KS Debatthefte 2026 - Tid for taktskifte: Lillehammer kommunes innspill

Sakens vedlagte forslag til høringsinnspill utgjør, med de endringer som vedtas gjennom kommunestyrets behandling av saken, Lillehammer kommunes innspill til KS Debatthefte 2026.

Tillegg fra Formannskapet til punktet Innbyggere:

Demokratisk beredskap er også viktig for motstandsdyktigheten i lokalsamfunnet. Det dreier seg om opplevelsen av tilhørighet, tillit og om forståelse for hvorfor ytringsfrihet og en åpen, respektfull debattkultur er viktig.

Tillegg/endringer fra kommunestyret innarbeides redaksjonelt:

Endring:

Avsnitt «Økt attraktivitet som arbeidsgiver og lokalsamfunn», stryke følgende setning:

«Samtidig rammer nasjonale incentivordninger som skal stimulere folk til å flytte til kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 kommuner som Lillehammer (sentralitetsklasse 3).»

Tillegg:

Lillehammer kommune er opptatt av at kommunenes rammer til enhver tid reflekterer kommunenes oppgaver. De siste årene har vi observert en betydelig omfangsvekst innenfor eksisterende oppgaver. Dette kan i noen grad kompenseres av kommunenes egen effektivisering. Likevel har oppgaveveksten vært større enn både inntektsveksten og effektiviseringspotensialet. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Når kommunenes oppgaver øker som andel av samfunnets samlede oppgaver, må også kommunene disponere en større del av samfunnets ressurser.

Lillehammer kommune er videre opptatt av at kommunene ikke pålegges oppgaver som det er uhensiktsmessig at løses innenfor kommunene. Blant annet observerer vi innenfor helse at det er oppgaver som naturlig tilligger staten som hverken kommunen eller spesialisthelsetjenesten har gode løsninger på. I dag er det opp til kommunen å håndtere alle uløste oppgaver. Vi er opptatt av at det som naturlig er statens oppgaver, forblir statens uløste oppgaver når staten ikke klarer å løse dem.

Kommuner er forskjellige og har forskjellige utfordringer. Med svært knappe totale rammer må vi prioritere deler av ressursene til der de største utfordringene er. Ressursbruken på forskjellige oppgaver kan derfor være forskjellig mellom kommuner for å gi alle innbyggere et best mulig helhetlig tilbud. Lillehammer kommune er opptatt av at kommunen ikke får statlige bindinger som er til hinder for slik tilpasning.

Alternativforslag til innspill til debattheftet fremmet av Eva Marie Meling Mathisen (R):

INNLEDNING

Vårt hovedanliggende er at staten må ta et større, og ikke mindre, ansvar for velferdstjenestene i kommunene. Slik det er i dag sitter kommunene med hovedansvaret, og får stadig flere oppgaver, uten at staten har bidratt med tilstrekkelige midler. Som resultat har mange kommuner en svært anstrengt økonomi. Som et resultat av dette argumenteres det for, og utføres, en svekkelse av tilbudene til barn og unge for å ivareta en stadig økende andel av eldre i samfunnet. Dette er en helt feil veg å gå. For å få flere i arbeid trenger vi at barn og unge har en trygg oppvekst og gode utdanningstilbud. Vi må satse på unge voksne som trenger å kvalifisere seg, slik at vi hindrer at disse skyves ut i utenforskap. På dette grunnlag godtar vi på ingen måte premisset om at staten Norge har for få midler til å løse disse oppgavene. God utdanning betyr flere i arbeid og en bedre omsorg for eldre. Derfor må staten påta seg ansvaret for en godt fungerende velferdsstat, og med dette sørge for en betydelig økning i overføringer til kommunene. Et statlig styringstrykk mot kommunene mener vi er positivt, og at oppgaver ikke nødvendigvis løses mer effektivt ved redusert økonomisk handlingsrom. Kommunalt selvstyre fordrer en trygg økonomi der tilbud til befolkningen løses i forhold til innbyggernes behov, og der økonomisk effektive løsninger ikke er eneste fokus. Kvalitet og gode brukeropplevelser er sentrale elementer som må ivaretas.

1. Hva må vi gjøre i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd?

KS sin strategikonferanse mars 2020 slår fast at bærekraftig velferd forutsetter mer forebygging slik at innbyggerne får mulighet til lengst mulig å leve et selvstendig og trygt liv i eget hjem. Samtidig hevdes det at dette står i motsetning til bemanningsnormer og individuell rettighetsfesting. Dette mener vi er en svært dårlig innfallsvinkel for å få til bærekraft i velferden. Vi er helt avhengige av at ansatte og brukere er trygge på at deres rettigheter er godt ivaretatt.

