Grunngitt spørsmål fra Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) - Inntektssystemet i kommunene

Ordførers svar:

Ordfører vil først kommentere de to premissene i spørsmålet. Det gis inntrykk av at ordfører har uttalt seg om dette i Kommunal Rapport, og det påstås at det der tas til orde for å reversere de gjennomførte endringene i inntektssystemet. Begge deler er konkret feil. Da jeg tok opp dette med Fredlund, ønsket hun likevel å opprettholde spørsmålet. Ordførers vurdering er at dette er å strekke grunngitte spørsmål til ordfører ganske langt. Det er imidlertid ikke spesifisert noen begrensning på hva det er mulig å spørre ordfører om. Vi behandler derfor spørsmålet på vanlig måte med vekt på de problemstillingene som er tatt opp i kommunal rapport og hvordan ordfører vurderer dette.

Som ordfører er jeg automatisk medlem av høyres kommunalutvalg. Leder av dette utvalget har presentert en del av Høyres politikk i Kommunal Rapport. De samme standpunktene er også lagt ut på Høyres nettsider. Fredlund har presisert at det er disse to sakene det henvises til. Begge sakene handler primært om andre forhold, som jeg kommer tilbake til, men et av de mindre punktene er som følger: «Utsette siste innfasing av endringene i inntektssystemet.» Det er altså ingen reversering av allerede gjennomførte endringer, slik det påstås i spørsmålet, men en utsetting av den siste innfasingen – i praksis to resterende punkter.

Det ble innført en rekke justeringer i inntektsystemet fra 1. januar 2025. I tillegg gjenstår det en siste innfasing av vedtatte endringer. I kommuneproposisjonen for 2025 er effekten av de gjennomførte endringene for Lillehammer kommune estimert til 12,1MNOK. Hovedretningen i endringene i inntektssystemet er i tråd med det jeg som ordfører tidligere har tatt til orde for.

Siden spørsmålet kom opp, har vi sett på konsekvensene av nettopp siste innfasing. De to punktene i nytt inntektssystem som ennå ikke er innfaset, er reduksjonen av siste halvpart av kommunal formuesskatt og økning av symmetrisk inntektsutjevningen fra 62 til 64 prosent. Det er stor usikkerhet om effekten av hvert enkelt element, men formodentlig vil disse punktene trekke marginalt i hver sin retning. KS opplyser at det mangler nødvendig datagrunnlag for å kunne implementere endringen knyttet til formuesskatt, og det kan være en del av bakgrunnen for at disse to punktene allerede er utsatt. Det kan dermed også være grunner til å utsette denne siste innfasingen noe lenger, slik Høyre altså har tatt til orde for. Når det gjelder omfanget av denne siste innfasingen for Lillehammer kommune, så er det mulig å vurdere det ene punktet – effekten av å øke symmetrisk inntektsutjevning fra 62 til 64 prosent. Nåværende prognose for årsslutt 2025 er at dette isolert sett kan gi en økning for Lillehammer kommune på mellom 0,8 og 1,5MNOK. Dette må samtidig sees i sammenheng med den andre endringen, som typisk vil kunne trekke i motsatt retning. Det er all grunn til å tro at effekten for Lillehammer kommune totalt sett blir ganske begrenset, og det er vanskelig å si om den er positiv eller negativ.

For endringen av skattesystemet totalt sett ble det fra administrasjonens side i forkant vurdert at endringen ville kunne gi en svakt positiv effekt på kort sikt, men at denne ville kunne snu til en svakt negativ effekt på litt lengre sikt hvis vi fremskriver trendene for inntektsutvikling. En slik endring kan også tenkes for de to punktene i siste innfasing. Alle endringene er imidlertid så små at effektene frem i tid er svært usikre. Det er dermed ikke gitt at tallene vi snakker om for inneværende år, er en årlig fremtidig endring.

Selv om jeg faktisk ikke har uttalt meg i denne saken, har jeg ved flere anledninger uttalt meg både om inntektssystemet, om endringene i det og om kommuneøkonomi.

Jeg har ment, og mener, at kommunens påvirkning på inntektsnivå og skatteinngang per innbygger har vært overvurdert. Samtidig mener jeg at kommunen har en viss slik påvirkning. I forbindelse med endringen i inntektsystemet tok jeg derfor til orde for en sterkere grad av inntektsutjevning, men ikke full inntektsutjevning. Dette var i tråd med hovedretningen i de endringene som faktisk ble gjennomført. Jeg er glad for at det var dette synet som fikk gjennomslag.

Jeg har også påpekt ved enkelte anledninger at jeg ønsker en større omlegging av inntektsystemet, slik det også tas til orde for i de to oppslagene som spørsmålet refererer til. Dagens inntektsystem fremstår som et forsøk på å statistisk kopiere et observert kostnadsnivå i forskjellige kommuner, basert på mer eller mindre relevante faktorer, samt en rekke historiske korreksjoner til dette. Jeg ville ønsket meg et inntektssystem som tok utgangspunkt kun i de mer grunnleggende faktorene ved kommunens oppgaver, og faktorer som bør utjevnes av mer grunnleggende årsaker. En slik omlegging vil imidlertid være en svært omfattende oppgave.

Hovedsaken i begge de to oppslagene er manglende finansiering av kommunesektoren og at kommunene bør ha større frihet til å utnytte ressursene best mulig og tilpasset lokale forhold. Bakteppet for begge utspillene var kommunenes regnskaper for 2024, da 70% av norske kommuner gikk med underskudd, samtidig som svært mange kommuner sliter med å levere lovpålagte oppgaver. Dette har så vidt jeg vet, aldri før skjedd. Nasjonalt er vi altså lengre unna en robust kommuneøkonomi enn vi noen gang har vært. Ordførers mening er at kommunene må tilføres rimelige økonomiske midler når det overføres nye oppgaver eller når eksisterende oppgaver øker systematisk i omfang. Jeg mener at det ikke har skjedd, og at dette er en vesentlig årsak til den anstrengte kommuneøkonomien vi nå har i hele landet.