Grunngitt spørsmål fra Anders Brabrand (Ap)

Grunngitt spørsmål fra Anders Brabrand (Ap) om vegetasjon i hytteområder

På nedre del av Nordseter er det bygget hytter langs langsrennsløypene, både langs løypa ned i Kvanndalen mot Birkebeinerløypa og den vanlige nedfartsløypa ned til Skurva på nedsiden av Grøtåsen. Disse hyttene er bygget for en del år siden. Likevel er det ikke tegn til noen særlig revegetasjon mellom skiløypene og disse hyttene. Det er viktig at trær og annen vegetasjon får vokse opp igjen i disse områdene for å minske den visuelle effekten av hyttebyggingen i disse områdene og for å sikre naturverdiene i området. Hvis store områder rundt hyttene forblir snauehogde vil det forringe naturverdien unødig utover det selve hyttebyggingen allerede har medført. Dette er antagelig enda mer synlig om sommeren. Vedlagt er et bilde fra skiløypa ned til Kvanndalen som illustrasjon. Som bildet viser ville hyttene knapt vært synlige fra skiløypa dersom skogen fikk vokse opp igjen.

Spørsmålet er derfor:

Hvilke regler gjelder for å la vegetasjon/skog vokse opp igjen i disse områdene hvor det er bygd hytter?

Hvordan sikres det at disse reglene etterleves?

Vil ordfører sørge for vegetasjonen/skogen får vokse opp igjen i disse områdene og videre sørge for at dette tema også hensyntas i utarbeidelse av ny områdeplan for Nordseter?

Ordførers svar:

Først vil ordfører takke representanten Brabrand for et tidsaktuelt og godt spørsmål.

Hvis en tar utgangspunkt i det fantastiske skiløypenettet i Lillehammer vil en fra tid til annet se hytter i nærheten av skiløypene. Hva regelverket er for vegetasjon og skog i disse områdene vil variere ut ifra hva som er reguleringsformålet. Det er forskjellige reguleringsformål langs skiløypenettet i Lillehammer. Dersom formålet for det aktuelle området er landbruk, natur og friluftsliv (LNF), og ikke omregulert til annet formål enn landbruk, er det skogloven med underliggende forskrifter som gjelder. I skogloven er det oppgitt bestemmelser for minste lovlige planteantall avhengig av produksjonsevne. Etter hogst har skogeier 3 år til å vise tiltak for å ivareta disse kravene. For området på Nordseter som representanten viser til er minste lovlige planteantall 50 planter pr dekar som vil si ca. 4,5 meters avstand mellom hvert fremtidig tre.

Dersom området er regulert er det planbestemmelsene som sier noe om hvordan vegetasjon og skogbildet skal behandles. Skogloven er satt til side dersom formålet ikke er landbruk. Det kan for eksempel være at området er regulert til LNF, men at formålet er F, friluftsliv. For de områdene på Nordseter som er merket lysegrønt i plankart er det friluftsliv. Og skogloven er ikke gjeldende. Her er det planbestemmelser som er styrende.

Planbestemmelsen for en del av det området representanten beskriver er merket lysegrønt i plankart. Her står det i § 8 i planbestemmelsen for området:

«Uttynning av vegetasjon for å bedre utsikt og solforhold skal skje med minst mulig inngrep. Uttynning og hogst som vesentlig endrer hovedkarakteren til områdets vegetasjon er ikke tillatt».

I de områdene som er regulert gult i plankartet, hyttetomtene, er det egne planbestemmelser om hva som tillates innenfor tomtene. I de eldste planene er det lite konkretisering av hva som er tillatt utover rammer for bebyggelsen. Ordfører velger å sitere fra planbestemmelsene på Lillehammer Sæter 3 som er et av de nyeste områdene som er regulert til fritidsbebyggelse. Her står det i punkt 1.2 Terrengtilpasning:

«Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Eksisterende vegetasjon skal ikke fjernes utover det som er nødvendig for å få ført opp bygninger, opparbeidet adkomstveger, parkeringsplasser, uteområder og etablert løyper/stier. Traseer for vann, avløp og kabler som ikke kan legges langs veger, skal ryddes og planeres på en slik måte at stedegen vegetasjon blir reetablert». For de eldre planene som ikke har en slik detaljeringsgrad med hensyn til inngrep, vil planbestemmelse pkt. 2.2.1.3 i Kommuneplanens arealdel være førende, da denne er av nyere dato enn reguleringsplanene:

«Terreng skal tilpasses omgivelsene og istandsettes med opprinnelig topplag, eller tilsås og beplantes med vekster som naturlig hører til på stedet. Støttemurer skal oppføres i naturstein».

I utkast til planbestemmelser for ny områderegulering på Nordseter er det foreslått en ytterligere forsterkning av planbestemmelser for terrengbehandling, herunder vegetasjon.

I punkt 1.6.1 Terrengbehandling er det punkter fra a) til j). Siden representanten spesifikt har spørsmål om denne planen velger ordfører å sitere fra punkt a) til og med e):

a. All utbygging og tiltak skal tilpasses og ta hensyn til naturlig terreng, vegetasjon og bekker/ flomveier i området.

b. Alle tiltak skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene på natur og omgivelsene forebygges, og blir så små som mulig. Ved hogst skal stubber og røtter ikke fjernes dersom dette ikke er helt nødvendig for å gjennomføre tiltaket.

c. Eksisterende bunnvegetasjon skal ikke fjernes utover det som er nødvendig for å føre opp bygninger, opparbeidet adkomstveger, parkeringsplasser og etablert løyper/ stier.

d. Traséer for vann, avløp og kabler som ikke kan legges langs veger skal ryddes og planeres på en slik måte at stedegen vegetasjon kan bli reetablert.

e. Skjæringer/ fyllinger og sår i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet skal etterbehandles og reetableres med stedegen jord og vegetasjon. Ved beplantning skal stedegen vegetasjon benyttes. Ved større tiltak kan det stilles krav til dokumentasjon for å vise gode løsninger.

Plan og miljøutvalget vedtok 19. mars 2024 (sak 10/2024) å legge områdereguleringsplan for Nordseter ut på 2. gangs høring. Etter gjennomført høring skal saken sluttbehandles i kommunestyret, så her har alle representantene god mulighet for å sørge for at temaet er tilstrekkelig hensyntatt i ny områderegulering.

Hvordan en sikrer at regler etterleves vil også avhenge av hvordan området er regulert. For LNF hvor skogloven gjelder vil det være kontroller ut fra hogst og manglende registrert planting. Dette gjøres 3 år etter hogst og skogeier må begrunne hva som er årsaken til at det ikke er plantet. I tillegg har landbrukskontoret tilfeldig utvalgte områder som kontrolleres og rapporters til Landbruksdirektoratet som fører statistikk for årsaker til ikke plantet areal. I landbrukskontoret sitt område er ca. 5% ikke plantet fordi det er omregulert til hyttefelt.

I regulerte hytteområder er det som nevnt planbestemmelsene som gjelder. Det er tiltakshaver sitt ansvar å følge gjeldende planbestemmelser. Skulle det vise seg at tiltakshaver ikke har fulgt planbestemmelser kan kommunen føre tilsyn. Tiltakshaver kan da få et pålegg om utbedring i henhold til gjeldende lovverk