Grunngitt spørsmål fra Øyvin Aaamodt (R) - Åpen halvtime

Ordførers svar:

Ordfører takker for spørsmålet.

Kommunestyret fattet vedtak som omhandlet åpen halvtime i sak 56/2023: «Reglement for folkevalgte organers virksomhet» 14.juni 2023.

Som spørsmålsstilleren skriver var vedtakspunktet blant annet formulert slik: «Det utarbeides nærmere retningslinjer for gjennomføringen, herunder i hvor mange kommunestyremøter i løpet av året det skal være slik åpen halvtime.»

Som oppfølging av dette ble det fremmet en sak til behandling om innføring av «åpen halvtime» med tilhørende forslag til retningslinjer for formannskapet i sak 64/23 den 21.november 2023. Videre var den satt til behandling i kommunestyret 23. november 2023. I løpet av debatten i formannskapet ble det fremmet et utsettelsesvedtak som ble enstemmig vedtatt. Saken ble deretter trukket fra sakslisten i kommunestyret. Saken som ble fremmet var en direkte oppfølging av vedtaket om at en slik ordning skulle innføres og at det skulle utarbeides nærmere retningslinjer for gjennomføringen.

I forslaget til retningslinjer som fulgte saken, ble det foreslått regler for:

• Tidspunkt, varighet, hyppighet og møteplikt

• Hvem som kan stille spørsmål

• Hvem det kan stilles spørsmål til

• Rutiner for innmelding av spørsmål

• Spørsmålenes form og innhold

• Hvem som svarer på spørsmålene

Oppsummert dreide debatten i formannskapet seg om blant annet:

• Innramming av hva det kan spørres om/saker som kan tas opp

• I hvilke/hvor mange møter det skulle avholdes åpen halvtime

• Møteplikt – altså om dette er del av møte og plenumstiden

• Tidsbruk knyttet til åpen halvtime satt opp mot behandling av ordinære saker

• Om hvorvidt den totale tidsrammen for kommunestyremøter skal utvides for å få plass til åpen halvtime

• De folkevalgtes ombudsrolle

• Vil en slik ordning faktisk virke demokratiserende/bidra til bedre involvering?

• Andre former for direkte kontakt med innbyggerne

Ordføreren forståelse av debatten og utsettelsesvedtaket, var at formannskapet ikke mente det var grunnlag for å ta stilling til det konkrete forslaget til retningslinjer da saken ble fremmet.

Bakgrunnen for dette var blant annet at ordningen forutsetningsvis ville bruke av kommunestyrets plenumstid uten at det var avklart hvilke andre plenumsfunksjoner det da ville gå på bekostning av, uten at det var klart hvilke mangler ved dagens system ordningen ville fylle, og uten at det var grunnlag for å veie disse fordelen og ulempene opp mot hverandre.

Ordfører delte - og deler - denne vurderingen. Ordfører vurderer videre at en ny fremleggelse av den samme saken i isolasjon vil gi samme konklusjon. Det er kun i kontekst av en revisjon av helheten i politisk reglement at formannskapet og kommunestyret vil kunne få det beslutningsgrunnlaget som må ligge til grunn for et vedtak. Ordfører planlegger derfor for at saken tas opp på nytt som del av en helhetlig revisjon av politisk reglement i løpet av 2026/2027.

Ordfører vil videre vise til at et politisk organ – slik som kommunestyret i plenum – i en eller annen grad må ta stilling til hvilke saker som skal tas opp i organet. I dag er det tilstrekkelig at et enkelt kommunestyremedlem ønsker å få tatt opp et spørsmål på vegne av seg selv eller innbyggere, for at dette skal tas opp som grunngitt spørsmål i kommunestyret. Dette er en svært vid åpning. Ett av spørsmålene kommunestyret må ta stilling til når reglementet revideres, er om det er behov for en enda videre åpning enn dette, og hva sorteringsmekanismen i så fall skal være.