Handlings- og økonomiplan 2025 - 2028 / årsbudsjett 2025

1. Kommunestyret vedtar Handlings- og økonomiplan 2025 – 2028 og årsbudsjett 2025, som det framligger i Framsikt med de tillegg/endringer og verbalforslag som vedtatt på kommunestyremøte 12.12.2024.

2. Handlings- og økonomiplan 2025 – 2028 og årsbudsjett 2025 for er som følger:

Introduksjon Budsjettet for 2025 preges av en omfattende og fremtidsrettet satsing på helse, modernisering, ansvarlighet og samarbeid. Det er et godt, ansvarlig budsjett som tilpasser virksomheten til tilgjengelig økonomi. Det legges opp til en litt mykere landing enn budsjettgrunnlaget. Kommunedirektøren leverte et grunnlag hvor hele nedtrekket ble gjort på ett år, noe som var bestilt. Så la vi opp til at vi kunne gjøre noen justeringer. Vi gjør en omfattende og fremtidsrettet satsing på helse. Eksempelvis åpning av ny avdeling ved helsehuset og en satsing på bygging av omsorgsboliger til en halv milliard, delfinansiert av Husbanken. Vi fortsetter også satsingen på forebygging, dagsenter, heltidskultur, lys i mørke Lillehammergater og innovasjonsprosjekter i samarbeid med forskningsmiljøer og sammenlignbare kommuner. Budsjett 2025 inneholder også en betydelig satsing på barn og unge. Vi satser på kvalitet i skolen og legger inn mer midler til bemanning i skole, blant annet gjennom videreutvikling av leseløftet og oppstart av en tilsvarende ny realfagssatsing. I tillegg videreføres rabattene til barn og unges organisasjoner i kommunens anlegg, vintertrening på Stampesletta opprettholdes, og sist men ikke minst - vi starter opprusting av skolebyggene. Koalisjonen er også enige om at Lillehammer skal være en næringsvennlig kommune som understøtter og tilrettelegger for bedrifter på en forutsigbar og effektiv måte. Store deler av kommunens virksomhet deltar i slik tilrettelegging gjennom forskjellige prosesser, og det er viktig at disse prosessene kvalitetssikres fortløpende. Lillehammer skal i 2025 iverksette en systematisk gjennomgang av alle prosesser som tilrettelegger for bedrifter og næringsliv for å sikre høy gjennomgående kvalitet og effektivitet. Lillehammer er en kulturby, og kultur er viktig for innbyggere i alle aldre. Gjennom justeringen av budsjettet har vi skjermet tilskuddene til kultur, lag og foreninger fra nedtrekk. Vi sikrer gode lavterskeltilbud til de som sliter med rus og psykiske lidelser, vi sørger for lys i gatene og vi putter penger i potten slik at alle kommunens innbyggere får god internettilknytning. TO TT betaler ikke for "ung og aktiv" fritidstilbud for de som bor i kommunal bolig med tjenester. Tiltaksbeskrivelse Dette er ikke en lovpålagt tjeneste. Fritidsaktiviteter kan bofellesskapene-avdelingene selv arrangere. Ferie for tjenestemottakere dekkes av de selv. Om voksne tjenestemottaker, som bor utenom foreldrehjem, ønsker å opprettholde dette må de selv betale for tjenesten. Det er viktig med god involvering av de berørte tjenestemottakere så raskt som mulig. Dette er et tiltak som avvikler en tjeneste hvor tjenestemottaker mottar andre tjenester fra kommunen. Endringsbeskrivelse Generell styrking av tjenesteområdet. Tilstrebes tiltak som treffer mange brukere.

Tilskudd til Havang Tiltaksbeskrivelse I 2024 ble det gitt 500 000 som ekstra tilskudd, i tillegg til det som har blitt gitt de siste årene, for å Havang sikre drift av Havang. Dette er ikke videreført i 2025. Tjenesteområdet har startet et arbeid med å avklarer rolle og ansvar for de ulike tilbudene; da sammen med Havang og Frelsesarmeen. Det bør samtidig ses på hva målgruppen er i behov av, og også om det er andre aktører som også skal inn i dette arbeidet. Konsekvenser:

I dag gir Havang et tilbud til ca 50 personer som i all hovedsak har Havang som sitt eneste sosiale treffsted. Havang Brukerstyrt senter ble etablert for flere år siden på initiativ fra NAV og Lillehammer kommune. Den gangen med tilskudd fra Helsedirektoratet og tilskudd fra Lillehammer kommune. Denne ordningen har vært videreført gjennom alle år. De siste to år har tilskudd fra direktoratet bli betraktelig lavere, noe som er en ønsket dreining av hva som gis tilskudd. Det kan se ut som om at lavterskel tilbud av en mer arbeidsretta art i større grad gis tilskudd, da for eksempel Fontenehus. Et Fontenehus er et frivillig arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer, og bygger på grunnleggende menneskelige behov. På Fontenehus er medlemmer og ansatte kolleger som sammen driver et kunnskapsbasert og arbeidsrettet lavterskeltilbud. Fontenehusene inspirerer, støtter og motiverer medlemmer til aktiv samfunnsdeltakelse, studier og ordinær jobb. Men Fontenehus er også et alternativt frivillig arbeidsfellesskap for dem, som pga. helseproblemer, ikke kan ta ha ordinær jobb. Fontenehus er åpent for alle. Det trengs verken henvisning eller vedtak. Medlemmer bestemmer selv hvor mye, og hvordan, en vil delta. Frivillighet er nøkkelen til fontenehusenes suksess. Dagens Havang kan virke til å være noe annerledes enn hva den opprinnelige tanken med stedet var. Stedet skulle være tuftet på medvirkning og aktiv deltagelse, men har antageligvis dreid seg mer mot et ordinært lavterskeltilbud til målgruppen med psykisk helse og rus problemer. Slik tilbudet i dag fremstår har det et innhold og et tankesett som er i tråd med ordinære kommunale lavterskel tilbud til målgruppen, som inneholder mulighet for sosial tilhørighet, ulike aktiviteter, kurs og grupper og et matfellesskap. Det er ca 50 personer som benytter Havang i dag, og tilbudet er meget viktig for de

som benytter det. Bortfall av tilbudet vil ha store konsekvenser, og mange vil nok måtte trenge

andre typer kommunale tjenester om ikke tilbudet fortsatt gis. Det vil ikke være mulig å drive Havang uten et betydelig økt kommunalt tilskudd, dette da tilskudd fra direktoratet faller bort når det gjelder brukerstyrte sentre. Så for å drive Havang videre må det kommunale tilskuddet økes. Styret i Havang ser nå på om man skal legge ned Havang. Og deretter i dialog med kommunen etablere Fontenehus. En etablering av Fontenehus må forankres politisk og administrativt. Om Fontenehus etableres så vil deler av de som i dag bruker Havang falle utenfor det nye tilbudet. Da vil det være mulig å se på hvorvidt Frelsesarmeen kan bidra inn mot den målgruppen eller om kommunen selv må drive noe med veldig lav terskel. Endringsbeskrivelse Havang gis for 2025 samme engangsøkning i driftstilskudd som i 2024. Tilskuddet forutsetter at virksomheten gjennomgås og nye samarbeidsformer og samarbeidspartnere vurderes i 2025.

Kvalitetskoordinator avvikles Tiltaksbeskrivelse Kvalitetskoordinator har hatt en sentral rolle i alt endringsarbeid i tjenesteområdet gjennom de siste år. I ROS analysen viser nedtaket rødt før tiltak settes inn. Det er nødvendig at deler av innholdet i stillingen ivaretas i fortsettelsen da endringer i psykisk helse og rus feltet vil fortsette også inn i 2025. Konsekvenser:

Kvalitetskoordinator har hatt en meget viktig rolle og ansvar i utviklingen av psykisk helse og rus tjenester. Stillingen har hatt et overordnet ansvar for kvalitet på ulike nivå. For eksempel journalføring, avvikshåndtering og TQM, tilsyn og klagesaker, informasjonsarbeid og digital utvikling. Vi ser nå at vi må fordele ansvaret for disse oppgavene på avdelingene. Dette vil kunne medføre ulikheter på hvordan saker løses, dårligere informasjon til innbygger og generelt mindre helhetlig fokus på kvalitet i utviklingsarbeid og i nye tjenester. Kvalitetskoordinator har også hatt ansvar for medvirkningsarbeid, da for å sette dette i system både på individnivå og systemnivå. Det vil være krevende for tjenesteområdet når oppgavene spres på den enkelte avdeling. Dette både når det gjelder å sikre helhet på tvers av avdelinger, men også at den enkelte avdeling har mange andre oppgaver som også skal prioriteres og kvalitetsjobben vil kunne bli nedprioritert. Endringsbeskrivelse Videreføres for å fullføre påbegynt arbeid.

Redusere stillinger ute på skolene fra høsten 2025 Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer en reduksjon i stillinger, bemanning i skolen med virkning fra august 2025. Helårsvirkning fra 2026 blir 8 millioner kroner. Tiltaket kan medføre overtallighet på enkelte skoler, men erfaringene tilsier at det vil være jobb til alle i Lillehammerskolen. Redusert bemanning vil føre til økt belastning på personalet, noe som igjen kan påvirke sykefraværet negativt. Endringsbeskrivelse Mindre reduksjon i bemanning med ca 4-5 stillinger. Fortsatt reduksjon med 4-5 stillinger.