Snarere enn å øke endringstakten bør en her påse å styrke de ansattes arbeidsvilkår for å hindre lekkasje til kommersielle private aktører. Det er en kjent sak at mange godt kvalifiserte helsearbeidere søker seg til annet arbeid innenfor det private.

Vi vil også presisere at tiltak innen TØRN-prosjektet kan være positivt for dem som har mulighet for en fleksibel arbeidstid, men er uheldig for dem med omsorgsansvar for egne familiemedlemmer, det være seg egne barn, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller eldre. Det at eldre skal klare seg lenger hjemme kan fort bli en belastning for de pårørende. Derfor kan en fleksibel arbeidstid for disse være uheldig, også med hensyn til omsorg for egne barn. På lang sikt kan det føre til økte belastninger og økt sykefravær. Vi mener derfor at kortere arbeidsdager for alle er en bedre løsning i denne sammenheng. Det bidrar til lavere sykefravær, bedrer arbeidssituasjonen på jobb og vil sikre økt rekruttering.

Når det gjelder økt digitalisering tror vi ikke slike løsninger vil være optimale i alle sammenhenger. For å motta omsorg er alle mennesker avhengige av menneskelig kontakt, særlig de som er i en utsatt situasjon og er avhengig av hjelp. Vi vil uttrykke et klart varsko ved målsettingen om at digitale løsninger vil redusere behovet for arbeidsplasser i velferden. Det å digitalisere tilbudet reduserer ikke behovet for omsorg.

Da eldres rettigheter fremover blir satt under press, arbeider Rødt for opprettelse av egne eldreombud i fylkeskommunene. Dette for å bidra til en styrking av eldreomsorgen og bedre ivaretakelse av de eldres interesser.

2. Hvordan kan vi i vår kommune/ fylkeskommune de neste to årene ta i bruk de arbeidskraftressursene som finnes?

Her pekes det mye på frivilligheten, og vi viser til "Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor" fra 2023 mellom KS og Frivillighet Norge. Her legges det vekt på at samarbeidet må bygge på et prinsipp om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte kommunenes lovpålagte oppgaveansvar, noe som vi mener er svært sentralt i denne sammenhengen. Vi må ikke gjøre oss avhengig av frivilligheten, men påse at kommunene er i stand til å utføre sine oppgaver. Det legges også vekt på at kommunene bør utvikle og iverksette en helhetlig frivillighetspolitikk som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor, gjerne gjennom direkte samarbeidsavtaler. Dette gir en forutsigbarhet og er viktig for et godt fungerende samarbeid, der rollefordeling er klart formulert. En kontinuerlig dialog mellom kommune og frivillig sektor er også viktig i denne sammenheng, der også frivilligheten involveres i beslutnings - og planprosesser som berører dem.

Vi minner igjen om at økonomi og statlige overføringer til kommunene her er helt avgjørende. For at frivilligheten skal være i stand til å gjøre en god kvalitetssikret innsats må de ha økte økonomisk ressurser.

Andre ressurser i lokalsamfunnet kan være private ideelle aktører. Dette mener vi kan være et viktig supplement til kommunale tjenester, forutsatt at det også her inngås klare avtaler der ansvarsfordeling er definert. Når det gjelder kommersielle aktører innen helse mener vi dette bør avvises.

Samfunnstjeneste for ungdom er også nevnt i denne sammenhengen. Dette kan være et godt tiltak for å få flere til å søke seg inn i yrket, men vi må også være klar over at det kan medføre behov for profesjonell oppfølging, som ikke nødvendigvis sparer ressurser. Det må igjen presiseres at yrkene innen helse og omsorg må bli mer attraktive. Det innebærer et konkurransedyktig lønnsnivå og en arbeidshverdag med tilstrekkelig antall ansatte på jobb. Samtidig er større satsing på utdanning helt sentral, innbefattet gode vilkår under studietiden. I tillegg må en påse at ungdom i samfunnstjeneste ikke pålegges større arbeidsoppgaver enn de faglig sett er kompetente til.

Et annet viktig tiltak for å få folk i arbeid er god tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelse, psykiske utfordringer mm.

Når det gjelder spørsmålet om kommunesammenslåing sett i lys av det å beholde kompetanse i utkantområder, samt ønske om større fagmiljøer og lettere rekruttering, er vi i utgangspunktet kritiske til dette. Hovedproblemet ligger i statlige overføringer til kommunene - ikke nødvendigvis kommunenes størrelse. Kommunene må selv ha beslutningsmyndighet i dette spørsmålet.

