Interpellasjon fra MDG om anmerkinger i Stange-skolen

Interpellasjon:

Det er snart to år siden et flertall i kommunestyret, bestående av FrP, AP, SV, KrF, SP, Rødt, Høyre og Venstre vedtok å fjerne anmerkninger som virkemiddel for lærerne ved ungdomsskolene i Stange kommune. Dette skjedde da kommunestyret behandlet k-sak 27/24: forskrift om skoleregler for grunnskolen. I forkant av at kommunestyret skulle behandle saken, mottok kommunen flere høringsinnspill. Noe som var interessant med disse var at samtlige høringsinnspill vi mottok fra lærere, elever og foresatte ved ungdomsskolene var negative til å fjerne ordningen med anmerkninger. Likevel stemte flertallet av politikerne i Stange for kommunedirektøren sin innstilling, og fjernet anmerkningene.

Et av hovedargumentet for å fjerne anmerkninger var at den såkalte “analysen av anmerkningspraksisen” viste en skjevhet i hvilken type elev som får anmerkninger i Stangeskolen i dag. Vi i MDG er ikke uenig i denne observasjonen om at anmerkninger ikke fordeler seg likt ut over alle elevene. Men vi synes det er en logisk kortslutning og på grensen til komisk å bruke dette som argument. Med bakgrunn i denne logikken kunne vi nemlig avviklet fartsbøter. “Analysen av fartsbotpraksisen” viser jo også en skjevhet i hvilke bilister som blir rammet.

MDG fremmer selvsagt ikke denne interpellasjonen for å fjerne fartsbøter. Vi fremmer denne interpellasjonen for å gi kommunestyret mulighet til å reflektere over om det var riktig å fjerne nok et virkemiddel for lærerne. Vi har hatt anmerkningfri skole i to år snart, og nå kan vi stille spørsmålet: Har vi oppnådd det resultatet vi så for oss?

MDG er bekymret for at en del lærere nå opplever at terskelen for å ta kontakt med foresatte og gi tilbakemelding om uønsket orden/adferd er noe høyere enn før. Vi tror også at verktøyet, som var foreslått som et alternativ til anmerking: "Se eleven innenfra” hverken har gitt lærerne noe nytt eller nyttig, og at vedtaket alt i alt ikke har gjort at elevenes adferd blir forstått noe bedre enn før, som kanskje var målet til partiene som stemte for å fjerne anmerkinger.

Vedtaket vi gjorde for snart to år siden har begrenset ungdomsskolelærerne sin mulighet til å gi en umiddelbar reaksjon på uønsket adferd eller manglende orden. Dette er synd, fordi det over tid kan bygge dårlige kulturer i klassene. Terskelen for å komme et par minutter forsent til timen er lavere når man ikke møter en sanksjon som anmerking. Det samme gjelder terskelen for å glemme bøker, utstyr og gymtøy til timen, for å ikke snakke om terskelen for å ikke levere lekser, eller mangelfulle lekser. Og hvem gidder å ta av seg lua eller spytte ut tyggegummien når læreren ber om det, hvis alt man risikerer ved å ikke gjøre det er en samtale?

Vi ønsker at ordføreren svarer på følgende spørsmål.

1.Hvilke positive og eventuelle negative resultater har vi sett etter at vi har fjernet anmerkningene?

2.Har kommunen hørt med lærerne i ungdomsskolen om de opplever at skolen har kommet styrket eller svekket ut av vedtaket?

Svar på interpellasjon:

Ordføreren vil innledningsvis minne om at formålet med vurdering i orden og oppførsel er å fremme sosial læring, bidra til et trygt og godt skolemiljø og gi informasjon om elevenes utvikling.

Når det gjelder erfaringene så langt, vil ordføreren oppsummere slik:

• Det meldes om et bedre samarbeid mellom skole og hjem

• Det er økt dialog mellom elever, lærere og foresatte

• Lærerne gjør mer helhetlige vurderinger av elevenes orden og oppførsel

• Det er ikke rapportert om økning i antall forseelser

Ordføreren vil i den sammenheng også minne om barnekonvensjonens artikkel 3, som er forankret både i Grunnloven, opplæringsloven og i den lokale forskriften om skoleregler. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem.