Reduksjon innkjøp av læremidler Tiltaksbeskrivelse Det foreslås å ta ut 1 million kroner av det opprinnelige budsjettet fra 2025. Endringsbeskrivelse Redusere etterslepet på innkjøp av læremidler og undervisningsmateriell.

Lokalkortet Endringsbeskrivelse Opplevelseskort fra 6 år og oppover. Barn fra lavinntektsfamilier.

20% kutt i tilskudd over 1 million. Tiltaksbeskrivelse Et 20 prosent kutt i tilskuddet til institusjoner og aktører som mottar over 1 million kroner fra Lillehammer kommune årlig vil ramme ramme de store institusjonene på kulturfeltet lokalt: Norges Olympiske museum, Lillehammer kunstmuseum og Norsk litteraturfestival. Et kutt i tilskuddet fra Lillehammer kommune vil trolig redusere disse aktørenes muligheter til å skaffe seg midler fra andre regionale- og nasjonale tilskuddsgivere.

10% kutt i tilskudd over 250 000 Tiltaksbeskrivelse Et 10 prosent kutt i tilskuddet til institusjoner og aktører som mottar over 250.000 kroner fra Lillehammer kommune årlig vil ramme Kulturhjerte, Dølajazz og Østnorsk filmsenter. Et kutt i tilskuddet fra Lillehammer kommune vil trolig redusere disse aktørenes muligheter til å skaffe seg midler fra andre regionale- og nasjonale tilskuddsgivere. Kuttet rammer også ALLEMED-tilskuddet, som skal bidra til at alle barn og ungdom får oppleve mestring og glede gjennom å få delta i en fritidsaktivitet de liker. Hvert år kan organisasjoner som driver aktivitetstilbud for barn og ungdom søke om tilskudd fra denne ordningen. Denne tilskuddsordningen er en del av Lillehammer kommunes oppfølging av Fritidserklæringen.

Oppussing av friidrettsarena Stampesletta Endringsbeskrivelse Området rundt friidrettsbanen trenger oppussing. Grafitti må fjernes, maling av bygg/tribuner, fornyelse av lys.

Bortfall av tilskudd - kompensasjon husleie for barn og unge Tiltaksbeskrivelse Bortfall av tilskudd til kompensasjon for leie, barn og unge. Gjelder idrett og kultur. Ca. 650' på idrett og 100' på kultur. Hele bevilgningsrammen er tillagt Park og idrett. Søknadsbasert tilskudd som delvis kompenserer for betalt leie av kommunale og private idrettsanlegg/kulturbygg. Tilskuddet har vært utbetalt etterskuddsvis basert på regnskapsførte kostnader, ordningen medfører administrativt arbeid både for søker og behandler. Ved å ta ut tilskuddet i sin helhet kan leieprisene i kommunale anlegg opprettholdes på dagens nivå.

Redusert vinterdrift kunstgress. Tiltaksbeskrivelse Ingen vinterdrift kunstgress januar og februar. Oppstart klargjøring, varme og drift, 1. mars. Dvs. banen klar for bruk ca. 10. mars. Alternativt må brukerne belastes reelle kostnader, uavhengig av faktisk bruk. Dvs. brukerne må bære all risiko uavhengig av vær og temperatur. Januar og februar er det vanskelig å oppnå tilfredsstillende kvalitet pga snø/temperatur, Flere bestilte treningstimer kanselleres på kort varsel, dette reduserer inntekter selv om utgiftene opprettholdes. Endringsbeskrivelse Se også verbalforslag. Klima- og miljørådgiver - vakanse Tiltaksbeskrivelse Videreføre vakanse av klima- og miljørådgiver og noe reduksjon tiltaksmidler(800+200). Konsekvens vil være redusert ressurs til gjennomføring av klima- og miljøplanen og oppfølging Miljøfyrtårn og hovedkontormodellen.

Tilskudd til utvikling av bredbånd Endringsbeskrivelse 23 % av husstandene i Lillehammer har et ikke fremtidsrettet bredbåndtilbud slik Digitaliseringsdepartementet har definert det, jfr oversikt fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. Utviklingen av kommersielt lønnsomme områder må ansees å være ferdig og øvrige områder trenger ulike støtteordninger for å bli realisert. Det er tilgjengeliggjort for 2025 betydelige statlige støtteordninger. Det er uklart om disse støtteordningene vil bli videreført i senere år. Fylkeskommunen bidrar også. Det gir en lettere søknadsprosess og mulighet for positivt svar dersom kommunen gir et bidrag (0-20%). Det skal være et mål at alle husstander i Lillehammer har høyhastighets bredbånd slik dette er definert av Digitaliseringsdepartementet. Som et bidrag til å kunne søke utbygging av udekkede områder gis et tilskudd fra kommunen.

Redusert tilskudd til miljøtiltak Tiltaksbeskrivelse Lavere tilskuddsramme til fordeling av miljøtiltak etter søknad.

Barnehageforliket 2024 Endringsbeskrivelse Barnehageforliket 2024 ble publisert av Regjeringen 14.11.2024 og er på høring til 06.01.2025. Dette er en enighet mellom alle de store partiene på Stortinget. Her heter det at dersom noen av kommunens egne barnehager har utgifter som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, kan kommunen holde dette utenfor beregningen av grunntilskuddet. Dette er beregnet for Buvollen og Saksheim å utgjøre 4 242 714 kr pr år for redusert tilskudd til private barnehager når disse tas ut av regnskapet, jfr orientering i formannskapet 19.11.2024.

Ekstra inntak i barnehage Endringsbeskrivelse Det er ønskelig med løpende barnehageopptak. Flere telledator vil avhjelpe situasjonen.

Kontrollutvalget Endringsbeskrivelse Kontrollutvalget gis en økning i tildelt ramme på kr 100 000. Ytterligere økning utover dette må vurderes basert på konkrete planer for virksomhetsrevisjon og kan fremmes i forbindelse med tertialrapportering.

Prosjektering av ny ungdomsskolestruktur Endringsbeskrivelse Vedtak om ny ungdomsskolestruktur skal fattes tidlig i 2025 etter detaljutredning av dimensjoneringssaken. Ny struktur må på plass pr 1 august i året for gjennomføring. Det er derfor nødvendig med tilgjengelige midler for prosjektering av løsning i 2025. Midler til selve prosjektet legges inn ved første tertialrapport etter vedtak om løsning, sannsynlig i mai 2025. Dagsenter (foreløpig ramme) Endringsbeskrivelse En forutsetning for at flest mulig skal bo lengst mulig i eget hjem – er at den som har behov for det får tilbud om tilrettelagte aktiviteter, og at familien / ektefellen får avlastning på dagtid/kveldstid og helger/ferier. Det er derfor viktig at vi så raskt som mulig i 2025 kommer i gang med å utrede og planlegge et nytt dagsentertilbud rettet mot dem som faller utenfor de tilbudene vi har i dag. Det forutsettes at dette tilbudet er operativt fra 2026. Målet er trivsel, livsglede, forebygging og mulighet for å utsette behovet for heldøgns omsorg på sykehjem.

Veglys Tiltaksbeskrivelse Ombygging, rehabilitering og utskifting til energibesparende LED Endringsbeskrivelse I januar 2023 startet arbeidet med å skifte ut eldre gatelys til mer økonomi- og miljøvennlige LED-lamper. Vi ønsker fortgang i arbeidet og vil unngå at gater med gamle lyspærer som slutter å virke blir mørklagt i påvente av ny belysning. Bruker 1 mill mer i 2025, reduserer tilsvarende med 1 mill i 2028.

Ny barnehage Tiltaksbeskrivelse Om prosjektet:

Utredninger som pågår i dimensjoneringssaken med bakgrunn i vedtak i kommunestyret mai 2024. Saken legges som et vedlegg til HØP 2025. Gevinster:

En ny barnehage vil oppfylle gjeldende krav til funksjonalitet, egnethet og andre viktige forhold som universell utforming. Dette gir gode arbeidsforhold for ansatte og gode vilkår for læring og trivsel for barna. En ny stor barnehage vil ha fordeler i forhold til attraktivitet både for rekruttering av ansatte og barn, og kunne gi positive ringvirkninger for nærmiljøet. Konsekvens:

Gamle barnehage med dårlig vedlikehold som ikke oppgraderes kan føre til at barnehager må stenge fordi byggene ikke tilfredsstiller krav fra ulike instanser som miljørettet helsevern, arbeidstilsynet, brannforskriften osv. Det er kostbart å vedlikeholde bygg som har stått lenge uten at de har blitt oppgradert. Andre kommentarer:

Dimensjoneringssaken er fortsatt under behandling og det er ikke vedtatt hva som skal skje med dagens barnehager. Endringsbeskrivelse Det er for tidlig å konkludere med at det skal bygges en ny barnehage.

