Anmodning om bosetting av flyktninger 2026

1. Lillehammer kommune takker ja til å bosette 25 flyktninger etter anmodning fra IMDi for 2026, dette kommer i tillegg til forventet familiegjenforening på cirka 60.

2. Lillehammer kommune takker ja til å bosette 6 enslige mindreårige. Disse inngår i det totale antallet på 25 bosettinger etter anmodning fra IMDI.

3. Kommunedirektøren gis fullmakt til å tilpasse bosetting innenfor den totale kapasiteten og innenfor forutsetningene vedtatt i HØP 2026-2029.

4. Kommunen går i dialog med staten med sikte på å oppnå sammenheng mellom statlige tilskudd og faktiske kostnader kommunene har til bosetting, tjenester og integrering av flyktninger, herunder enslige mindreårige og de som kommer gjennom familiegjenforening. Staten må levere rammebetingelser til kommunene i samsvar med samarbeidsavtalen med KS. Kommunen vurderer fremtidig bosetting basert på resultatet av denne dialogen. Lillehammer ønsker å bidra til å bosette flyktninger som staten velger å finansiere i tråd med samarbeidsavtalen. Når det gjelder den konkrete anmodningen fra IMDI av 31.1025 og ytterligere bosettinger av mindreårige, er Lillehammer kommune positive. Det forutsettes økt finansiering til mottak av enslige mindreårige. Som et minimum at tilskuddet økes til 2024 nivå. Nedgangen i tilskuddssatser fra 2024 til 2025 innebar et kutt på hele 6,2 mill kr for Lillehammer kommune. Dette er ikke akseptabelt, gitt den standarden kommunen må ha for å sikre god integrering av denne gruppen. Vi ber derfor IMDI ta dette videre til aktuell budsjettmyndighet, og første budsjettrevisjon, og ber samtidig om en begrunnelse fra staten på hvorfor ikke utgiftene ved særlige behov pga psykiske/fysiske helseplager, blir kompensert fra staten ved eventuell familiegjenforening.

Hege Elisabeth Bræin Furuli (AP) har bedt om Habilitetsvurdering i sak 1/26 | Anmodning om bosetting av flyktninger 2026, da hennes mann, Eiliv Furuli, er saksbehandler i saken.

Kommuneadvokatens vurdering:

Furuli (AP) har ikke selv deltatt i arbeidet med saken, og hun er derfor ikke direkte inhabil etter kommuneloven § 11-10 andre ledd.

Hverken Hege Elisabeth Bræin Furuli eller Eiliv Furuli er parter i saken. Hege Elisabeth Bræin Furuli er derfor ikke direkte inhabil etter forvaltningsloven § 6 første ledd.

Etter forvaltningsloven § 6 andre ledd kan en folkevalgt bli inhabil til å delta i behandling av saken dersom der foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.

Ved vurderingen etter § 6 andre ledd må det ses hen til de hensynene som ligger til grunn for habilitetsreglene, nemlig å «sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet», jf. Rt-1996-64 på s. 68.

Eiliv Furuli har hatt en helt sentral rolle i saken ved at han er saksbehandler for denne. Sakens tema er gjenstand for utstrakt bruk av politisk skjønn. Dette i kombinasjon med at han er gift med en av beslutningstakerne i saken, tilsier at tilknytningen mellom ektefellene i denne saken kan svekke tillitten til Hege Elisabeth Bræin Furulis upartiskhet.

Furuli (AP) bør derfor erklæres inhabil i saken.

Kommunestyret vedtar enstemmig Furuli (AP) som inhabil. Furuli fratrer, Jan Wiggo Hageløkken (AP) tiltrer som vara

Hans Kristian Enge (AP) har bedt om at hans habilitet vurderes i relasjon til sak 1/26 - Anmodning om bosetting av flyktninger 2026. Han har opplyst om at han jobber som avdelingsleder innenfor arbeidet med enslige mindreårige i Lillehammer kommune, og derfor har deltatt i forarbeidet til saken. Det er videre vist til at saken omhandler egen arbeidsplass med eventuelle konsekvenser.

