Spørsmål til ordfører fra repr. Bysveen om beredskap

Spørsmål:

Siste dagers nyheter har blant annet vært preget av at norske sykehus må ha en beredskap på 7000 ekstra senger i tilfelle krig. Dette kommer fra både helseminister Vestre og forsvarsminister Sandvig. I 2025 hadde Stange kommune et økende antall liggedøgn i sykehuset pga ferdigbehandlet pasienter.

Så hvordan står det til med beredskapen i kommunen? Jeg vet det er en reserve-kapasitet på 6-8 senger ved Ottestad helse-og mestringssenter, men at disse foreløpig ikke er tatt i bruk pga bemanning. Hvor mange sengeplasser kan kommunen mobilisere i tilfelle krig utover disse nevnte?

Svar fra ordfører:

Regjeringen har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å oppdatere beredskapsplanene i helse- og omsorgssektoren. Bakgrunnen er behovet for å kunne håndtere en situasjon med krig på norsk territorium, der spesialisthelsetjenesten må kunne etablere om lag 7000 ekstra sengeplasser på landsbasis for behandling av krigsskadde, både sivile og militære.

I en slik situasjon vil sykehusene måtte prioritere de mest alvorlig og kritisk skadde pasientene. Det betyr samtidig at kommunene må være forberedt på å ta imot flere pasienter, og også pasienter med mer komplekse behov enn det vi normalt gjør i dag.

Stange kommune har derfor et kontinuerlig arbeid med helseberedskap og samfunnssikkerhet. Det siste året har helse- og omsorgstjenestene arbeidet med å oppdatere helseberedskapsplanverket, inkludert planer for kontinuitet i tjenestene, prioritering av tjenester i en krisesituasjon, tiltakskort for innkalling av ekstra personell og planer for etablering av ekstra sengekapasitet ved behov.

I forbindelse med pandemien ble det også utarbeidet planer for både ekstra sengeplasser og etablering av midlertidige løsninger og feltsykehus dersom situasjonen skulle kreve det. Disse erfaringene og planene er viktige å bygge videre på. Når det gjelder det konkrete spørsmålet om hvor mange ekstra sengeplasser kommunen kan mobilisere, vil det avhenge av situasjonen vi står i, tilgang på personell, utstyr og hvilke bygg og lokaler som kan tas i bruk. Det er derfor vanskelig å gi et eksakt tall i dag. Men kommunen har planer for å kunne skalere opp kapasiteten betydelig utover ordinær drift dersom situasjonen krever det.

Vi er samtidig opptatt av at Stange kommune skal være god på krisehåndtering. Vi har dyktige og dedikerte ansatte som arbeider med beredskap og samfunnssikkerhet hver eneste dag, blant annet gjennom en egen stilling som beredskapskoordinator. Kommunen har også erfaring fra både reelle hendelser og større som har gitt oss nyttige erfaringer og viktige læringspunkter, både når det gjelder samhandling, kommunikasjon, rolleforståelse og håndtering av komplekse situasjoner på tvers av ulike aktører og nivåer.

For kommunen handler beredskap om langt mer enn antall senger. Vi arbeider kontinuerlig med risiko- og sårbarhetsanalyser og øver jevnlig på ulike typer hendelser på flere nivåer i organisasjonen.

Som ordfører har jeg også faste beredskapsmøter hvor vi samler aktører fra kommunen, frivilligheten, nødetater, statlige og regionale myndigheter og andre samfunnsaktører. Erfaringene fra de siste årene viser hvor viktig dette samarbeidet er.

Vi vet aldri helt hva den neste krisen vil være. For få år siden handlet beredskap først og fremst om pandemi. Nå er oppmerksomheten i større grad rettet mot sikkerhetspolitikk og krig i Europa. Andre ganger kan det handle om ekstremvær, bortfall av strøm eller digitale angrep. Derfor må beredskapsarbeidet hele tiden utvikles, oppdateres og øves på – slik at kommunen er best mulig rustet til å håndtere ulike typer hendelser når de oppstår.