Utbygging av omsorgsboliger Tiltaksbeskrivelse Plan for tidlig innsats og forebyggende tiltak og innsatstrappen viser at tidlig innsats og egnede boligløsninger som ikke er institusjoner gir gevinst for den enkelte innbygger og for økonomiske hensyn. Selvstendiggjøring og mestring er viktige elementer som materialiseres gjennom boligløsningene kommunen tilbyr. Demografien utfordrer kapasiteten i kommunens omsorgsboliger, Det er i dag et kjent behov for livsløpstilpassede boliger i Lillehammer. En prosjektmodell som innebærer bygging av omsorgsboliger i samarbeid med en ekstern utbygger og deretter forvalte disse i en borettslagsmodell, er en modell som innebærer stor gevinst og liten økonomisk risiko. Prosjektet forutsetter Husbankfinansiering. Prosjektet medfører at kommunen kan gi et betydelig positivt bidrag til dette med 50 - 60 leiligheter. Intensjonen med prosjektet er å bidra til at personer med behov for helse- og omsorgstjenester skal få dette i egen bolig. De skal få en verdig bo- og eiersituasjon hvor de får frihet og livskvalitet på lik linje med det som forventes i egen leilighet i det ordinære boligmarkedet. Det skal være attraktive leiligheter hvor det er trivelig å bo og hvor man opplever trygghet og selvstendighet. Det er kommunen som avgjør hvem som kvalifiserer for en slik bolig etter gitte kriterier. Leilighetene skal bygges på sentral tomt med god nærhet til butikker og offentlig kommunikasjon. I bygget skal det være areal for fagtjenester og fellesareal for beboerne. Det er vektlagt at kommunen skal kunne yte den enkelte tjenester etter individuelle vedtak. Det skal også legges til rette for digitale verktøy for helsebaserte tjenester. Et slik prosjekt må utredes videre i egen sak. Endringsbeskrivelse I tillegg til boligprosjektet som omhandles i plandokumentene, om bygging av ca. 50 boliger med Husbankstøtte, bes kommunedirektøren utrede og søke om midler fra Husbanken om ytterligere ett tilsvarende prosjekt. Investeringsbudsjettet økes dermed med 250 mill. kroner, som er selvfinansierende. I begge prosjektene er det viktig at det legges til rette for gode fasiliteter slik at kommunale tjenester / hjemmetjenester kan serve beboerne på en effektiv måte.

3. Netto avsetning til disposisjonsfond settes til 27,4 millioner kroner, netto driftsresultat settes til 12,2 millioner kroner.

4. Kompetanse- og rekrutteringsfond tilføres 6 mill. kroner fra disposisjonsfond.

5. Budsjett 2025 vedtas med obligatoriske forskriftsrapporter - bevilgningsoversikter drift og investeringer jf. Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning (§§ 5-4, 5- 5)

6. I 2025 skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen (jf. eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 a).

• Den generelle skattesatsen settes til 7,0 promille jf. esktl. § 11.

• Skattesatsen for bebygde boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 4,0 promille jf. esktl. § 11 og § 12 a).

• Bunnfradrag for skatteåret 2025 settes til kr. 185.000,- for boligeiendommer og fritidseiendommer jf. esktl. § 11 andre ledd. Det kan gis fritak etter søknad og i henhold til kommunestyrets vedtatte fritaksbestemmelser fra 2017 jf. esktl. § 7.

• Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. For eiere som mottar faktura digitalt, kan det velges at eiendomsskatten betales i 12 terminer, jf. esktl. §25.

• Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter og retningslinjer for taksering.

7. For inntektsåret 2025 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar.

8. Marginavsetningen (avsetning for å dekke tilgodebeløp ved avregning av forhåndsskatteordningene) fastsettes av Skatteetaten fra 2025 og påfølgende år.

9. Kommunedirektøren delegeres myndighet til å fastsette kommunale gebyrer mv. for år 2025 i tråd med budsjettforslag. I utgangspunktet blir alle gebyrer regulert med den veide lønns- og prisveksten for kommunal sektor på 4,1 %, unntakene er opplistet i kapittel for gebyrregulativ i styringsdokumentet. Kommunedirektøren delegeres myndighet til å fastsette annet gebyr når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruk. Kommunale gebyrer skal betales i 4 terminer, men 12 terminer kan velges av betalere som mottar faktura digitalt.

10. Som en del av arbeidet med Porteføljestyring investeringer benyttes kvalitetsutredning (KU) for prosjekter som har en terskelverdi på over 50 millioner kroner. Disse prosjektene fremmes også som egne saker til politisk behandling.

11. Det budsjetteres med et låneopptak på 361,2 millioner kroner til finansiering av netto investeringer i 2025. I tillegg budsjetteres det med et låneopptak fra Husbanken til bruk av startlån på 90 millioner kroner. Dette gir et totalt låneopptak i 2025 på 451,2 millioner kroner. Kommunedirektøren delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår, herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt av kommunestyret. Delegeringen gjelder hele lånets løpetid. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter.

12. Det avsettes kr 250 mill i investeringsbudsjettet for 2025 til etablering av omsorgsboliger i et prosjekt i samarbeid med privat aktør. Prosjektet forutsettes finansiert gjennom Husbankfinansiering og salg av boligene. Videre er det nødvendig at prosjektet belyses i en egen politisk sak med juridiske, økonomiske og øvrige avklaringer.

13. Kommunedirektøren delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Kommunedirektøren har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter.

14. Ekstra bevillinger som blir vedtatt av Stortinget i tilleggsnummer til statsbudsjett fra regjeringen og som ikke er øremerket, settes av på disposisjonsfond.

15. Kommunedirektøren delegeres myndighet til å fordele eventuelle endringer som kommunestyret vedtar på bevilgningsområdenivå, og på ansvar, funksjon, prosjekt og konto.

16. Kommunedirektøren delegeres myndighet til å fordele rammer og tiltak som er gitt for flere bevilgningsområder samt foreta tekniske justeringer mellom de vedtatte rammebevilgningene gitt i budsjett 2025.

17. Delegasjoner følger vedtatt økonomireglement.

18. Kommunedirektøren delegeres myndighet til å fordele og justere rammer og tiltak på bevilgningsområder for følge av endringer mellom regjeringens forslag til statsbudsjett og Stortingets vedtak av statsbudsjett 2025.

19. Vedtatte økonomiske målsettinger følges opp i henhold til kapittel for sentrale måltall. Sektorenes budsjettrammer tilpasses demografiske endringer i planperioden i henhold til kapittel for Overordnede rammebetingelser, demografiutvikling.

20. Skoletilbud av høy kvalitet Lillehammer skal ha et skoletilbud av høy faglig kvalitet, og det skal satses på det faglige innholdet i skolen. Satsingen på språk og lesing gjennom Leseløftet skal videreutvikles, og det skal iverksettes en tilsvarende satsing på kvalitet i realfagene og de praktiske fagene.

21. Samarbeid med nabokommuner om barnehager Lillehammer og Gausdal har barnehager som ligger nært hverandre og det kan være synergier ved at barn i større grad kan få plass ved en barnehage utenfor hjemstedskommunen. Kommunedirektøren bes gå i dialog med Gausdal kommune og evt. andre nabokommuner i hensikt å finne mer dynamiske løsninger enn i dag.

22. Havang / lavterskeltilbud innen rus og psykiatri Administrasjonen bes i samarbeid med Havang skissere alternative modeller for Havang. Havang gis for 2025 samme økning i driftstilskudd som i 2024. Tilskuddet forutsetter at virksomheten gjennomgås og nye samarbeidsformer og samarbeidspartnere vurderes i 2025. Det kan være ulike aktører som leverer tjenester. For eksempel Kirkens bymisjon, LIPRO, Fontenehus, frelsesarmeen, osv. Gjennomgangen skal ha fokus på kvalitet i tilbudet, på antall brukere som får et tilbud, og på kostnadsdeling med andre, herunder staten. Det understrekes at det skal være kontinuitet i tilbudet til eventuelt ny organisering, eller nytt tilbud er på plass.

23. Flere praksisplasser i Lillehammer kommune Kommunedirektøren bes tilrettelegge for at antall praksisplasser i kommunens organisasjon økes. Dette gjøres i samarbeid med NAV slik at flere personer kan komme seg ut av utenforskap og inn i arbeidslivet.

24. Vinterdrift av kunstgressbane Midler til vinterdrift av kunstgressbanen på Stampesletta utløses når det foreligger forpliktende bestillinger for en betydelig bruk. Brøyting og fyring av kunstgressbanen på Stampa iverksettes i 2025 så snart det er forsvarlig ut fra temperatur og behov. Fyring iverksettes når det er gjort forpliktende bestillinger tilsvarende minst hoveddelen av normal bruk.

25. Gjennomgang av leieordning for kommunens anlegg I løpet av 2025 skal vi ha et revidert system for leiepriser på anlegg og fasiliteter med virkning fra 2026. Det nye systemet skal ta utgangspunkt i reelle verdier og/eller kostnader. Grupper det er ønskelig å tilgodese, skal subsidieres med utgangspunkt i reelle priser og reelt subsidieringsbehov. I løpet av våren 2025 får vi en initiell oversikt over kostnader per brukstime knyttet til de forskjellige anleggene eller anleggskategoriene. For noen anlegg må det skilles mellom primærbruk (bruk som utløser drift) og sekundærbruk (bruk av restkapasitet).

26. Samarbeid om innovasjon Utvikling, uttesting og understøtting av nye arbeidsformer i helsetjenestene er både krevende og kostbart å gjennomføre for en kommune alene. Lillehammer bør derfor i løpet av 2025 ta initiativ til samarbeid med sammenliknbare kommuner om innovasjon i helse- og omsorgstjenester.

27. Forebyggende tiltak og rehabilitering For å utsette behovene for omfattende omsorgstjenester må vi fortsette å utvikle forebyggings- og rehabiliteringstjenestene. Administrasjonen skal i tett samarbeid med Utvalg for helse og velferd se på hvordan vi kan få større samarbeid på tvers av sektorene, hjemmetjenesten, aktiv aldring og frivilligheten. Målet er å utnytte ressursene enda bedre, ytterligere øke kvaliteten i tjenestene, koordinere, informere og se på oppgavefordeling, ha mer fokus på tverrfaglig samarbeid og arbeide tett med eksisterende og nye samarbeidspartnere.