3. Hva må vi prioritere i vår kommune/ fylkeskommune for å styrke beredskaps evnen – både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet?

Vi mener det skal være rom for å bruke av de midlene som er satt av for å styrke totalforsvarsevnen vår til å bidra med midler til kommunal beredskap, inkludert det som sikrer demokratisk beredskap.

Når det gjelder på kommunalt nivå mener vi det er en god ide å etablere egne beredskapsråd og en klar beredskapsstrategi med tydelig informasjon til innbyggerne. I tillegg har mange flyktninger erfaringer med hva som skjer i en krigssituasjon, og disse bør tas med som en ressurs inn i dette arbeidet.

Et viktig element er at det må sørges for alternativ krafttilførsel til samfunnskritiske formål og egne kommunale beredskapslagre av kritiske innsatsfaktorer.

Beredskap handler også om demokrati og tillit, og det er svært viktig at demokratiske prosesser fungerer tilfredsstillende og at befolkningen føler at deres stemmer blir hørt. Det at folk erfarer at det nytter å engasjere seg er god beredskap. Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap. Når folk har trygghet, har de overskudd til å delta – til å engasjere seg, til å si fra.

I tillegg vil vi presisere betydningen av norsk matproduksjon. Norge er et av landene i Europa med lavest sjølforsyning, og skal vi nå 50 % må vi føre en politikk som faktisk gjør det mulig. Her er et strent jordvern viktig for kommunene.

Alternativforslag fremmet av Knut Arne Vassdokken (AP)

Stryke setning i avsnittet «Økt attraktivitet som arbeidsgiver og lokalsamfunn» Avsnitt «Økt attraktivitet som arbeidsgiver og lokalsamfunn» stryke følgende setning «Samtidig rammer nasjonale incentivordninger som skal stimulere folk til å flytte til kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 kommuner som Lillehammer (sentralitetsklasse 3).»

Tilleggsforslag fremmet av Knut Arne Vassdokken (AP)

Avsnitt «Redusert statlig styringstrykk» tillegg etter siste setning: «Lillehammer kommunestyre er tilfreds med at Regjerningen Støre sammen med budsjettpartnerne i Stortinget SV, SP, Rødt og MDG har starta arbeidet med å redusere det statlige styringstrykket på kommunene»

Tilleggsforslag fremmet av Marianne Gunnerud (H)

Tillegg til høringssvaret

Lillehammer kommune er opptatt av at kommunenes rammer til enhver tid reflekterer kommunenes oppgaver. De siste årene har vi observert en betydelig omfangsvekst innenfor eksisterende oppgaver. Dette kan i noen grad kompenseres av kommunenes egen effektivisering. Likevel har oppgaveveksten vært større enn både inntektsveksten og effektiviseringspotensialet. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Når kommunenes oppgaver øker som andel av samfunnets samlede oppgaver, må også kommunene disponere en større del av samfunnets ressurser.

Lillehammer kommune er videre opptatt av at kommunene ikke pålegges oppgaver som det er uhensiktsmessig at løses innenfor kommunene. Blant annet observerer vi innenfor helse at det er oppgaver som naturlig tilligger staten som hverken kommunen eller spesialisthelsetjenesten har gode løsninger på. I dag er det opp til kommunen å håndtere alle uløste oppgaver. Vi er opptatt av at det som naturlig er statens oppgaver, forblir statens uløste oppgaver når staten ikke klarer å løse dem.

Kommuner er forskjellige og har forskjellige utfordringer. Med svært knappe totale rammer må vi prioritere deler av ressursene til der de største utfordringene er. Ressursbruken på forskjellige oppgaver kan derfor være forskjellig mellom kommuner for å gi alle innbyggere et best mulig helhetlig tilbud. Lillehammer kommune er opptatt av at kommunen ikke får statlige bindinger som er til hinder for slik tilpasning.

Alternativforslag fra Mathisen (R) ble satt opp mot innstillingen. Innstillingen ble vedtatt med 37 stemmer (AP, H, SV, MDG, PP, FRP, V, SP, INP, KRP) Alternativforslag fremmet av Vassdokken (AP) ble vedtatt med 29 stemmer (AP, H 2 Ellingsen, Slapø, V, SV, SP, R, MGD, PP 1 Brustad, FRP 1 Bjørge, KRF, INP) Tilleggsforslag fremmet av Vassdokken (AP) fikk 19 stemmer (AP, H 1 Noraberg, SV, MDG, INP) og falt. Tilleggsforslag fremmet av Gunnerud (H) ble vedtatt med 29 stemmer (AP 2 Mohammed, Parshang, H, SV, V, SP, R, MDG, PP, FRP, KRF, INP)