Skolelederne på ungdomstrinnet gir tilbakemelding om at forskriftsendringen har bidratt til et bedre samarbeid mellom skole og hjem om elevatferd. Dette har vært særlig viktig for de hjemmene som tidligere opplevde samarbeidet som vanskelig på grunn av mange negative tilbakemeldinger gjennom anmerkningssystemet. Økt dialog mellom elev, lærere og foresatte gir et bedre grunnlag for samarbeid. Videre stiller regelverket krav til at vurdering i orden og oppførsel skal bygge på dokumenterte tiltak og elevens utvikling. Det bekreftes nå at det gjennomføres bedre faglige samtaler mellom lærerne i forbindelse med halvårsvurderingene, og at vurderingene i større grad bygger på helhetlige pedagogiske vurderinger, basert på både positive og negative sider ved elevenes orden og oppførsel.

Samtidig vil ordføreren understreke at dette er et pågående endringsarbeid. Endringer i praksis og kultur tar tid, gjerne 3 til 5 år, og ungdomstrinnet er fortsatt underveis.

Ordføreren vil også understreke at lærernes erfaringer er sammensatte, og at det fortsatt er behov for veiledning i hvordan verktøyene i kommunens forskrift om skoleregler skal brukes i praksis.

Når det er sagt, er tilbakemeldingen tydelig: De aller fleste opplever at endringen har bidratt til bedre dialog og et mer konstruktivt samarbeid mellom elever, lærere og foresatte.

Erfaringene så langt tyder på at vi er på riktig vei, men dette er et arbeid som fortsatt vil kreve tid og tett oppfølging framover.

Det er ikke gjennomført en systematisk kartlegging av lærernes opplevelse av vedtaket. Erfaringene som foreligger, viser likevel at bildet er sammensatt og varierer både innad på den enkelte skole og mellom ungdomsskolene.

Noen lærere opplever vedtaket som krevende. Samtidig gir mange uttrykk for at endringen har vært positiv, og at den har bidratt til et godt samarbeid med elever og foresatte, med god dialog om elevenes sosiale læring og utvikling.

Tilbakemeldinger fra representanter for lærerne er at anmerkninger tidligere kunne bidra til at mange elever justerte atferden sin. Samtidig pekes det på at anmerkningene i liten grad hadde effekt for elever med større atferdsutfordringer.

Det er likevel tydelig fra lærerhold at profesjonens mandat knyttet til utdanning og danning forutsetter et tydelig fokus på dialog, relasjonsarbeid og samarbeid mellom lærere, elever og foresatte, framfor bruk av anmerkninger.

Avslutningsvis vil ordføreren understreke at skolene skal forholde seg til gjeldende forskrift og de vedtak som er gjort, og arbeide innenfor de rammene dette gir. Ordføreren vil samtidig være tydelig på at endringene som nå gjennomføres i Stangeskolen er en ønsket og positiv utvikling. Skolen må utvikles i takt med ny kunnskap, elevenes behov og samfunnets forventninger. Vi møter derfor dette arbeidet med vilje til forbedring, læring og videreutvikling. Arbeidet med læringsmiljø, samspill og atferdsutvikling er et kontinuerlig arbeid som krever tydelige voksne, gode relasjoner og systematisk oppfølging. Målet er alltid at hver enkelt elev skal få en opplæring som er tilpasset sine forutsetninger og behov. Samtidig må dette balanseres mot hensynet til fellesskapet, slik at tilrettelegging for én elev ikke går på bekostning av læringsro, trygghet arbeidsmiljø for andre elever eller for lærerne. Nettopp denne balansen er en sentral del av skolens samfunnsoppdrag, og noe skolene i Stange arbeider med hver eneste dag.

Representanten Sivert Refsdal (MDG) la fram følgende forslag til vedtak under behandlingen av interpellasjon:

Forslag om gi lærerne i ungdomsskolen mulighet til å bruke anmerkninger igjen.

Kommunestyret ber kommunedirektøren åpne opp for at anmerkninger igjen kan brukes som virkemiddel ved Ottestad ungdomsskole og Stange Ungdomsskole, dersom lærerne ved ungdomsskolene ønsker det.

Ordfører har avvist realitetsbehandling av forslaget fra representanten Sivert Refsdal (MDG) jf. Reglement for kommunestyret §9:

(..) Hvis forslaget til vedtak er et realitetsvedtak (og ikke bare et vedtak om videre behandling av saken) kan møteleder/ordfører eller 1/3 av organets medlemmer motsette seg at det skal stemmes over forslaget. (..)