28. Sykefravær Det skal jobbes målrettet med heltidskultur, reduksjon av ufrivillig deltid og reduksjon av sykefraværet i helsetjenestene. Erfaring viser at man kan se en tydelig sammenheng mellom gode vaktplaner og hele faste stillinger og sykefravær. For brukergruppene er det også en stor fordel med færre ansikter å forholde seg til. Kvaliteten i tjenesten blir bedre. I 2025 skal arbeidet med reduksjon av sykefraværet og endring av vaktplaner i samarbeid med de ansattes organisasjoner prioriteres.

29. Mobilitetsstrategi Arbeidet med mobilitetsstrategi for Lillehammer skal prioriteres for å sikre nødvendig fremdrift. Arbeidet bør skje i samarbeid med stat og fylkeskommune og med nabokommuner, og skal adressere fremtidsrettede transportløsninger, kollektivløsninger og parkeringsløsninger.

30. Parkering Kommunedirektøren skal i første halvår 2025 legge frem sak om planprogram for parkering i fjell.

31. Flomsikring av dyrket mark Kommunedirektøren bes arbeide for etablering av bedre flomsikring av dyrket mark, spesielt ved Jørstadmovollene og Gausavollene. Det bør tilrettelegges for grusuttak i Gausautløpet og i Lågen for å redusere flomfaren. Kommunedirektøren bes arbeide for å øke vannføringskapasiteten i Gausautløpet for å redusere konsekvensene ved neste flom. Dette gjennomføres i samråd med NVE og Innlandet fylkeskommune.

32. Hundeluftegården Kommunedirektøren bes følge opp hundeluftegården ved Strandtorget og sørge for at den kommer på plass igjen så snart ny gangbru er på plass og graveaktivitetene er ferdig.

33. Næringsvennlig kommune Lillehammer skal være en næringsvennlig kommune som understøtter og tilrettelegger for bedrifter på en forutsigbar og effektiv måte. Store deler av kommunens virksomhet deltar i slik tilrettelegging gjennom forskjellige prosesser, og det er viktig at disse prosessene kvalitetssikres fortløpende. Lillehammer skal i 2025 iverksette en systematisk gjennomgang av alle prosesser som tilrettelegger for bedrifter og næringsliv for å sikre høy gjennomgående kvalitet, effektivitet og samordning.

34. Utslippsreduksjon og energiøkonomisering Som en del av ny budsjettprosess skal det i 2025 implementeres en budsjettmekanisme for å fordele drifts- og investeringsmidler til de mest kosteffektive tiltakene for utslippsreduksjon og energiøkonomisering.

35. Tett dialog mellom administrasjon og fagutvalgene Den løpende utviklingen av kommunens virksomhet, herunder tilpasning av virksomheten som følge av budsjettvedtakene, skal skje i tett dialog med fagutvalgene.

36. Omfordeling av IT-kostnader Kommunedirektøren bes fordele en større del av IT-utgifter til virksomhetsområdene, slik at behovene kan veies opp mot andre behov innen virksomhetsområdene f eks ved å redusere variable kostnader for lisenser, klienter etc. 37.Gevinstrealisering etter digitalisering Kommunedirektøren bes framlegge gevinstrealiseringstiltakene for relevante råd og utvalg før de gjennomføres. Kommunedirektøren bes holde formannskapet orientert om framdrift og eventuell usikkerhet i måloppnåelse.

38. Bruk av konsulenter Det skal være restriktiv bruk av konsulenter. Kommunen skal minst en gang per år gjennomgå kompetanse- og kapasitetsprofil i kommunens organisasjon. Gjennomgangen skal adressere hvilken kompetanse det er riktig å ha internt og eksternt, og påse at kapasiteten på de forskjellige områdene er riktig. En anskaffelse skal ha tydelig definerte behov og definert avgrensning. Det skal være punkt i økonomirapportering tertialsvis på omfang av konsulentbruk.

39. Private avløpsanlegg Private avløpsanlegg skal vurderes opp mot lovverk og forurensningsfare, ikke sjablongmessig. Det for å unngå pålegg om utskifting av anlegg der forurensningsfaren er liten uavhengig av anleggets alder.

40. Vaksiner til VGS elever. GS elever bosatt i Lillehammer kommune skal tilbys gratis vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse. Kommunedirektøren fremmer egen sak om inndekning til dette i første formannskapsmøte etter nyttår. (160.000,-).

41. Oslo bolig Kommunestyret har merket seg konseptet Oslobolig som skal hjelpe folk med «vanlige lønninger» inn på boligmarkedet. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å legge fram en sak som konkretiserer et konsept etter samme modell som Oslobolig som også er tilpasset lokale forhold i Lillehammer kommune. Saken skal fremmes i løpet av 2025.

42. Klimasats runde 1 I forslag til statsbudsjett ble det satt av 8,1 millioner kroner til Klimasats-ordningen for 2025. I søknadsrunden med frist 15. januar, tildeler miljødirektoratet kun disse pengene. Det kan i første omgang søkes om ett prosjekt på maks 2 millioner. Søknadsfrist er 15.01.25 I første runde foreslår Kommunestyret at det søkes om klimasatsmidler til et forprosjekt som skal kartlegge klimavennlige løsninger i forbindelse med planleggingen av nytt helsehus i Lillehammer kommune. Kommunedirektøren gis fullmakt til å fastsette søknadsbeløp i tråd med tilgjengelige planressurser for egeninnsats.

43. Smarte selvfinansierende elbilladere Kommunestyret ber kommunedirektøren om å søke samarbeid med aktuelle aktører for å utvide ladetilbudet for privatbiler i by og grend. Lading mot betaling bør i utgangspunktet være tilgjengelig hele døgnet, 7 dager i uken. Parkeringsavgift innenfor gjeldende forskrift skal komme i tillegg til ladeavgift. Kommunedirektøren fremmer i løpet av 2025 en sak om selvfinansierende, døgnåpen ladeinfrastruktur for privatbiler i Lillehammer kommune.

37 representanter tilstede ved votering: Roger Granum (V) og Aminian Parshang (AP) fratrådte kl. 15:00, før voteringen startet.

Rolf Rønning, leder av eldrerådet og Lise Haugstad, leder av rådet for personer med funksjonsnedsettelse, holdt innlegg i forbindelse med saken.

Marianne Gunnerud, (H) hadde første innlegg og fremmet 2 endringsforslag til formannskapets innstilling:

Endring av ordlyd i koalisjonens verbalforslag nr. 19- på vegne av FrP, H, INP, KrF, PP, SP, V. Det skal være restriktiv bruk av konsulenter. Kommunen skal minst en gang per år gjennomgå kompetanse- og kapasitetsprofil i kommunens organisasjon. Gjennomgangen skal adressere hvilken kompetanse det er riktig å ha internt og eksternt, og påse at kapasiteten på de forskjellige områdene er riktig. En anskaffelse skal ha tydelig definerte behov og definert avgrensning. Det skal være punkt i økonomirapportering tertialsvis på omfang av konsulentbruk.

Endring av ordlyd i koalisjonens verbalforslag om private avløpsanlegg, - på vegne av FrP, H, INP, KrF, PP, SP, V Private avløpsanlegg skal vurderes opp mot lovverk og forurensningsfare, ikke sjablongmessig. Det for å unngå pålegg om utskifting av anlegg der forurensningsfaren er liten uavhengig av anleggets alder.

Merethe Kjellberg (AP) fremmet opposisjonens budsjettforslag på vegne av AP - SV - MdG – Rødt. Utrede Oslomodellen Endringsbeskrivelse Boligsatsing

Unngå innleie ved fravær Tiltaksbeskrivelse Så lenge faglig forsvarlig er ivaretatt mener man at man kan unngå innleie de første 16 dager. Ansatte må bevisstgjøres i forhold til hvilke vurderinger som skal gjøres og hva slags konsekvenser dette eventuelt får for enheten. Viktig med individuelle vurderinger i hvert tilfelle. Det må foreligge gode prosedyrer på dette. Ved høyt korttidsfravær kan konsekvensen bli økt belastning over tid på ansatte i enheten. I tillegg må det jobbes med å redusere sykefraværet i enheten slik at man kan redusere innleie av vikarer.

TO TT betaler ikke for "ung og aktiv" fritidstilbud for de som bor i kommunal bolig med tjenester. Tiltaksbeskrivelse Dette er ikke en lovpålagt tjeneste. Fritidsaktiviteter kan bofellesskapene-avdelingene selv arrangere. Ferie for tjenestemottakere dekkes av de selv. Om voksne tjenestemottaker, som bor utenom foreldrehjem, ønsker å opprettholde dette må de selv betale for tjenesten. Det er viktig med god involvering av de berørte tjenestemottakere så raskt som mulig. Dette er et tiltak som avvikler en tjeneste hvor tjenestemottaker mottar andre tjenester fra kommunen.

