Grunngitt spørsmål fra Øystein Lauen (SV) - situasjonen på Lillehammer helsehus

Ordførerens svar:

Ordfører vil først takke for spørsmålet som setter fokus på kvaliteten i kommunens pleie- og omsorgstjenester. Dette er kommunens mest omfattende oppgave og avgjørende for livskvaliteten til våre innbyggere. Ordfører mottar jevnlig tilbakemeldinger fra innbyggere om helsetilbudet. Mange opplever å få gode tjenester, samtidig som ordfører kjenner igjen de bekymringene som er løftet frem både i media og i spørsmålet. Det er et mål at alle innbyggere i Lillehammer skal få gode og forsvarlige helsetjenester, og tilbakemeldinger skal brukes aktivt i forbedringsarbeidet. Kommunebarometeret er ett av verktøyene som gir et overordnet bilde av kommunens tjenestetilbud. Det bygger på objektive data fra blant annet SSBs KOSTRA-database, og gir en sammenlignbar oversikt over kommunenes drift og utvikling. Det er viktig å understreke at barometeret ikke gir detaljerte vurderinger av kvaliteten ved enkeltinstitusjoner, men fungerer som en indikator og et grunnlag for refleksjon og læring. Lillehammer kommune har i årets kommunebarometer forbedret sin plassering fra 26. til 12. plass. Fremgangen skyldes bred innsats på flere områder. Dette er gledelig, og viser at vi er i gang med et nødvendig løft innen pleie og omsorg. For det er særlig her vi løfter oss - på et område hvor vi har vært svakere enn det som bør være naturlig for en by som Lillehammer. Men vi er ikke i mål, arbeidet må fortsette. Ordfører opplever at barometeret fanger opp pågående kvalitetsarbeid. Ordfører erkjenner at målinger som kommunebarometeret ikke alltid fanger opp den enkelte brukers eller pårørendes opplevelse av tjenestene. Særlig gjelder dette omsorg, verdighet og trygghet. Tilbakemeldinger fra pårørende, slik det kommer frem i oppslag i GD 4. oktober og andre sammenhenger, skal tas på alvor og inngå i vurderingen av tjenestekvalitet. Det er viktig med styrket og systematisk dialog med beboere og pårørende, blant annet gjennom bruker- og pårørendeundersøkelser. Åpenhet og en læringskultur der tilbakemeldinger brukes aktivt, er sentrale elementer. Ordfører er opptatt av at dette er et område det også framover må jobbes godt med, både ved Helsehuset og i øvrige deler av helse- og velferdstjenestene. Når det gjelder årsaksbildet for utfordringene ved Helsehuset, er det sjelden én enkelt faktor som forklarer situasjonen. Det pekes på forhold som bemanning, arbeidsvilkår, ledelse og kultur. Disse henger tett sammen, og svikt i én del påvirker helheten. Derfor må forbedringsarbeidet være helhetlig – både strukturelt og kulturelt. Medarbeidersamtaler er ett eksempel på tiltak som nå målrettes mot den enkelte arbeidsplass. Bemanningsfaktoren ved Lillehammer Helsehus ligger på gjennomsnittet for langtidsavdelinger i sykehjem. Det er gjennomført kompetanse- og oppgavekartlegging som grunnlag for bemanningsplaner og daglig drift. Helsehuset er også i gang med risikovurderinger på både system-og individnivå, med tilhørende handlingsplaner. Alle avdelinger har bemanningsplaner som skal tåle fravær og ferie uten at bemanningen blir uforsvarlig. Planene skal også sikre at ansatte får avviklet pauser i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Kommunen står overfor en betydelig vekst i tjenestebehovet, som følge av demografiske endringer og flere yngre brukere. Dette krever kontinuerlig omstilling og utvikling av tjenestetilbudet. Samtidig er kommuneøkonomien presset. Vi skulle gjerne hatt flere ressurser, men jobber for å gi gode og forsvarlige tjenester innenfor de rammene vi har. Ordfører mener at tjenestene er tilstrekkelig bemannet, men understreker behovet for effektiv ressursbruk og kompetanseutnyttelse. Avslutningsvis vil ordfører understreke til at administrasjonen og fagmiljøene i helse og velferd tar utfordringene på alvor, og at det pågår et kontinuerlig arbeid for å sikre at alle innbyggere får den omsorgen de har krav på og fortjener.