har et brannvesen som er dimensjonert og organisert i samsvar med både gjeldende krav og det faktiske risikobildet i kommunene våre.

4. Foreligger det oppdaterte evakueringsplaner for de mest sårbare boligområdene? Ja. Stange kommune har oppdaterte planer for evakuering og mottak av evakuerte ved større hendelser. Vi har en revidert evakueringsplan for perioden 2024–2028 og en operativ plan for evakuerte- og pårørendesenter, EPS, for samme periode. Begge ble sist revidert i februar 2026.

Planverket beskriver hvordan kommunen skal håndtere blant annet transport, mottak, innkvartering og oppfølging av mennesker som må evakueres. Vi har også etablerte mottakssteder og samarbeidsavtaler som gjør oss i stand til å håndtere evakueringer av ulik størrelse.

Det er politiet som leder en eventuell evakuering. Hvordan den gjennomføres, må nødvendigvis tilpasses den konkrete hendelsen – hvor den oppstår, hvor raskt den utvikler seg, og hvilke områder og mennesker som er berørt.

Kommunens beredskapsplaner er derfor ikke basert på én evakueringsplan for hvert enkelt boligområde. De er laget for at kommunen skal kunne bistå politiet og mobilisere nødvendige ressurser uansett hvor i Stange en alvorlig hendelse oppstår.

5. Vil formannskapet/administrasjonen ta initiativ til en risikokartlegging av brannsikkerheten i kommunens eldre boligstrøk, i lys av erfaringene fra Krokstadelva? Risikovurdering og kartlegging er allerede en del av det løpende forebyggende arbeidet til Hedmarken brannvesen. Jeg mener derfor at det mest naturlige er at erfaringene fra Krokstadelva tas inn i dette arbeidet, framfor at kommunen etablerer en egen parallell kartlegging.

Når DSBs gjennomgang av hendelsen foreligger, vil det også være naturlig at både kommunen og brannvesenet ser nærmere på hvilke erfaringer og anbefalinger som er relevante for oss.

En hendelse som denne gir grunn til å stille spørsmål ved egen beredskap og lære av det som har hendt. Det skal vi gjøre. Samtidig er det viktig å understreke at Stange kommune jobber aktivt med beredskap, øver jevnlig, og videreutvikler beredskapsplanene etter hvert som vi høster nye erfaringer. Vi skal derfor bygge videre på de etablerte faglige systemene for risikovurdering og bruker ny kunnskap til å forbedre det forebyggende arbeidet der det er behov.