Tilskudd til Havang Tiltaksbeskrivelse I 2024 ble det gitt 500 000 som ekstra tilskudd, i tillegg til det som har blitt gitt de siste årene, for å Havang sikre drift av Havang. Dette er ikke videreført i 2025. Tjenesteområdet har startet et arbeid med å avklarer rolle og ansvar for de ulike tilbudene; da sammen med Havang og Frelsesarmeen. Det bør samtidig ses på hva målgruppen er i behov av, og også om det er andre aktører som også skal inn i dette arbeidet. Konsekvenser:

I dag gir Havang et tilbud til ca 50 personer som i all hovedsak har Havang som sitt eneste sosiale treffsted. Havang Brukerstyrt senter ble etablert for flere år siden på initiativ fra NAV og Lillehammer kommune. Den gangen med tilskudd fra Helsedirektoratet og tilskudd fra Lillehammer kommune. Denne ordningen har vært videreført gjennom alle år. De siste to år har tilskudd fra direktoratet bli betraktelig lavere, noe som er en ønsket dreining av hva som gis tilskudd. Det kan se ut som om at lavterskel tilbud av en mer arbeidsretta art i større grad gis tilskudd, da for eksempel Fontenehus. Et Fontenehus er et frivillig arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer, og bygger på grunnleggende menneskelige behov. På Fontenehus er medlemmer og ansatte kolleger som sammen driver et kunnskapsbasert og arbeidsrettet lavterskeltilbud. Fontenehusene inspirerer, støtter og motiverer medlemmer til aktiv samfunnsdeltakelse, studier og ordinær jobb. Men Fontenehus er også et alternativt frivillig arbeidsfellesskap for dem, som pga. helseproblemer, ikke kan ta ha ordinær jobb. Fontenehus er åpent for alle. Det trengs verken henvisning eller vedtak. Medlemmer bestemmer selv hvor mye, og hvordan, en vil delta. Frivillighet er nøkkelen til fontenehusenes suksess. Dagens Havang kan virke til å være noe annerledes enn hva den opprinnelige tanken med stedet var. Stedet skulle være tuftet på medvirkning og aktiv deltagelse, men har antageligvis dreid seg mer mot et ordinært lavterskeltilbud til målgruppen med psykisk helse og rus problemer. Slik tilbudet i dag fremstår har det et innhold og et tankesett som er i tråd med ordinære kommunale lavterskel tilbud til målgruppen, som inneholder mulighet for sosial tilhørighet, ulike aktiviteter, kurs og grupper og et matfellesskap. Det er ca 50 personer som benytter Havang i dag, og tilbudet er meget viktig for de

som benytter det. Bortfall av tilbudet vil ha store konsekvenser, og mange vil nok måtte trenge

andre typer kommunale tjenester om ikke tilbudet fortsatt gis. Det vil ikke være mulig å drive Havang uten et betydelig økt kommunalt tilskudd, dette da tilskudd fra direktoratet faller bort når det gjelder brukerstyrte sentre. Så for å drive Havang videre må det kommunale tilskuddet økes. Styret i Havang ser nå på om man skal legge ned Havang. Og deretter i dialog med kommunen etablere Fontenehus. En etablering av Fontenehus må forankres politisk og administrativt. Om Fontenehus etableres så vil deler av de som i dag bruker Havang falle utenfor det nye tilbudet. Da vil det være mulig å se på hvorvidt Frelsesarmeen kan bidra inn mot den målgruppen eller om kommunen selv må drive noe med veldig lav terskel.

Frelsesarmeen - øremerket mat Tiltaksbeskrivelse Det innvilges et bidrag til Frelsesarmeens arbeid for utdeling av mat til trengende. Dette er et politisk vedtak og ikke initiert av tjenesten selv. Tiltaket er ikke videreført i 2025.

Redusere stillinger ute på skolene fra høsten 2025 Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer en reduksjon i stillinger, bemanning i skolen med virkning fra august 2025. Helårsvirkning fra 2026 blir 8 millioner kroner. Tiltaket kan medføre overtallighet på enkelte skoler, men erfaringene tilsier at det vil være jobb til alle i Lillehammerskolen. Redusert bemanning vil føre til økt belastning på personalet, noe som igjen kan påvirke sykefraværet negativt.

5 stillinger reduksjon, overgangslærere. Tiltaksbeskrivelse 5 overgangslærere jobber i barnehagen fra desember til juli og i 1. klasse fra august til november. De har hatt en viktig rolle i utviklingen og implementeringen av et godt og systematisk arbeid med overgang fra barnehage til skole. Overgangslærerne har vært nøkkelpersoner for å få lekbasert læring inn i skolen.

Konsekvenser for ansatte. Overgangslærerne er fast ansatte i kommunen og må ivaretas ved for eksempel å gå inn i vakante stillinger i kommunen. Se under barnehage

Reduksjon innkjøp av læremidler Tiltaksbeskrivelse Det foreslås å ta ut 1 million kroner av det opprinnelige budsjettet fra 2025.

Reduksjon av 1 stilling PPT Tiltaksbeskrivelse Reduksjonen vil ha konsekvenser for kapasiteten til veiledning og sakkyndighetsarbeid. Dette vil påvirke det forebyggende arbeidet som er en forutsetning for å opprettholde en lav andel elever med tilrettelagt undervisning (tidligere kalt spesialundervisning).

Økt grunnbemanning Endringsbeskrivelse Hjemmetjenesten tilføres kr 7 000 000.- for å øke grunnbemanningen og heltidsprosenten

20% kutt i tilskudd over 1 million. Tiltaksbeskrivelse Et 20 prosent kutt i tilskuddet til institusjoner og aktører som mottar over 1 million kroner fra Lillehammer kommune årlig vil ramme ramme de store institusjonene på kulturfeltet lokalt: Norges Olympiske museum, Lillehammer kunstmuseum og Norsk litteraturfestival. Et kutt i tilskuddet fra Lillehammer kommune vil trolig redusere disse aktørenes muligheter til å skaffe seg midler fra andre regionale- og nasjonale tilskuddsgivere.

Redusere stillinger Tiltaksbeskrivelse Lillehammer kulturskole tilbyr “korps i skole” og har et samarbeidsprosjekt med Skårsetlia naturbarnehage. Begge disse tilbudene har gitt barn og unge tilgang til opplevelser de kanskje ikke hadde oppsøkt selv, og har blitt sett på som en viktig del av den langsiktige rekrutteringen til kulturskolen. Disse tiltakene foreslår vi nå å avvikle. Konsekvenser for ansatte:

Tiltaket vil kreve at de av kulturskolens ansatte som er involvert i disse samarbeidsprosjektene overføres til annen, inntektsgivende aktivitet. Dersom dette ikke lykkes, må Lillehammer kulturskole sette i gang en nedbemanningsprosess.

10% kutt i tilskudd over 250 000 Tiltaksbeskrivelse Et 10 prosent kutt i tilskuddet til institusjoner og aktører som mottar over 250.000 kroner fra Lillehammer kommune årlig vil ramme Kulturhjerte, Dølajazz og Østnorsk filmsenter. Et kutt i tilskuddet fra Lillehammer kommune vil trolig redusere disse aktørenes muligheter til å skaffe seg midler fra andre regionale- og nasjonale tilskuddsgivere. Kuttet rammer også ALLEMED-tilskuddet, som skal bidra til at alle barn og ungdom får oppleve mestring og glede gjennom å få delta i en fritidsaktivitet de liker. Hvert år kan organisasjoner som driver aktivitetstilbud for barn og ungdom søke om tilskudd fra denne ordningen. Denne tilskuddsordningen er en del av Lillehammer kommunes oppfølging av Fritidserklæringen.

Vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse: RUSS 2025 Endringsbeskrivelse Lillehammer kommune tilbyr gratis vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse til russ bosatt i kommunen i 2025.

Økt grunnbemanning på LHH Endringsbeskrivelse 3.000.000 skal brukes til økt grunnbemanning og til bruk i jobben med heltidskultur.

Økte sosialhjelpssatser Endringsbeskrivelse Økte sosialhjelpssatser

Betaling for transport av kommunale kortlånshjelpemidler Tiltaksbeskrivelse Transportkostnad/ egenandel på utkjøring og innhenting av kommunale tekniske hjelpemidler 156 kr pr tur. Bortfall av tilskudd - kompensasjon husleie for barn og unge Tiltaksbeskrivelse Bortfall av tilskudd til kompensasjon for leie, barn og unge. Gjelder idrett og kultur. Ca. 650' på idrett og 100' på kultur. Hele bevilgningsrammen er tillagt Park og idrett. Søknadsbasert tilskudd som delvis kompenserer for betalt leie av kommunale og private idrettsanlegg/kulturbygg. Tilskuddet har vært utbetalt etterskuddsvis basert på regnskapsførte kostnader, ordningen medfører administrativt arbeid både for søker og behandler. Ved å ta ut tilskuddet i sin helhet kan leieprisene i kommunale anlegg opprettholdes på dagens nivå.

Redusert vinterdrift kunstgress. Tiltaksbeskrivelse Ingen vinterdrift kunstgress januar og februar. Oppstart klargjøring, varme og drift, 1. mars. Dvs. banen klar for bruk ca. 10. mars. Alternativt må brukerne belastes reelle kostnader, uavhengig av faktisk bruk. Dvs. brukerne må bære all risiko uavhengig av vær og temperatur. Januar og februar er det vanskelig å oppnå tilfredsstillende kvalitet pga snø/temperatur, Flere bestilte treningstimer kanselleres på kort varsel, dette reduserer inntekter selv om utgiftene opprettholdes.

