Grunngitt spørsmål fra Øystein Lauen (SV) - Om boligplan 2021-2030 reguleringsplan for boligbygging i Ekrom/Ekrelykkja.

Ordførers svar:

Svar på spørsmål 1:

Som Lauen peker på i innledningen til sine grunngitte spørsmål, er det stort engasjement på tvers av det politiske landskapet for boligpolitiske temaer. Dette viser seg ikke minst i de sakene kommunestyret har hatt til behandling. Lauen peker selv på sak 72/2024 der kommunestyret blant annet vedtok viktigheten av å gjennomføre handlingspunkter fra helhetlig boligpolitisk plan også før planen skulle revideres. Kommunestyret vedtok i sak 71/2024 om planstrategien å igangsette revisjon av planen. Kommunestyret besluttet i sak 92/2024 hvilke handlingspunkter fra helhetlig boligpolitisk plan som skal prioriteres i perioden for gjeldende handlings- og økonomiplan. Som kommunestyret og Lauen er godt kjent med, rapporterer kommunedirektøren hvert tertial på oppfølging av kommunestyrets prioriteringer. Vi står nå rett fremfor rapportering pr annet tertial 2025 og jeg legger til grunn at kommunestyret da får oppdatering på oppfølging av sine beslutninger. Det gjelder også prioriteringene kommunestyret har gjort fra helhetlig boligpolitisk plan. Når det gjelder selve revisjonen av planen, er som kommunestyret er kjent med, prosessen igangsatt. I tråd med drøftelsene blant annet i fagutvalgene, følger revisjonen etter kommunestyrets endelige behandling av plan for aldersvennlig samfunn.

Særskilt om Lillehammer kommunes samarbeid med Lillehammer kommunale boligstiftelse Lillehammer kommune jobber godt i samarbeid med Lillehammer kommunale boligstiftelse (LKB) og vi har en løpende vurdering av hvilke eventuelle prosjekter vi med fordel kan involvere boligstiftelsen i for å nå mål i vår boligpolitiske plan. Eksempelvis etablerte kommunen i 2023 ett nytt bofellesskap med 6 boenheter på Øijordet i samarbeid med LKB, og det pågår et utredningsarbeid for å finne gode løsninger for framtidige boligsosiale behov.

Lillehammer kommunale boligstiftelsen eier 293 boliger som Lillehammer kommune leier, av dette er det 124 ordinære boliger. Flere av bofelleskapene LKB eier er mindre egnet, og det pågår et utredningsarbeid for å finne nye løsninger i samarbeid med kommunen. Dette omfatter blant annet avlastningsboligene på Jørstadmoen. Det utredes også om det kan etableres en ressursbolig i kommunen som LKB vil etablere på bestilling fra LK.

Kommunen og LKB har i fellesskap hatt møter med utbyggere for å fremme en felles interesse for å kunne kjøpe egnede boliger i de ulike prosjektene. Det er en løpende dialog med stiftelsen for å se på muligheter for å realisere målsettingene i den boligpolitiske planen i de ulike prosjektene kommunen arbeider med. Som eksempel gjelder det behovene innenfor tilrettelagte tjenester, boliger til ulike boligsosiale formål, og tiltak i dimensjoneringssaken.

Svar på spørsmål 2:

Det andre spørsmålet til representanten Lauen er hva som er status på boligplan/ boligprosjekt Ekrom, etter planoppstart i 2021. Her er det viktig å presisere at planoppstart boliger på tomten til Ekrom skole ikke ble startet for at kommunen skulle være utbygger av boliger. I Handlings- og økonomiplan 2021 – 2024, årsbudsjett 2021 ble det i pkt. 15 vedtatt at plan for avhending av Ekrom skole skulle iverksettes. Som følge av det politiske vedtaket om avhending av Ekrom skole ble det besluttet å omregulere tomten fra offentlig formål, til boliger slik at tomten kunne selges for best mulig pris i det åpne markedet. Mens omreguleringsarbeidet pågikk ble Ekrom skole benyttet til lager for smittevernutstyr knyttet til den pågående pandemien. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, med påfølgende flyktningestrøm til blant annet Norge ble Ekrom skole etter hvert gjenåpnet som skole i samarbeid med Lillehammer Læringssenter (LLS). I tett dialog med, ot til dels etter påtrykk fra daværende formannskap, ble derfor omreguleringsarbeidet stoppet eller satt på vent. Det ble inntil videre vurdert som lite aktuelt å selge skolen. Videre avdekket det omfattende arbeidet med saken om den fremtidige dimensjoneringen av tjenestene potensielt relativt store arealbehov. Det aktuelle området på Ekrom var en del av dette og er nærmere belyst i utredingene som fulgte kommunestyresak 25/2023. Det er første vedtakspunkt hvor Ekrom igjen vurderes som del av videre planer. I den samme perioden har Lillehammer hatt en betydelig økning av flyktninger inkludert mindreårige. Dette har blant annet ført til at kapasiteten hos Lillehammer Læringssenter er sprengt og Ekrom har derfor måttet disponeres til skole ut 2025. Det er ikke truffet nye vedtak om hva som vil skje med skolen og tomten etter dette. Utfordringene både med å ha tilstrekkelige arealalternativer tilgjengelig i dimensjoneringssaken samt økte behov utløst av en rask økning til mottak av flyktninger, er formannskapet ved flere anledninger gitt muntlige oppdateringer om.