Grunngitt spørsmål fra Mona Bergh Brustad (PP) og Einar Brusveen (PP) - Oppfølging av lovbrudd og ivaretagelse av de eldre/pårørende på Helsehuset og Bo- og servicesentrene

Ordførers svar:

Spørsmålsstiller trekker frem både spørsmål om kapasitet og om innhold i tjenestene.

1. Hvordan kan eldre og pårørende få trygghet for at de får en forsvarlig omsorg på helseinstitusjonene i Lillehammer kommune?

Svar; Det er rutiner, prosedyrer, lovverk og forskrifter som ivaretar og setter rammer for pasientbehandlingen ved Lillehammer helsehus og i bokollektivene for personer med demens. Fra tid til annen vil det være hendelser der pårørende ikke i tilstrekkelig grad opplever at tilbudet er godt nok, noe det jobbes med for å redusere forekomsten av.

2. Hvordan ivaretas informasjon/kommunikasjon med de nærmeste pårørende spesielt i de situasjon hvor pasientens kognitive evne er svekket og er i liten stand til selv å kunne kommunisere?

Svar; Det gjennomføres samtaler med hoved pårørende ved innkomst. Det avholdes avdelings vise møter med pårørende hver høst og et felles møte for pårørende tilknyttet alle avdelinger på våren. I tillegg er det rutine for kontakt mellom primærkontakt og hoved pårørende ved endring hos beboer og minst en gang månedlig. Noen pasienter kommer inn med «Min memoria» (livshistorie) og dette følges da videre opp i avdelingen. I bokollektivene for personer med demens gjennomføres innkomstsamtaler etter innflytning, da sammen med hoved pårørende, primærkontakt og tjenesteansvarlig for pasienten. Helsepersonell har fortløpende kontakt ved oppståtte endringer hos pasienten. I tillegg tilbys årlig samtale for hoved pårørende sammen med primærkontakt og tjenesteansvarlig. Det benyttes «sjekkliste primærkontakter» som sikrer månedlig kontakt med hoved pårørende. Pårørende oppfordres til å ta kontakt ved spørsmål/behov, evt. at de settes i kontakt med tilsynslege v/LHH.

3. Hvordan følges ansatte med utenlandsk opprinnelse opp med tanke på språk og kulturelle forskjeller? Svar; Ansatte med behov for språkopplæring gis tilbud om dette gjennom opplæringsprogrammet «Norsk på arbeidsplassen». Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom tjenesteområdet og læringssenteret. Utover dette følger alle ansattgrupper ved helsehuset og bokollektivene samme nyansattopplæring eller vikarkurs.

4. Hvordan håndteres lovbrudd innen helsetjenesten og hvordan følges institusjonene opp etter et evt lovbrudd for å forhindre at de samme avvikene ikke oppstår igjen?

Svar; Avvik benyttes systematisk i forbedringsarbeidet ved Lillehammer helsehus og i bokollektivene for personer med demens. Klager som går til statsforvalteren håndteres i aktuelle avdelinger og tas opp i læringsøyemed opp mot øvrige avdelinger ved helsehuset. Lillehammer helsehus har hatt tilsyn fra arbeidstilsynet i 2024/2025 – innenfor området HMS. Punktene i tilsynet er fulgt opp og tilsyn er lukket. Det er utarbeidet og videreutviklet styringsdokumenter for å sikre ivaretakelse av pasienter opp mot lovverket, herunder interne avdelings vise stikkprøvekontroller.

5.Føres det en pasient journal som inneholder alle hendelser/forhold slik at pårørende kan følge opp sine kjære i en situasjon hvor pasienten er ute av stand til selv å kommunisere?

Svar; Lillehammer helsehus og bokollektivene for personer med demens følger lov og forskrift om journalføring. Dette innebærer en pasientjournal pr. pasient som hoved pårørende har anledning til å få utskrift av. Ved innkomst anmodes pårørende å fylle ut skjema over pasientens livshistorie for å kunne gi individuell tilpasset oppfølging.

6. Hvordan følges pasienter opp som har ernæringsproblem eller er i ernæringsmessig risiko gruppe?

Svar; Lillehammer helsehus (og bokollektivene for personer for demens) følger rutine for ernæringskartlegging. Hver pasient kartlegges en gang pr. måned, herunder vektkontroll. Pasientens preferanser innenfor mat og ernæring tas opp i innkomstsamtale og følges opp fortløpende. Pasienter med behov for ekstra ernæring følges opp og får tilbud om spesialkost. For å sikre månedlig gjennomgang i bokollektivene benyttes skjema «sjekkliste primærkontakter». Bokollektivene skal alle ha opprettet tiltak for munnhygiene for å sikre god oppfølging av tannhelse/ernæringssituasjon. Tett samarbeid med tilsynslegen opp mot naturlige endringer/ernæringsproblem opp mot livets siste fase. Det er utarbeidet styringsverktøy for ivaretakelse av munnhygiene og ernæringsstatus. Det utføres avdelingsvis internkontroll.