Redusert tilskudd lag/foreninger og Jorekstad - drift idrettsanlegg og løypekjøring Tiltaksbeskrivelse Totalt tilskudd 2024 (ekskl. husleiekompensasjon) er 1.570.000,- fordelt slik: Lillehammer Idrettsråd 90', Jorekstad AS 440', Drift idrettsanlegg og løypekjøring 1.040.000,- Redusere tilskudd med 15 % utgjør 230'. Kan få konsekvenser for tilrettelegging idrett/fysisk aktivitet på private anlegg, løypekjøring i grendene og for drift av idrettsrådet.

Vegvedlikehold Endringsbeskrivelse Økt satsning på vegvedlikehold

Vakant stilling Tiltaksbeskrivelse Stillingen holdes vakant i 2025, må vurderes i forhold til revisjon av større planer som KPA og Byplan. Kan justeres ved 2 eller 3 kvartal 2025 avhengig av oppstart planer og/eller total saksmengde.

Klima- og miljørådgiver - vakanse Tiltaksbeskrivelse Videreføre vakanse av klima- og miljørådgiver og noe reduksjon tiltaksmidler(800+200). Konsekvens vil være redusert ressurs til gjennomføring av klima- og miljøplanen og oppfølging Miljøfyrtårn og hovedkontormodellen.

Redusert tilskudd til miljøtiltak Tiltaksbeskrivelse Lavere tilskuddsramme til fordeling av miljøtiltak etter søknad.

Økt tilskudd Tiltaksbeskrivelse Lillehammer kirkelige fellesråd hadde et merforbruk i 2023 på 1.690.563 kroner. Av dette kunne 337.700 kroner dekkes ved hjelp av fond. Det resterende merforbruket, 1.352.863 kroner må dekkes gjennom mindreforbruk i 2024 og 2025. Det er gjennomført flere tiltak for å bedre økonomien både på utgifts- og inntektssiden, blant annet med stillingsreduksjoner. Budsjettforslaget for perioden 2025 til 2028 bygger på to færre stillinger, samt en detaljert gjennomgang av utgifter og inntekter i takt med kostnadsvekst og endringer i inntekter. I Fellesrådets budsjettforslag er det med bakgrunn i dette foreslått en generell årlig økning på 500.000 kroner per år i perioden 2025-2028. For 2025 er det i tillegg foreslått et ekstraordinært tilskudd på 800.000 kroner for å hente inn deler av etterslepet på 1,3 millioner kroner fra 2023. Det vurderes ikke realistisk å dekke inn 1,3 millioner kroner ved årlig overskudd over to år. Dersom fellesrådet skulle klare å dekke merforbruket fullt ut selv, uten et ekstra tilskudd vil det medføre betydelig redusert skjøtsel på gravplassene, redusert kontortid/publikumstjenester på kirkekontoret, og betydelig reduksjon i antall gudstjenester.

I budsjettet er det langt inn en årlig økning på 500.000 kroner, slik Lillehammer kirkelig fellesråd har foreslått i sitt budsjett. For 2025 er tilskudd økt med ytterligere 500.000 kroner, 300.000 kroner lavere en foreslått. Lillehammer kirkelig fellesråd må iverksette tiltak for å dekke inn resterende underskudd ved fortsatt å redusere utgifter og øke inntekter, i 2025 og planperioder. Barnehage/SFO Endringsbeskrivelse Økt søskenmoderasjon - 3. barnet gratis

Ramme for ekstraordinært opptak i barnehagen Endringsbeskrivelse Med denne potten skal man kunne ta inn rundt 20 ekstra barn utenfor ordinært opptak. De med lengst ventetid skal prioriteres først. Ordningen med ekstraordinære opptak avsluttes når potten er tom.

Avvikling av ordningen med overgangslærere fra 1.1.2025 Tiltaksbeskrivelse Det er i dag 5 overgangslærere som arbeider i barnehage fra desember til juli og i 1. trinn fra august til november. Konsekvens ansatte og tjenesten:

Overgangslærerne ble ansatt for å redusere ventelista til barnehageplasser i vårhalvåret, i tillegg skulle de arbeide i skole i perioden 1. august til 31. november for å sikre sammenhengen fra barnehage til skole. En fjerning av denne ordningen vil også medføre at de kommunale barnehagene ikke kan ta inn 15 barn fra 1.12 slik de vanligvis gjør når overgangslærerne kommer inn i barnehage fra 1.12 fram til 31.7. Overgangslærerne er fast ansatt i kommunen og må ivaretas ved for eksempel å kunne gå inn i vakante stillinger i kommunen.

Reduksjon av sykefravær - et prosjekt Endringsbeskrivelse Det settes av midler til å redusere, særlig det arbeidsplassrelaterte sykefraværet.

Sentrale inntekter - fra statsbudsjettet med SV Endringsbeskrivelse Grunnbemanning SFO/BHG

Smarte innkjøp - ekstra 0,5% Endringsbeskrivelse Det skal spares 1,5% i snitt på alle innkjøp kommunene gjør - altså 0,5% mer enn i opprinnelig budsjett

Kontrollutvalget Endringsbeskrivelse Økt bevilgning til kontrollutvalget

Investeringer med endringer

Veglys Tiltaksbeskrivelse Ombygging, rehabilitering og utskifting til energibesparende LED

Veiutbedringer Tiltaksbeskrivelse Utbedring av kommunale veger. Egne prosjekter og i samarbeid med rehabilitering VA anlegg

Ladepunkt el biler Tiltaksbeskrivelse Det er nå vedtatt at alle nye tjenestebiler i offentlig regi skal være ladbare. Dette medfører behov for lademuligheter.

Ny barnehage Tiltaksbeskrivelse Om prosjektet:

Utredninger som pågår i dimensjoneringssaken med bakgrunn i vedtak i kommunestyret mai 2024. Saken legges som et vedlegg til HØP 2025.

Gevinster:

En ny barnehage vil oppfylle gjeldende krav til funksjonalitet, egnethet og andre viktige forhold som universell utforming. Dette gir gode arbeidsforhold for ansatte og gode vilkår for læring og trivsel for barna. En ny stor barnehage vil ha fordeler i forhold til attraktivitet både for rekruttering av ansatte og barn, og kunne gi positive ringvirkninger for nærmiljøet.

Konsekvens:

Gamle barnehage med dårlig vedlikehold som ikke oppgraderes kan føre til at barnehager må stenge fordi byggene ikke tilfredsstiller krav fra ulike instanser som miljørettet helsevern, arbeidstilsynet, brannforskriften osv. Det er kostbart å vedlikeholde bygg som har stått lenge uten at de har blitt oppgradert.

Andre kommentarer:

Dimensjoneringssaken er fortsatt under behandling og det er ikke vedtatt hva som skal skje med dagens barnehager.

Smarte inntektsgivende ladere Endringsbeskrivelse Eldre offentlige ladepunkter oppgraderes/byttes ut slik at laderne kan integreres i eksisterende EasyPark-system som åpner for ladeinntekter utover P-tidene. Det opprettes flere nye ladepunkter innenfor rammen.

Avsetning oppgradering stier og løyper i 2026 Endringsbeskrivelse Mange av kommunens stier og løyper har etter flere flommer og stormer fått større og mindre skader, noe er reparert, andre er ikke det, eller det er gjort mindre utbedringer. For å bygge opp under et ønske om en aktiv befolkning og legge til rette for fysisk aktivitet må tur og løypenett settes i stand og flomsikres. Kommunedirektøren bes legge frem en sak med detaljering av tiltaket og finansiering innen kommunestyremøte august 2025. Det søkes ekstern medfinansiering, blant annet fra ulike stiftelser, slik som Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen og Olav Thon stiftelsen. Avsetningen brukes til kommunens egenandel i prosjektet.

Mesnaelva og Badedammen.

Endringsbeskrivelse For å gjøre Mesnaelva mer tilgjengelig for flere oppgraderes stien langs Mesnaelva fra Mjøsa til Kroken, inkludert en oppgradering av Badedammen. Badedammen oppgraderes med blant annet slik som sandvolley/sandhåndballbaner, disc-golf, tuftepark og paddel tennis. Kommunedirektøren bes legge frem en sak med detaljering av tiltaket og finansiering innen kommunestyremøte august 2025. Det søkes ekstern medfinansiering, blant annet fra ulike stiftelser, slik som Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen og Olav Thon stiftelsen. Avsetningen brukes til kommunens egenandel i prosjektet.

Verbalforslag

Kirkelig fellesråd "Kommunestyret ber kommunedirektør og leder for Kirkelig fellesråd legge fram for formannskapet en detaljert gjennomgang av Kirkelig fellesråds økonomiske disponeringer de to siste årene, og plan for hvordan driftsnivået skal komme i samsvar med driftstilskuddet som gis fra Lillehammer kommune. Slikt framlegg skal være gitt innen utgangen av 1.halvår 2025". Marius Sunde (MDG) fremmet følgende forslag: Vaksiner til VGS elever. GS elever bosatt i Lillehammer kommune skal tilbys gratis vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse. Kommunedirektøren fremmer egen sak om inndekning til dette i første formannskapsmøte etter nyttår. (160.000,-).

Anne Lise Fredlund (SV) fremmet følgende verbalforslag - tillegg: Oslo bolig Kommunestyret har merket seg konseptet Oslobolig som skal hjelpe folk med «vanlige lønninger» inn på boligmarkedet. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å legge fram en sak som konkretiserer et konsept etter samme modell som Oslobolig som også er tilpasset lokale forhold i Lillehammer kommune. Saken skal fremmes i løpet av 2025.