Kommuneadvokatens vurdering:

Det følger av kommuneloven § 11-10 andre ledd første punktum at en folkevalgt er inhabil dersom han har vært med på å forberede saken som ansatt i kommunen.

Hans Kristian Enge har opplyst om at han i rollen som avdelingsleder innenfor arbeidet med enslige mindreårige har deltatt i forarbeidet til den aktuelle saken.

Enge er på denne bakgrunn inhabil etter kommuneloven § 11-10 andre ledd første punktum fordi han han som ansatt i kommunen har vært med på å forberede saken som skal opp til behandling.

Kommuneadvokaten innstiller på at Hans Kristian Enge er inhabil i saken.

Kommunestyret vedtar enstemmig Enge (AP) som inhabil.

Enge fratrer, Lene Espelund (AP) tiltrer som vara

Det er 39 representanter til stede ved behandling av saken

Tilleggsforslag fremmet av Øystein Lauen (SV):

Tillegg til punkt 4:

Når det gjelder den konkrete anmodningen fra IMDI av 31.1025 og ytterligere bosettinger av mindreårige, er Lillehammer kommune positive. Det forutsettes økt finansiering til mottak av enslige mindreårige. Som et minimum at tilskuddet økes til 2024 nivå. Nedgangen i tilskuddssatser fra 2024 til 2025 innebar et kutt på hele 6,2 mill kr for Lillehammer kommune. Dette er ikke akseptabelt, gitt den standarden kommunen må ha for å sikre god integrering av denne gruppen. Vi ber derfor IMDI ta dette videre til aktuell budsjettmyndighet, og første budsjettrevisjon, og ber samtidig om en begrunnelse fra staten på hvorfor ikke utgiftene ved særlige behov pga psykiske/fysiske helseplager, blir kompensert fra staten ved eventuell familiegjenforening.

Tilleggsforslag fremmet av Eva Marie Meling Mathisen (R):

Tilleggsforslag til punkt 4:

Staten må dekke de relle kostnader, også av familiegjenforente Lillehammer kan motta antallet flykninger (inkl. EMA) som IMDI ber om, så fremt staten dekker reelle kostnader ved alle bosatte flyktninger, inkludert familiegjenforente.

Alternativt forslag fremmet av Ane Tosterud Holte på vegne av AP og MDG:

Vi takker ja til flyktninger. Forslag punkt 1 og 2 endres slik:

1. Lillehammer kommune takker ja til å bosette 35 flyktninger etter anmodning fra IMDI for 2026, dette kommer i tillegg til forventet familiegjenforening på cirka 50

2. Lillehammer kommune takker ja til å bosette 16 enslige mindreårige. Disse inngår i det totale antallet på 35 bosettinger etter anmodning fra IMDI.

Ordfører påpekte at innbyrdes avhengighet mellom de forskjellige vedtakspunktene og budsjettvedtaket kunne ha betydning for praktisk gjennomføring av vedtaket.

Det ble gjort følgende presiseringer:

Ordfører presiserte at innstillingens punkt 3 skulle forstås på bakgrunn av finansieringskravet til staten og intensjonen om å bidra i punkt 4, slik at punkt 4 ville sette premissene for utøvelse av punkt 3. Øyvind Aamodt presiserte at finansieringskravet i Rødts tilleggsforslag til punkt 4 gjaldt ytterligere mottak, og at forslaget derfor ikke var innsnevrende på punkt 4.

Innstillingens punkt 1 og 2 ble satt opp mot forslaget fra Holte (AP) og ble vedtatt med 25 (H 10, SV 3, R 2, PP 2, Frp 2, V 2, SP 2, INP 1, Krf 1) mot 14 stemmer (AP 12, Mdg 2) Innstillingens punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fremmet av Lauen (SV) ble vedtatt med 23 (H, SV, V, SP, R, PP, KRF, MDG, INP) mot 16 (AP, PP, FRP) stemmer. Tilleggsforslag fremmet av Mathisen (R) fikk 9 stemmer (AP 1 Aminian, SV, R, MDG) og falt.