Eva Marie Meling Mathisen (R) fremmet følgende verbalforslag - Kirkelig fellesråd på vegne av Rødt og SV. Kommunestyret ber kommunedirektør og leder for Kirkelig fellesråd legge fram for formannskapet en detaljert gjennomgang av Kirkelig fellesråds økonomiske disponeringer de to siste årene, og plan for hvordan driftsnivået skal komme i samsvar med driftstilskuddet som gis fra Lillehammer kommune. Slik framlegg skal være gitt innen utgangen av 1. halvår 2025.

Eva Marie Meling Mathisen (R) fremmet følgende verbalforslag – Politikergodtgjøring på vegne av Rødt og SV. Kommunestyret ser at utgifter til politisk aktivitet har økt det siste året, tross i reduksjon av antall kommunestyrerepresentanter. Kommunestyret mener at også vi politikere må være med på å vise moderasjon, på lik linje med alle andre budsjettområder i kommunen. Vi er ikke i en særstilling. Kommunestyret ber derfor kommunedirektøren om en gjennomgang som forklarer de økte utgiftene, og ulike alternativer for hvordan utgiftene kan reduseres på kort eller lang sikt. Gjennomgangen skal legges fram for kommunestyret innen første halvdel av året.

Eva Marie Meling Mathisen (R) fremmet følgende verbalforslag – Fattigdoms-bekjempelse 10,6 prosent av norske barn vokser opp i familier med lavinntekt. Dette skjer også i Lillehammer. Lavinntekt er definert at en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene (Bufdir og SSB). Kommunestyret ber kommunedirektøren legge fram ei sak som belyser utfordringene for barn i såkalte «vedvarende lavinntektsfamilier». Saka skal sette fokus på konsekvensene av å vokse opp i fattigdom og hva som kan være årsakene til situasjonen. Det skal i saka legges fram alternative tiltakspakker for å bekjempe barnefattigdom, og hvordan Lillehammer kommune kan hjelpe barn og familier ut av fattigdom. Saken må også behandles av råd og relevante utvalg.

Eva Marie Meling Mathisen (R) fremmet følgende verbalforslag - Boplikt i sentrum Kommunedelplan for Lillehammer by (Byplanen) 2020-2023 (2030) som ble vedtatt 26. mars 2020 inneholdt følgende punkt i handlingsprogrammet: «(Det skal gjennomføres en) vurdering av boplikt innenfor Byplanen: Juridiske, økonomiske og administrative konsekvenser av en slik ordning.» Vi kan ikke se at dette er gjort, og vil igjen be kommunedirektøren om at det gjøres i løpet 1. halvår av 2025. Saken må også inneholde en oversikt over antallet fritidsboliger i Lillehammer sentrum (såkalt «Hytte i byen») og antall boliger som benyttes til Airbnb eller liknende utleie. Temaet har igjen blitt svært aktuelt både med tanke på det høye prisnivået på boliger i Lillehammer (jamfør sak behandlet om prøveprosjekt med startlån til førstegangsetablerere), og i diskusjonen om såkalt «turistskatt», foreslått som skatt på overnatting.

Eva Marie Meling Mathisen (R) fremmet følgende verbalforslag - Kommuneopprør om kommuneøkonomien, på vegne av Rødt og SV Lederen i KS uttaler at den økonomiske situasjonen i kommune-Norge ikke har vært verre siden 1987 og at tre av fire kommuner vil gå med underskudd i 2024. Den nåværende krisen i kommuneøkonomien skyldes flere sammenfallende faktorer: 1. Utilstrekkelige statlige overføringer:

Kommunene mottar for små økonomiske overføringer fra staten. Dette fører til underskudd og kutt i velferdstjenester. Det må vedtas en krisepakke til kommunene, både med kortsiktige krisetiltak og tiltak som kan bedre økonomien på sikt. 2. Økte utgifter uten tilsvarende inntektsøkning:

Kommunene står overfor økte kostnader, blant annet på grunn av høyere renter, inflasjon og stadig nye pålegg fra staten uten tilstrekkelig økonomisk dekning. Inntektene har dermed ikke holdt følge med utgiftene. Dette skaper økonomisk ubalanse og tvinger kommunene til å kutte i tjenester. 3. Staten tjener på kommunenes problemer: Den statseide Kommunalbanken, som kommunenes største kreditor, tjener på kommunenes økonomiske utfordringer gjennom høye renter og påfølgende høyt utbytte. Kommune-Norge må tilbys lavere renter. Lillehammer kommunestyre pålegger ordfører og kommunedirektør aktivt å støtte, eventuelt ta initiativet til, arbeidet med å organisere kommune-Norge for å styrke kommunal økonomi og det norske velferdssamfunnet.

Eva Marie Meling Mathisen (R) fremmet følgende verbalforslag - Øremerkete midler på vegne av Rødt og SV. Midlene som er bevilget i Statsbudsjettet til økt grunnbemanning i barnehage og SFO er ikke øremerket. Kommunestyret mener at disse midlene ikke skal gå inn i generell drift, men brukes til det tiltenkte formålet. Kommunestyret ber kommunedirektøren påse at bevilgning gjennom statsbudsjettet til økt grunnbemanning i barnehage og SFO brukes slik Stortinget har forutsatt. Merethe Kjellberg (AP) fremmet følgende verbalforslag - Omsorgsboliger Det vises til avsetning under selvfinansierende investeringer til omsorgsboliger på kroner 250 millioner i 2025. Kommunestyre viser til at det skal fremmes egen politisk sak for beslutning. I denne saken forventer vi at blant annet følgende svares opp: Behov for omsorgsboliger basert på dimensjoneringssaken (sak 40/24), oppføling av bolighandlingsplanen (sak 72/24), og hvordan dette kan løses enten i egen regi eller i samarbeid med andre. Hvordan Lov om offentlig anskaffelser, herunder også aktuelle forskrifter, vil komme til anvendelse, samt kommunens innkjøpsreglement. Det vises også til dom i Oslo Tingrett av 13.12.23 i sak mellom Oslo kommune og Norlandia/Stendi. Gjennomgang av husbankens tilskuddsordninger og hvordan kommunen kan benytte seg av disse skal være en del av saken. Kommunestyret vil påpeke at omsorgsboliger bør lokaliseres ulike steder i kommunen og minner om at det igjennom Kommuneplanens arealdel er en forventing om at det lokaliseres omsorgsboliger til Jørstadmoen bydelssenter. Man vil også peke på mulighetene kommunen har med tomten i Storgata 173-177 (Tannklinikken). Mulig lokalisering av omsorgsboliger skal også inngå i saken.

Merethe Kjellberg (AP) fremmet følgende verbalforslag- Kommunale utleieboliger Kommunedirektøren bes om å legge frem en sak i løpet av 2025 om utbygging av kommunale utleieboliger på tomten til tidligere Ekrom skole. Husbankens låneordning for låneordning for utleieboliger tas i bruk. Boligene kan overdras Lillehammer kommunale boligstiftelse etter ferdigstillelse. Det vies til kommunestyresak 72/24 «Oppfølging av helhetlig boligpolitisk plan for lillehammer kommune 2021-2030», der kommunestyre vedtok at Lillehammer kommunale boligstiftelse skulle trekkes mer aktivt inn i arbeidet med oppfølging av planen.

Merethe Kjellberg (AP) fremmet følgende verbalforslag- Stampa Kommunedirektøren bes nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe, med interessenter rundt Stampesletta Idrettspark, slik som Lillehammer idrettsforening, Lillehammer fotballklubb, Lillehammer Cykleklubb, Lillehammer Olympiapark AS (listen er ikke uttømmende), med det formål å legge frem en utviklingsplan for Stampesletta Idrettspark, med forslag til oppgradering/utbygging og finansieringsplan. Utviklingsplanen legges frem til politisk behandling innen utgangen av 2025.

Marius Sunde (MDG)- fremmet følgende verbalforslag – Klimasats runde 1 I forslag til statsbudsjett ble det satt av 8,1 millioner kroner til Klimasats-ordningen for 2025. I søknadsrunden med frist 15. januar, tildeler miljødirektoratet kun disse pengene. Det kan i første omgang søkes om ett prosjekt på maks 2 millioner. Søknadsfrist er 15.01.25 I første runde foreslår Kommunestyret at det søkes om klimasatsmidler til et forprosjekt som skal kartlegge klimavennlige løsninger i forbindelse med planleggingen av nytt helsehus i Lillehammer kommune. Kommunedirektøren gis fullmakt til å fastsette søknadsbeløp i tråd med tilgjengelige planressurser for egeninnsats.

Marius Sunde (MDG)- fremmet følgende verbalforslag – Klimasats ekstra runder i 2025 I budsjettforhandlingene er det forhandlet inn 100 millioner kroner til Klimasats-ordningen. Avhengig av Stortingets budsjettvedtak vil det derfor komme flere utlysninger av Klimasats-midler i 2025. Da kan det også bli endringer i hva slags tiltak som kan få støtte. Kommunestyret foreslår følgende tiltak for søknad om klimasatsmidler i ekstra utlysninger utover i 2025: Styrke kompetanse for å stille miljøkrav --mulig prosjektstilling klima og miljørådgiver-- Lillehammer kommune skal styrke både kompetanse- og faktagrunnlag for å stille miljøkrav i kommunenes anskaffelser, slik at krav og oppfølging gir best mulig klimaeffekt. I tillegg skal kommunene systematisere arbeidet med klima og miljø i anskaffelser, med etablering av rutiner og prosedyrer for konkurransegjennomføring og avtaleoppfølging. Prosjektet skal berede grunnen for at alle de 12 kommunene i Gudbrandsdalen 2030-planen kan slutte seg til de kommende årene. Ombruk av byggematerialer Lillehammer kommune skal i egenregi og sammen med andre utbyggere utnytte ombruksmaterialer ifm med nye bygge- og rivningsprosjekter. Eksempler på dette er teglsteinene i C-blokka ved helsehuset og steinstrukturen ved skysstasjonen. Kommunedirektøren kommer tilbake med sak om klimasatssøknad om/når dette blir aktuelt. Søknad om klimasatsmidler til utslippsfri byggeplass Eksempel på dette er Biri omsorgssenter i regi av Gjøvik kommune. Klimasatstiltak skal forankres politisk før eventuell søknad sendes inn.

Marius Sunde (MDG)- fremmet følgende verbalforslag – Arealdataverktøyet (ADV) ADV er utvikla i samarbeid mellom blant annet Kommunal- og distriktsdepartementet, KS og Miljødirektoratet, for bedre transportmodeller i byområder, og for å tallfeste effekten av arealbruk. ADV brukes sammen med regional transportmodell (RTM) for beregning av tiltak i vegnettet og kollektivtransporttilbud som påvirker trafikkmengde og reisemiddelfordeling. Arealdataverktøyet sammenstiller, behandler og leverer data om eksisterende og framtidig arealbruk og parkering som kan brukes til å lage referanser- og tiltaksbaner. ADV leverer data til regional transportmodell (RTM) og resultatet vises i ADV i form av dashboard og kartvisualisering. Innføringen av ADV i Lillehammer kommune kan bety store innsparinger i konsulentinnleie i arbeidene med arealplan, mobilitetsplan, parkeringsstrategi og detaljreguleringer. Kommunestyret ber om en orienteringssak om ADV som viser muligheten for samarbeid mellom sentrale aktører og Lillehammer kommune for å planlegge fremtidig infrastruktur og arealbruk.

Marius Sunde (MDG)- fremmet følgende verbalforslag - Smarte selvfinansierende elbilladere Kommunestyret ber kommunedirektøren om å søke samarbeid med aktuelle aktører for å utvide ladetilbudet for privatbiler i by og grend. Lading mot betaling bør i utgangspunktet være tilgjengelig hele døgnet, 7 dager i uken. Parkeringsavgift innenfor gjeldende forskrift skal komme i tillegg til ladeavgift. Kommunedirektøren fremmer i løpet av 2025 en sak om selvfinansierende, døgnåpen ladeinfrastruktur for privatbiler i Lillehammer kommune.

Marianne Gunnerud (H) ba om gruppemøte etter alle avholdte gruppeinnlegg. Pause/gruppemøter kl. 14:00-14:15.

Voteringspunkt Formannskapets forslag punkt 2 tillegg/endringer - Budsjett AP - SV - MdG - Rødt Ved alternativ votering mellom formannskapets forslag til vedtak punkt 2 tillegg/endringer og Merethe Kjellbergs (AP), opposisjonens Budsjett AP - SV - MdG - Rødt, ble formannskapets forslag vedtatt med 19 mot 18 stemmer:

• Formannskapets forslag punkt 2 tillegg/endringer: 19 stemmer, 2FrP (Astrid Gaassand, Hans Petter Bjørge), 10H (Anette Audenhus Røsjorde, Berit Gallefoss Denstad, Freddy Jensen, Halvor Møllerløkken, Hans Olav Sundfør, Håkon Erdal, Marianne Gunnerud, Mats Ellingsen, Per Arne Slapø, Tone Kolaas), 1INP (Arnt Orskaug), 1KrF (Jytte Sonne), 2PP (Asbjørn Ole Mythen, Mona Bergh Brustad), 2SP (Ingerid Lyngnes, Jon Grunde Roland), 1V (Terje Kongsrud) Overstyrte stemmer

• Tone Kolaas H, (FOR), av Hans Olav Sundfør (representanten mangler tilgang til Digdem)

• Budsjett AP - SV - MdG - Rødt: 18 stemmer, 11AP (Anders Brabrand, Christian Nilsen, Espen Granli, Jørund Hassel, Knut Arne Vassdokken, Knut Birger Bakken, Mahamoud Ibrahim Mohammed, Merethe Kjellberg, Roar Olsen, Sigrid Skjølås, Stein Helge Riise), 2MDG (Hilde Anita Hilmen, Marius Sunde), 2R (Eva Marie Meling Mathisen, Øyvin Aamodt), 3SV (Anne Lise Fredlund, Kaia Bergslien Paulsen, Øystein Lauen) Voteringspunkt Formannskapets forslag til vedtak punkt 3-19 Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V) Overstyrte stemmer

• Tone Kolaas H (FOR), av Hans Olav Sundfør (representanten mangler tilgang til Digdem)

Voteringspunkt Formannskapets forslag (koalisjonens) verbalpunkt 1-19 - ble votert over enkeltvis:

(punktvis votering via Digdem 1-5 og manuelt fra 6-19)

1. Skoletilbud av høy kvalitet Flertallet voterte for: 35 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, SP, SV, V) og 2 (R) stemte mot

2. Samarbeid med nabokommuner om barnehager Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

3. Havang- lavterskeltilbud innen rus og psykiatri Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

4. Flere praksisplasser i Lillehammer kommune Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

5. Vinterdrift av kunstgressbane Flertallet voterte for: 22 (FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, SP, 1SV (Øystein Lauen), V) og 15 (AP, R, 2SV (Anne Lise Fredlund, Kaia Bergslien Paulsen)) stemte mot

6. Gjennomgang av leieordning for kommunens anlegg Flertallet voterte for: 21 mot 16 stemmer

7. Samarbeid om innovasjon Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

8. Forebyggende tiltak og rehabilitering Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

9. Sykefravær Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

10. Mobilitetsstrategi Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

11. Parkering Flertallet voterte for: 21 mot 16 stemmer.

12. Flomsikring av dyrket mark Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

13. Hundeluftegården Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

14. Næringsvennlig kommune Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

15. Utslippsreduksjon og energiøkonomisering Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

16. Tett dialog mellom administrasjon og fagutvalgene Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

17. Omfordeling av IT-kostnader Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

18. Gevinstrealisering etter digitalisering Enstemmig for 37 (AP, FrP, H, INP, KrF, MDG, PP, R, SP, SV, V)

19. Bruk av konsulenter Flertallet voterte for: 35 (AP, FrP, H, INP, KrF, PP, R, SP, SV, V), mot 2 (MDG) Marianne Gunnerud (H) - Endring av ordlyd i koalisjonens verbalforslag nr. 19- på vegne av FrP, H, INP, KrF, PP, SP, V Vedtatt med overveldende flertall.

Marianne Gunnerud (H) - Endring av ordlyd i koalisjonens verbalforslag om private avløpsanlegg - på vegne av FrP, H, INP, KrF, PP, SP, V Vedtatt med 22 mot 15 stemmer.

Votering andre verbalforslag: (manuell votering) Eva Marie Meling Mathisen (R) verbalforslag - Kirkelig fellesråd på vegne av Rødt og SV Fikk 7 stemmer og falt.

Eva Marie Meling Mathisen (R) verbalforslag – Politikergodtgjøring å vegne av Rødt og SV. Fikk 7 stemmer og falt.

Eva Marie Meling Mathisen (R) verbalforslag- Fattigdomsbekjempelse Fikk 7 stemmer og falt.

Eva Marie Meling Mathisen (R) verbalforslag- Boplikt i Sentrum Fikk 7 stemmer og falt

Eva Marie Meling Mathisen (R) verbalforslag- Kommuneopprør om kommuneøkonomien Fikk 6 stemmer og falt.

Merethe Kjellberg (AP) verbalforslag- Omsorgsboliger Fikk 15 stemmer og falt.

Merethe Kjellberg (AP) verbalforslag- Kommunale utleieboliger Fikk 15 stemmer og falt.

Merethe Kjellberg (AP) verbalforslag- Stampesletta Fikk 14 stemmer og falt. Marius Sunde (MDG)- verbalforslag – Klimasats ekstra runder i 2025 Fikk 18 stemmer og falt.

Marius Sunde (MDG)- verbalforslag – Klimasats 1 Vedtatt med overveldende flertall.

Marius Sunde (MDG)- verbalforslag – Arealdataverktøyet (ADV) Fikk 6 stemmer og falt.

Marius Sunde (MDG)- verbalforslag – Smarte selvfinansierende elbilladere Vedtatt med 19 mot 18 stemmer.

Eva Marie Meling Mathisen (R) verbalforslag - Øremerkete midler på vegne av Rødt og SV Fikk 18 stemmer og falt.

Marius Sunde (MDG) forslag- Vaksiner til VGS elever. (verbalforslag med tallverdier) Vedtatt med 20 mot 17 stemmer.

Anne Lise Fredlund (SV) verbalforslag- tillegg - Oslobolig Vedtatt med 20 mot 17 stemmer.

Votering over samlet helhetlig budsjett:

Til slutt ble det votert samlet over et helhetlig budsjett med formannskapets voteringspunkt 1 med de ovenstående tillegg/endringer og verbalforslag som ble vedtatt med 35 mot 2 stemmer (Rødt)